id
stringlengths 3
11
| nb
stringlengths 130
1.8k
| nn
stringlengths 133
1.8k
|
|---|---|---|
7_1
|
Kvantitativ er et adjektiv som er avledet av substantivet kvantitet, som betyr «mengde». Når du stiller det samme spørsmålet med de samme svaralternativene til mange mennesker, bruker du en kvantitativ metode. Hensikten med å stille akkurat det samme spørsmålet til mange, er å lage statistikk. Statistikken kan si oss noe om generelle tendenser i tiden vi lever i.
Når du har bestemt deg for hva du lurer på, er det neste spørsmålet: Hvordan skal du finne ut av det? I samfunnsvitenskapene finnes utallige metoder for å svare på spørsmål. Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene.
Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene.
Kvantitative metoder egner seg godt til å svare på spørsmål av typen hva og hvor mange. Eksempel: Hvor mange på din skole tar studiespesialisering, og hvor mange har valgt et yrkesfaglig utdanningsprogram? Hvilket yrke er det flest som har lyst til å ha etter videregående? Hvor mange sier at de vil gå videre på en høgskole eller et universitet?
|
Kvantitativ er eit adjektiv som er avleidd av substantivet kvantitet, som tyder «mengde». Når du stiller det same spørsmålet med dei same svaralternativa til mange menneske, bruker du ein kvantitativ metode. Poenget med å stille akkurat det same spørsmålet til mange, er å lage statistikk. Statistikken kan seie oss noko om generelle tendensar i tida vi lever i.
Når du har bestemt deg for kva du lurer på, er det neste spørsmålet: Korleis skal du finne ut av det? I samfunnsvitskapane finst det tallause metodar for å svare på spørsmål. Ulike metodar høver til å svare på ulike typar spørsmål. Her skal vi sjå på nokre av metodane.
Ulike metodar høver til å svare på ulike typar spørsmål. Her skal vi sjå på nokre av metodane.
Kvantitative metodar høver godt til å svare på spørsmål av typen kva og kor mange. Døme: Kor mange på din skule tek studiespesialisering, og kor mange har valt eit yrkesfagleg utdanningsprogram? Kva for eit yrke er det flest som har lyst til å ha etter vidaregåande? Kor mange seier at dei vil gå vidare på ein høgskule eller eit universitet?
|
20_2
|
Den styreformen vi har i Norge, kalles demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styres av innbyggerne. Denne styringen skjer først og fremst ved at vi stemmer ved valg, og at vi kommer til orde gjennom offentlig debatt.
Den styreformen vi har i Norge, kalles demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styres av innbyggerne.
Vi har lett for å tro på det selvsagte i at demokrati er den beste måten å styre et land på. Og vi har lett for å tro at når en demokratisk styreform er innført, er den sikret en gang for alle. Historien viser at dette ikke stemmer. Demokratiet må pleies, holdes ved like og utvikles, slik at det tilpasser seg samfunnsendringene. Til dette kreves deltakelse fra mange av innbyggerne, helst alle.
Å delta i demokratiet innebærer ikke bare å avgi stemme ved valg. Like viktig er det å gi uttrykk for meningene sine underveis, å delta der debatten foregår. Det kan du gjøre gjennom både ord og handlinger.
|
Den styreforma vi har i Noreg, blir kalla demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styrast av innbyggjarane. Denne styringa skjer først og fremst ved at vi røystar ved val, og at vi kjem til orde gjennom den offentlege debatten.
Den styreforma vi har i Noreg, blir kalla demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styrast av innbyggjarane.
Vi har lett for å tru på det sjølvsagde i at demokrati er den beste måten å styre eit land på. Og vi har lett for å tru at når ei demokratisk styreform er innført, er ho sikra ein gong for alle. Historia viser at dette ikkje stemmer. Demokratiet må pleiast, haldast ved like og utviklast, slik at det tilpassar seg samfunnsendringane. Til dette krevst det deltaking frå mange av innbyggjarane, helst alle.
Å ta del i demokratiet inneber ikkje berre å røyste ved val. Like viktig er det å gi uttrykk for meiningane sine undervegs, å vere med der debatten går føre seg. Det kan du gjere gjennom både ord og handlingar.
|
26_3
|
Som ungdom med lite arbeidserfaring kan det oppleves som vanskelig å stille krav til arbeidsgiveren når man får en deltids- eller sommerjobb.
Som ungdom med lite arbeidserfaring kan det oppleves som vanskelig å stille krav til arbeidsgiveren når man får en deltids- eller sommerjobb. Det er gjerne mange som er interessert i jobben, og man har lite å slå i bordet med av utdanning og erfaring.
Fagorganisasjonene kjemper for rettighetene til enkelte yrkesgrupper, men hva med ungdom som ikke er ferdig utdannet til noe spesielt yrke? Kan de bli medlemmer?
Skoleelever i videregående skole får tilbud om gratis elevmedlemskap i Landsorganisasjonen i Norge (LO), som er Norges største sammenslutning av fagorganisasjoner. LO mener med andre ord at det er viktig å hjelpe ungdommer som skal ut i arbeidslivet, kanskje for første gang. Du melder deg inn selv på Internett, og LO hjelper deg med å finne fram til riktig LO-forbund. Medlemskapet er gratis.
Om sommeren er antallet unge arbeidstakere spesielt høyt. Det stås på i butikker, kafeer og på hoteller, og de mest populære jobbene skal man være glad for å få. I denne intensive perioden har LO en egen sommerpatrulje som reiser rundt på arbeidsplasser og hjelper ungdommer med kontrakter og arbeidsforhold.
|
Som ungdom med lite arbeidserfaring kan det opplevast vanskeleg å stille krav til arbeidsgivaren når ein får ein deltids- eller sommarjobb.
Som ungdom med lite arbeidserfaring kan det opplevast vanskeleg å stille krav til arbeidsgivaren når ein får ein deltids- eller sommarjobb. Det er gjerne mange som er interesserte i jobben, og ein har lite å slå i bordet med av utdanning og erfaring.
Fagorganisasjonane kjempar for rettane til visse yrkesgrupper, men kva med ungdom som ikkje er ferdig utdanna til noko særskilt yrke? Kan dei bli medlemmer?
Skuleelevar i vidaregåande skule får tilbod om gratis elevmedlemskap i Landsorganisasjonen i Noreg (LO), som er Noregs største samanslutning av fagorganisasjonar. LO meiner med andre ord at det er viktig å hjelpe ungdommar som skal ut i arbeidslivet, kanskje for første gong. Du melder deg inn sjølv på Internett, og LO hjelper deg med å finne fram til riktig LO-forbund. Medlemskapen er gratis.
Om sommaren er talet på unge arbeidstakarar spesielt høgt. Ein treng ekstra hjelp i butikkar, kafear og på hotell, og dei mest populære jobbane skal ein vere glad for å få. I denne intensive perioden har LO ein eigen sommarpatrulje som reiser rundt på arbeidsplassar og hjelper ungdommar med kontraktar og arbeidsforhold.
|
25_4
|
Er du i jobb, er du en arbeidstaker, og da kan det være lurt å bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter som arbeidstaker. Er du medlem i en fagforening, er du det vi kaller fagorganisert.
For mange handler dette først og fremst om lønn, men også i saker som gjelder andre forhold på jobben, kan fagforeninga være til hjelp. Eksempler på slike saker kan være hvis en ansatt står i fare for å miste jobben, eller om det er dårlige arbeidsforhold på arbeidsplassen.
Som arbeidstaker kan du bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter i arbeidslivet.
Flere og flere fagorganiserer seg. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i utgangen av 2018 1 857 787 fagorganiserte her i landet. Det utgjorde en økning på over 26 000 fra året før. De aller fleste i offentlig sektor er fagorganiserte (80 % i 2019), mens det i privat sektor er under halvparten som fagorganiserer seg.
Kommunene og fylkeskommunene, samt et stort antall kommunale foretak, er organisert i KS (tidligere Kommunenes sentralforbund, nå bare KS). I lønnsforhandlinger er det KS som forhandler med de kommune- og fylkesansatte på vegne av kommunene og fylkeskommunene.
Staten er også arbeidsgiver, og deres interesser er organisert gjennom Fornyings- og administrasjonsdepartementet. De forhandler med de statsansattes organisasjoner.
|
Er du i jobb, er du ein arbeidstakar, og då kan det vere lurt å bli medlem i ei fagforeining som skal hjelpe deg å ta vare på rettane dine som arbeidstakar. Er du medlem i ei fagforeining, er du det vi kallar fagorganisert.
For mange handlar dette først og fremst om løn, men også i saker som gjeld andre tilhøve på jobben, kan fagforeininga vere til hjelp. Døme på slike saker kan vere viss ein tilsett står i fare for å miste jobben, eller om det er dårlege arbeidstilhøve på arbeidsplassen.
Som arbeidstakar kan du bli medlem i ei fagforeining som skal hjelpe deg å ta vare på rettane dine som arbeidstakar.
Fleire og fleire fagorganiserer seg. Ifølgje Statistisk sentralbyrå var det ved utgangen av 2018 1 857 787 fagorganiserte her i landet. Det utgjorde ei auke på fleire enn 26 000 frå året før. Dei aller fleste i offentleg sektor er fagorganiserte (80 % i 2019), mens det i privat sektor er under halvparten som fagorganiserer seg.
Kommunane og fylkeskommunane, samt mange kommunale føretak, er organiserte i KS (tidlegare Kommunanes Sentralforbund, no berre KS). I lønsforhandlingar er det KS som forhandlar med dei kommune- og fylkestilsette på vegner av kommunane og fylkeskommunane.
Staten er også arbeidsgivar, og interessene deira er organiserte gjennom Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Dei forhandlar med organisasjonane til dei statstilsette.
|
8_5
|
Vi har allerede nevnt at dersom du vil generalisere, trenger du et veldig stort og tilfeldig utvalg, minst 1000 personer. Hvis du og klassekameratene dine skal lage en undersøkelse, er det urealistisk å spørre så mange. Men det er fortsatt viktig hva slags utvalg dere bruker, for utvalget kommer til å påvirke de resultatene dere får. <br> Uansett hva slags undersøkelse du vil gjøre, trenger du å ta et valg om hvem og hvor mange du skal spørre. Du må altså bestemme deg for et utvalg. <br> Tenk først på hvem dere vil spørre. Dersom dere lager en undersøkelse om utdanningsplaner, er det kanskje lurt å bare spørre i tredje klasse? Dersom dere er interessert i planer for høyere utdanning, er det kanskje mest relevant å spørre dem som går på studiespesialiserende? Slik avgrenser dere hvem som er aktuelle for den problemstillingen dere vil undersøke. <br> Tenk så på hvor mange respondenter dere trenger. Ved spørreundersøkelser er hovedregelen at jo flere, jo bedre. Intervjuer tar lengre tid enn spørreundersøkelser. Da bør dere ha færre respondenter, men samtidig er det ekstra viktig at dere velger dem slik at dere får bredde og dybde i svarene. For eksempel kan det være viktig å få med både gutter og jenter, eller elever som har forskjellige interesser.
|
Vi har alt nemnt at dersom du vil generalisere, treng du eit svært stort og tilfeldig utval, minst 1000 personar. Dersom du og klassekameratane dine skal lage ei undersøking, er det urealistisk å spørje så mange. Men det er framleis viktig kva slags utval de bruker, for utvalet kjem til å påverke dei resultata de får. <br> Same kva slags undersøking du vil gjennomføre, treng du å ta eit val om kven og kor mange du skal spørje. Du må altså bestemme deg for eit utval. <br> Tenk først på kven de vil spørje. Dersom de lagar ei undersøking om utdanningsplanar, er det kanskje lurt å berre spørje i tredje klasse? Dersom de er interesserte i planar for høgre utdanning, er det kanskje mest relevant å spørje dei som går på studiespesialiserande? Slik avgrensar de kven som er aktuelle for den problemstillinga de vil undersøkje. <br> Tenk så på kor mange respondentar de treng. Ved spørjeundersøkingar er hovudregelen at di fleire, di betre. Intervju tek lengre tid enn spørjeundersøkingar. Då bør de ha færre respondentar, men samtidig er det ekstra viktig at de vel dei slik at de får breidde og djupne i svara. Til dømes kan det vere viktig å få med både gutar og jenter, eller elevar som har ulike interesser.
|
13_6
|
Når man skal trekke et utvalg fra en populasjon, må alle innenfor det området som skal undersøkes ha like stor sannsynlighet for å bli trukket i utvalget. Dette er et punkt det svært ofte blir syndet mot, særlig når det gjelder såkalte «innringingsprogrammer» i TV eller radio. Ofte opplever vi at publikum blir oppfordret til å ringe inn og gi uttrykk for sin mening i en sak, og så blir det presentert som «det norske folks oppfatning». Uansett hvor mange som ringer inn, så vil det ikke være korrekt. For det første er det bare de som ser eller hører på programmet som kan ringe inn. Deretter er det stor sannsynlighet for at de som ringer inn har et stort engasjement i saken, mens de ikke er så engasjert lar være å ringe. Slike utvalg er altså ikke representative.
For å sikre anonymitet er det ikke nok at navn eller andre identifikasjonsmuligheter ikke blir skrevet på svaret. Det skal heller ikke samles inn opplysninger som kan føre til at svareren (respondenten) kan identifiseres. Derfor skal man være varsom med å spørre detaljert om sosial status og geografisk plassering. Dersom noen har svart «prest» på yrke, og det er mulig å finne ut hvor vedkommende bor, så er det brudd på kravet om anonymitet.
|
Når ein skal trekkje eit utval frå ein populasjon, må alle innanfor det området som ein skal undersøkje, ha like stort sannsyn for å bli trekte i utvalet. Dette er eit punkt som det svært ofte blir synda mot, særleg når det gjeld såkalla «innringjarprogram» i tv eller radio. Ofte opplever vi at publikum blir oppfordra til å ringje inn og gi uttrykk for meininga si i ei sak, og så blir denne presentert som «oppfatninga til det norske folk». Men uansett kor mange som ringjer inn, så vil det ikkje vere korrekt. For det første er det berre dei som ser eller høyrer på programmet, som kan ringje inn. I tillegg er det stort sannsyn for at dei som ringjer inn, har eit stort engasjement i saka, mens dei som ikkje er så engasjerte, lèt vere å ringje inn. Slike utval er altså ikkje representative.
For å sikre anonymitet er det ikkje nok at namn eller andre identifikasjonsmoglegheiter ikkje blir skrivne på svaret. Ein skal heller ikkje samle inn opplysningar som kan føre til at svararen (respondenten) kan identifiserast. Derfor skal ein vere varsam med å spørje detaljert om sosial status og geografisk plassering. Dersom nokon har svart «prest» på yrke, og det er mogleg å finne ut kor vedkommande bur, så er det brot på kravet om anonymitet.
|
32_7
|
Gjennom omgang med andre mennesker generelt, og i situasjoner der vi blir oppdratt, spesielt, påvirkes vi av andre. Å påvirke vil blant annet si å gi signaler om hvilke normer som anses som gjeldende. Derfor kaller vi dem som påvirker, eller prøver å påvirke, normsendere.
Når vi lever sammen med andre mennesker, blir vi påvirket av dem. Det er ikke mulig å si hvem som påvirker oss mest, siden det er avhengig av om vi snakker om barndom eller ungdom, skole eller arbeidsliv. La oss se litt nærmere på hvem som påvirker oss.
Når vi lever sammen med andre mennesker, blir vi påvirket av dem. Påvirkningen skjer på ulike sosialiseringsarenaer.
Familien skal lære barna grunnleggende normer og verdier – at det er stygt å stjele, lyve og slå, og at det er viktig både å samarbeide med andre og kunne stå på egne bein og hevde sine meninger og synspunkter. I hjemmet får barna opplæring i grunnleggende normer og verdier. Språkinnlæring, å lære et morsmål, er en del av denne prosessen. Dette er primærsosialisering. Den foregår i nære relasjoner og er en personlig sosialisering.
|
Gjennom omgang med andre menneske generelt, og i situasjonar der vi blir oppseda, spesielt, blir vi påverka av andre. Å påverke vil mellom anna seie å gi signal om kva normer som blir rekna for å gjelde. Derfor kallar vi dei som påverkar, eller prøver å påverke, normsendarar.
Når vi lever saman med andre menneske, blir vi påverka av dei. Det er ikkje mogleg å seie kven som påverkar oss mest, sidan det har samanheng med om vi snakkar om barndom eller ungdom, skule eller arbeidsliv. La oss sjå litt nærmare på kven som påverkar oss.
Når vi lever saman med andre menneske, blir vi påverka av dei. Påverknaden skjer på ulike sosialiseringsarenaer.
Familien skal lære barna grunnleggjande normer og verdiar – at det er stygt å stele, ljuge og slå, og at det er viktig både å samarbeide med andre og å kunne stå på eigne bein og hevde eigne meiningar og synspunkt. I heimen får barna opplæring i grunnleggjande normer og verdiar. Språkinnlæring, å lære eit morsmål, er ein del av denne prosessen. Dette er primærsosialisering. Ho går føre seg i nære relasjonar og er ei personleg sosialisering.
|
33_8
|
Som individ inngår vi i mange grupper som har ulike forventninger til oss og ulike normer. På skolen har vi en rolle, mens vi har en annen når vi er hjemme eller på fotballaget. Forventningene endres avhengig av hvilken rolle vi opptrer i. Hver rolle har altså et sett av forventninger knyttet til den.
Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Sosiale roller kan defineres som forventet atferd blant enkeltindividene i ei gruppe.
Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Skuespillerne inntar en rolle og får en posisjon i ei gruppe. På samme måte kan sosiale roller defineres som forventet atferd eller oppførsel blant enkeltindividene i ei gruppe.
Eksempler på ulike roller man kan ha, er:
Og så videre ...
Rollen som sønn er mer uklart definert enn rollen som leder av elevrådet. Som sønn har du en uformell rolle. Selv om foreldre noen ganger mener de vet hvordan rollen skal kles, finnes det ingen skrevne regler eller retningslinjer for hvordan man skal være en sønn. Man kommer ikke bort fra at man også i rollen som sønn har noen forventninger knyttet til seg, men man har også rettigheter.
|
Som individ er vi del av mange grupper som har ulike normer og ventar ulik framferd av oss. På skulen har vi éi rolle, mens vi har ei anna når vi er heime eller på fotballaget. Kva som blir venta av oss, endrar seg etter kva rolle vi opptrer i. Kvar rolle har altså eit sett forventningar knytte til seg.
Når vi snakkar om roller, låner vi eit omgrep frå teaterverda. Sosiale roller definerast som den åtferda ein ventar mellom einskildindivida i ei gruppe.
Når vi snakkar om roller, låner vi eit omgrep frå teaterverda. Skodespelarane går inn i ei rolle og får ein posisjon i ei gruppe. På same måte kan sosiale roller definerast som den åtferda eller oppførsla ein ventar mellom einskildindivida i ei gruppe.
Døme på ulike roller ein kan ha, er:
Og så vidare ...
Rolla som son er meir uklart definert enn rolla som leiar av elevrådet. Som son har du ei uformell rolle. Sjølv om foreldre nokre gonger meiner dei veit korleis rolla skal bli kledd, finst det ingen nedskrivne reglar eller retningslinjer for korleis ein skal vere ein son. Ein kjem ikkje bort frå at ein òg i rolla som son har nokre forventningar knytte til seg, men ein har òg rettar.
|
22_9
|
Arbeidsmiljøloven skal sikre at forholdene på norske arbeidsplasser er gode.
Loven sikrer at arbeidstakerne får pauser i arbeidstiden, avhengig av hvor lang arbeidsdag de har. Det bør herske en god tone på arbeidsplassen. Ingen arbeidstakere skal føle seg mobbet, og de ansatte skal bli hørt og ivaretatt av lederne sine.
Verneombudet er de ansattes talerør overfor arbeidsgiveren, og ombudet velges av de ansatte. Verneombudet har det daglige ansvaret for å passe på at arbeidsplassen oppfyller kravene til de ansattes fysiske sikkerhet og psykososiale miljø. I tillegg kommer ansvaret for at de ansatte har medbestemmelse i saker som angår dem.
I bedrifter med mer enn 50 ansatte er det også et krav at det finnes et arbeidsmiljøutvalg, der både ansatte og ledelsen er representert.
|
Arbeidsmiljølova skal sikre at forholda på norske arbeidsplassar er gode.
Lova sikrar at arbeidstakarane får pausar i arbeidstida, avhengig av kor lang arbeidsdag dei har. Det bør herske ein god tone på arbeidsplassen. Ingen arbeidstakarar skal kjenne seg mobba, og dei tilsette skal bli høyrde og tekne vare på av leiarane sine.
Verneombodet er dei tilsette sitt talerør overfor arbeidsgivaren, og ombodet skal veljast av dei tilsette. Verneombodet har det daglege ansvaret for å passe på at arbeidsplassen oppfyller krava til den fysiske tryggleiken og det psykososiale miljøet til dei tilsette. I tillegg kjem ansvaret for at dei tilsette har medbestemming i saker som vedrører dei.
I bedrifter med meir enn 50 tilsette er det òg eit krav at det finst eit arbeidsmiljøutval, med representantar både frå dei tilsette og frå leiinga.
|
14_10
|
Diskuter krav til anonymitet og hvorvidt spørreundersøkelser er representative.
Denne oppgaven er knyttet til fagstoff om spørreundersøkelser. Her skal dere blant annet diskutere krav til anonymitet og hvorvidt spørreundersøkelser er representative.
Diskuter i klassen: Dersom dere skal gjennomføre en spørreundersøkelse på skolen, hvordan må en slik undersøkelse gjennomføres for å sikre elevenes anonymitet? Hvilke typer spørsmål kan man ikke bruke i en elevundersøkelse på skolen? Finn eksempler på bruk av spørreundersøkelser i media. Diskuter i hvilken grad disse undersøkelsene oppfyller kravet om representativitet. Ta utgangspunkt i en spørreundersøkelse – for eksempel et «Partibarometer» i massemedia. Finn ut hvordan undersøkelsen er gjennomført, og om utvalget er representativt.
|
Diskuter krav til anonymitet og kor vidt spørjeundersøkingar er representative.
Denne oppgåva er knytt til fagstoff om spørjeundersøkingar. Her skal de blant anna diskutere krav til anonymitet og kor vidt spørjeundersøkingar er representative.
Diskuter i klassen: Dersom de skal gjennomføre ei spørjeundersøking på skulen, korleis må de gjennomføre ei slik undersøking for å sikre anonymiteten til elevane? Kva typar spørsmål kan ein ikkje bruke i ei elevundersøking på skulen? Finn eksempel på bruk av spørjeundersøkingar i media. Diskuter i kva grad desse undersøkingane oppfyller kravet om representativitet. Ta utgangspunkt i ei spørjeundersøking – for eksempel eit «Partibarometer» i massemedia. Finn ut korleis undersøkinga er gjennomført, og om utvalet er representativt.
|
19_11
|
Finn fram til et tema som blir diskutert i din kommune akkurat nå, en aktuell sak som mange har meninger om. Følg denne saken og vis hvor og hvordan den blir debattert. Lag en presentasjon der du viser følgende:
Finn fram til et tema som blir diskutert i din kommune akkurat nå, en aktuell sak som mange har meninger om.
PS. Dersom du ikke har anledning til å bruke tid til å følge en slik prosess i nåtid, kan du ta for deg en sak som er ferdig debattert og avgjort, der du nøster tilbake i prosessen. Dette kan du gjøre ved å bla i aviser (papiraviser og nettaviser) og snakke med noen som var involvert i saken.
Finn fire saker i to ulike nettaviser, der mange har deltatt med innlegg i kommentarfeltet. Studer kommentarene og gi en vurdering av dem. Du kan blant annet finne ut om dette:
|
Finn fram til eit tema som blir diskutert i kommunen din akkurat no, ei aktuell sak som mange har meiningar om. Følg denne saka og vis kor og korleis ho blir debattert. Lag ein presentasjon der du viser følgjande:
Finn fram til eit tema som blir diskutert i kommunen din akkurat no, ei aktuell sak som mange har meiningar om.
PS. Dersom du ikkje har høve til å bruke tid til å følgje ein slik prosess i nåtid, kan du ta for deg ei sak som er ferdig debattert og avgjort, der du nøstar tilbake i prosessen. Dette kan du gjere ved å bla i aviser (papiraviser og nettaviser) og snakke med folk som var involverte i saka.
Finn fire saker i to ulike nettaviser, der mange har kome med innlegg i kommentarfeltet. Studer kommentarane og gje ei vurdering av dei. Du kan mellom anna finne ut om dette:
|
41_12
|
Demokrati betyr "folkestyre", og den aller mest demokratiske styringsformen ville være et direkte demokrati der hvert individ fikk være med på å ta alle politiske avgjørelser. Dette lar seg naturligvis ikke gjennomføre i større samfunn. Løsningen blir representativt demokrati, der vi velger politiske representanter som får makt til å ta avgjørelser på våre vegne.
Stortinget, som vårt øverste folkevalgte organ, er den lovgivende makten i Norge. Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever lovene som gjelder i Norge. Det er flere lover som på ulike måter regulerer yrkesutøvelse, der arbeidsmiljøloven er den viktigste.
Spillereglene i arbeidslivet styres av lover som vedtas av Stortinget, og er dermed demokratiets spilleregler.
Det er lovene som fastsetter hvordan landet vårt skal styres, og de forplikter både staten og individene. Men i et demokrati har vi plikter som strekker seg lenger enn til bare å overholde lover og regler. Skal et demokrati fungere, må individene delta i det politiske livet.
Deltakelse i det politiske livet betyr blant annet at vi bruker stemmeretten. Og for å kunne stemme må vi sette oss inn i og ta stilling til en del politiske spørsmål.
|
Demokrati betyr "folkestyre", og den aller mest demokratiske styringsforma ville vere eit direkte demokrati der kvart individ fekk vere med på å ta alle politiske avgjerder. Dette lar seg naturlegvis ikkje gjennomføre i større samfunn. Løysinga blir representativt demokrati, der vi vel politiske representantar som får makt til å ta avgjerder på våre vegner.
Stortinget, som vårt øvste folkevalde organ, er den lovgivande makta i Noreg. Det vil seie at Stortinget vedtek, forandrar og opphevar lovene som gjeld i Noreg. Det er fleire lover som på ulike måtar regulerer yrkesutøving, der arbeidsmiljølova er den viktigaste.
Spelereglane i arbeidslivet blir styrte av lover som blir vedtekne av Stortinget, og er dermed spelereglane i demokratiet.
Det er lovene som fastset korleis landet vårt skal styrast, og dei forpliktar både staten og individa. Men i eit demokrati har vi plikter som strekker seg lenger enn til berre å overhalde lover og reglar. Skal eit demokrati fungere, må individa delta i det politiske livet.
Deltaking i det politiske livet betyr mellom anna at vi bruker stemmeretten. Og for å kunne stemme må vi setje oss inn i og ta stilling til ein del politiske spørsmål.
|
34_13
|
Se videoen og svar på oppgavene under.
Intervju med Kristinn Hegna om sosialisering av ungdom.
Hvorfor kan man hyle seg hes rundt bilen til Justin Bieber, men ikke sammen med mamma og pappa foran TV? Dette er et av spørsmålene som tas opp i denne videoen om sosialisering i ungdomstida.
Lag en topp tre-liste over de viktigste sosialiseringsarenaene i livet ditt akkurat nå.
Hadde du andre arenaer for fem og ti år siden?
Gi eksempler på noe som er greit å gjøre på én arena, men absolutt ikke greit å gjøre på en annen.
Forskeren i videoen, Kristinn Hegna, sier at de kulturelle interessene en har når en er ung, er med på å forme hvem en blir når en blir voksen. Er det noen kulturelle interesser (for eksempel fritidsinteresser, musikksmak, stil eller humor) som du har nå, som du tror vil forme hvem du blir som voksen?
Er det noe i ungdomstida di som du tror du vil se tilbake på om ti år og skamme deg over eller synes er rart?
|
Sjå videoen og svar på oppgåvene under.
Intervju med Kristinn Hegna om sosialisering av ungdom.
Kvifor kan ein hyle seg hås rundt bilen til Justin Bieber, men ikkje saman med mamma og pappa framfor TV? Dette er eit av spørsmåla som blir tekne opp i denne videoen om sosialisering i ungdomstida.
Lag ei topp tre-liste over dei viktigaste sosialiseringsarenaene i livet ditt akkurat no.
Hadde du andre arenaer for fem og ti år sidan?
Gi døme på noko som er greitt å gjere på éin arena, men absolutt ikkje greitt å gjere på ein annan.
Forskaren i videoen, Kristinn Hegna, seier at dei kulturelle interessene ein har når ein er ung, er med på å forme kven ein blir når ein blir vaksen. Er det nokon kulturelle interesser (til dømes fritidsinteresser, musikksmak, stil eller humor) som du har no, som du trur vil forme kven du blir som vaksen?
Er det noko i ungdomstida di som du trur du vil sjå tilbake på om ti år og skamme deg over eller synast er rart?
|
39_14
|
I velferdsstaten Norge spleiser vi på mange goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester.
I velferdsstaten Norge spleiser vi på en rekke goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester. Poenget med denne ordningen er å jevne ut forskjeller i levestandard.
Blir du syk i velferdsstaten Norge, får du sykepenger fra Folketrygden. Slik slipper du å oppleve at du må selge huset eller bilen dersom du er ute av stand til å jobbe i en periode. Trenger du legehjelp, er dette nesten gratis. Det koster staten mange tusen kroner i døgnet hvis du skal fjerne blindtarmen og blir liggende på sykehus, men du betaler ingenting.
Også utdanning er gratis. Fra første klasse på barneskolen til du har fagbrev som snekker eller mastergrad i psykologi – alt er gratis, og i tillegg får du lån og stipend fra Lånekassen som dekker mange av levekostnadene dine mens du studerer.
I tillegg til helse og utdanning, betaler staten for veier, forsvar, politi og rettsvesen. Og fra statsbudsjettet går store summer til å støtte barnehagedrift, medier, kultur, forskning, fritidstilbud, drift av idrettshaller og mange andre tiltak. Dessuten driver staten ordninger for mennesker som ellers kunne ha falt utenfor samfunnet fordi de blir gamle eller mister jobben.
|
I velferdsstaten Noreg spleiser vi på mange gode som alle nyt godt av. Alle betaler skattar og avgifter, og alle får nytte offentlege tenester.
I velferdsstaten Noreg spleiser vi på ei rekkje gode som alle nyt godt av. Alle betaler skattar og avgifter, og alle får nytte offentlege tenester. Poenget med denne ordninga er å jamne ut skilnader i levestandard.
Blir du sjuk i velferdsstaten Noreg, får du sjukepengar frå Folketrygda. Slik slepp du å oppleve at du må selje huset eller bilen dersom du er ute av stand til å jobbe i ein periode. Treng du legehjelp, er dette nesten gratis. Det kostar staten mange tusen kronar i døgnet viss du skal fjerne blindtarmen og blir liggjande på sjukehus, men du betaler ingenting.
Utdanning er òg gratis. Frå første klasse på barneskulen til du har fagbrev som snikkar eller mastergrad i psykologi – alt er gratis, og i tillegg får du lån og stipend frå Lånekassen som dekkjer mange av levekostnadene dine i studietida.
I tillegg til helse og utdanning, betaler staten for vegar, forsvar, politi og rettsvesen. Og frå statsbudsjettet går store summar til å støtte barnehagedrift, media, kultur, forsking, fritidstilbod, drift av idrettshallar og mange andre tiltak. Dessutan driv staten ordningar for menneske som elles kunne ha falle utanfor samfunnet fordi dei blir gamle eller misser jobben.
|
75_15
|
I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015).
Urfolk defineres ofte som «folk som, helt eller delvis, har bevart sin tradisjonelle kultur, verdier og institusjoner, og som levde i et bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller staten ble etablert» (ILO-konvensjon nr. 169).
I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015). Aboriginene i Australia, mayaindianerne i Sør-Amerika, inuittene på Grønland og samene i Norden er alle eksempler på urfolk.
Urfolk har opp gjennom tidene fått lite anerkjennelse. Mange har fått sin selvbestemmelsesrett begrenset av staten de bor i, og flere har opplevd, eller opplever ennå, forfølgelse og overgrep. Men i 1989 fikk verdens urfolksamfunn styrket sine rettigheter, da FN-organisasjonen ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen – International Labour Organization) vedtok nr. 169. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er til nå det eneste forpliktende folkerettslige instrumentet om urfolks rettigheter. Det vil si at alle landene som har (godkjent) denne konvensjonen, er forpliktet til å etterleve den. Konvensjonen tar for eksempel opp retten til tospråklig utdanning, landrettigheter og retten til å delta i beslutningsprosesser.
|
I 90 land verda over lever til saman nærmare 370 millionar menneske som blir rekna som urfolk (2015).
Urfolk blir ofte definerte som «folk som, heilt eller delvis, har bevart den tradisjonelle kulturen og dei tradisjonelle verdiane og institusjonane, og som levde i eit bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller staten blei etablert» (ILO-konvensjon nr. 169).
I 90 land verda over lever til saman nærmare 370 millionar menneske som blir rekna som urfolk (2015). Aboriginane i Australia, mayaindianarane i Sør-Amerika, inuittane på Grønland og samane i Norden er alle døme på urfolk.
Urfolk er opp gjennom tidene blitt lite aksepterte. Mange har fått sjølvråderetten sin avgrensa av staten dei bur i, og fleire har opplevd, eller opplever enno, forfølging og overgrep. Men i 1989 fekk urfolksamfunna styrkt rettane sine, då FN-organisasjonen ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen – International Labour Organization) vedtok nr. 169. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar er til no det einaste forpliktande folkerettslege instrumentet om rettane til urfolk. Det vil seie at alle landa som har (godkjent) denne konvensjonen, er forplikta til å etterleve han. Konvensjonen tek til dømes opp retten til tospråkleg utdanning, landrettar og retten til å ta del i avgjerdsprosessar.
|
52_16
|
Hvem er du egentlig? Er det slik at du er annerledes når du er sammen med venner enn når du er sammen med familien? Fyll ut identitetskartet under. Start i feltet i midten. Skriv tre punkter i hvert av feltene under.<p>Finn ut hvem du er. Fyll ut idenitetskartet.<p>Har du den samme beskrivelsen av deg selv i de ulike feltene?<p>Hvem ønsker jeg å være?<p>Reflekter og diskuter i gruppe:<p>Mener dere at trangen til å "finne seg selv" er aller tydeligst i tenårene?
|
Kven er du eigentleg? Er det slik at du er annleis når du er saman med venner enn når du er saman med familien? Fyll ut identitetskartet under. Start i feltet i midten. Skriv tre punkt i kvart av felta under.<p>Finn ut kven du er. Fyll ut idenitetskartet.<p>Har du den same skildringa av deg sjølv i dei ulike felta?<p>Kven ønskjer eg å vere?<p>Reflekter og diskuter i gruppe:<p>Meiner de at trongen til å "finne seg sjølv" er aller tydelegast i tenåra?
|
48_17
|
Normer som knyttet til kjønn og seksualitet har sterk innvirkning på hvordan mange av oss lever livene våre. Vi har for eksempel en masse regler for hva det vil si å være gutt, og hva det vil si å være jente, og om hvordan man skal se ut og oppføre seg.
Normer regulerer atferden og oppfatningene våre rundt kjønn og seksualitet. Disse normene kan ha innvirkning på hvordan vi lever livene våre.
Vi kan si at det finnes én regelramme for jenter og en annen for gutter. Innenfor gutterammen finnes det mandighet, og innenfor jenterammen finnes det kvinnelighet. De som befinner seg innenfor regelrammen, de som følger reglene, blir sett på som «de normale» i samfunnet. De som bryter med rammene, kan bli sett på som unormale. Den som bryter med reglene, kan få reaksjoner fra andre. For eksempel kan man få høre at man er ei «guttejente» eller en «femigutt». Men er det ikke litt urettferdig?
Kjønnsnormer, som andre normer i samfunnet, endrer seg over tid og fra sted til sted. Kjønnsnormene i Norge gikk gjennom en stor endring i løpet av 1900-tallet. Ved begynnelsen av århundret var det blant annet uhørt at kvinner skulle kunne gå med bukse, og det var bred enighet om at kvinnens plass var i hjemmet. I dag er det vanlig at både kvinner og menn er yrkesaktive, og det er vanlig at menn i like stor grad må ta hånd om husarbeidet og omsorgen for barn.
|
Normer som er knytte til kjønn og seksualitet har sterk innverknad på korleis mange av oss lever liva våre. Vi har til dømes ein masse reglar for kva det vil seie å vere gut, og kva det vil seie å vere jente, og om korleis ein skal sjå ut og oppføre seg.
Normer regulerer åtferda og oppfatningane våre rundt kjønn og seksualitet. Desse normene kan ha innverknad på korleis vi lever liva våre.
Vi kan seie at det finst éi regelramme for jenter og ei anna for gutar. Innanfor guteramma finst det mannlege ideal, og innanfor jenteramma finst det kvinnelege ideal. Dei som held seg innanfor regelramma, dei som følgjer reglane, blir sedde på som «dei normale» i samfunnet. Dei som bryt med rammene, kan bli oppfatta som unormale. Den som bryt med reglane, kan få reaksjonar frå andre. Til dømes kan ein få høyre at ein er ei «gutejente» eller ein «femigut». Men er det ikkje litt urettferdig?
Kjønnsnormer, som andre normer i samfunnet, endrar seg over tid og frå stad til stad. Kjønnsnormene i Noreg gjekk gjennom ei stor endring i løpet av 1900-talet. Ved byrjinga av hundreåret var det blant anna uhøyrd at kvinner skulle kunne gå med bukse, og det var brei semje om at kvinna si plass var i heimen. I dag er det vanleg at både kvinner og menn er yrkesaktive, og det er vanleg at menn i like stor grad må ta hand om husarbeidet og omsorga for barn.
|
70_18
|
Diskriminering er det samme som forskjellsbehandling. Bakgrunnen for at noen blir diskriminert, kan være kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) arbeider for bedre likestilling og for å bekjempe diskriminering. Ombudet kan kontaktes dersom noen mener at de blir diskriminert.
Diskriminering betyr at man behandler noen dårligere enn andre på bakgrunn av for eksempel kjønn, etnisitet, religion eller seksuell legning.
Det er forskjell på direkte og indirekte diskriminering. Direkte diskriminering er det når personer som ellers er like, behandles ulikt. Et eksempel er når en person ikke får en jobb på grunn av hudfargen sin, eller fordi han eller hun er åpent homofil.
Indirekte diskriminering er det når personer med ulike behov og forutsetninger likevel behandles på samme måte som andre, men slik at resultatet av likebehandlingen blir diskriminerende. Det kan for eksempel være snakk om manglende rullestolramper for funksjonshemmede.
|
Diskriminering er det same som forskjellsbehandling. Bakgrunnen for at nokon blir diskriminert, kan vere kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder.
Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) arbeider for meir likestilling og mot diskriminering. Ombodet kan kontaktast dersom nokon meiner at dei blir diskriminerte.
Diskriminering er at ein blir behandla dårligare enn andre på bakgrunn av til dømes kjønn, etnisitet, religion eller seksuell orientering.
Det er forskjell på direkte og indirekte diskriminering. Direkte diskriminering er det når personar som elles er like, blir behandla ulikt. Eit døme er når ein person ikkje får ein jobb på grunn av hudfargen sin, eller fordi han eller ho er open homofil.
Indirekte diskriminering er det når personar med ulike behov og føresetnader likevel blir behandla på same måten som andre, men slik at resultatet av likebehandlinga blir diskriminerande. Det kan til dømes vere snakk om manglande rullestolramper for funksjonshemma.
|
72_19
|
Å si at noen er fordomsfull er en nedlatende kommentar. Men hva er fordommer?
Holdninger ligger til grunn for hva vi tenker og føler, og de får konsekvenser for hvordan vi handler. Å si at noen er «fordomsfull», er en nedlatende kommentar. Men hva vil det egentlig si å ha fordommer?
Fordommer er holdninger eller oppfatninger som ofte er basert på mangelfull eller feil kunnskap. Det vil si at dersom vi er fordomsfulle, har vi negative holdninger til for eksempel ideer, steder eller i verste fall andre personer og menneskegrupper. Da kan fordommene våre føre til at vi diskriminerer andre, fordi vi er negative i utgangspunktet.
Svaret er ikke enkelt. Holdninger og oppfatninger dannes gjennom sosialisering. De skapes ved at vi formes til individer med egne verdier og holdninger. Fordommer er dermed noe som blir overført gjennom sosialisering, altså at forestillinger eller holdninger blir overført mellom mennesker. Det innebærer også at grupper av mennesker kan ha holdninger eller oppfatninger som er fordomsfulle. Noen kan være mer skeptiske til, eller også frykte, andre kulturer eller folkeslag, eller de kan ha fordommer knyttet til kjønn. Det vi kan si, er at mens kritisk sans bygger på kunnskap, bygger fordommer på antakelser.
|
Å seie "fordomsfull" om nokon er ein nedlatande kommentar. Men kva er fordommar?
Haldningar ligg til grunn for kva vi tenkjer og føler, og dei får konsekvensar for korleis vi handlar. Å seie at nokon er «fordomsfull», er ein nedlatande kommentar. Men kva vil det eigentleg seie å ha fordommar?
Fordommar er haldningar eller oppfatningar som ofte er baserte på mangelfull eller feil kunnskap. Det vil seie at dersom vi er fordomsfulle, har vi negative haldningar til dømes til idear, stader eller i verste fall andre personar og menneskegrupper. Då kan fordommane våre føre til at vi diskriminerer andre, fordi vi er negative i utgangspunktet.
Svaret er ikkje enkelt. Haldningar og oppfatningar blir danna gjennom sosialisering. Dei oppstår ved at vi blir forma til individ med eigne verdiar og haldningar. Fordommar er dermed òg noko som blir overført gjennom sosialisering, altså at førestillingar eller haldningar blir overførte mellom menneske. Det inneber òg at grupper av menneske kan ha haldningar eller oppfatningar som er fordomsfulle. Somme kan vere meir skeptiske til, eller også frykte, andre kulturar eller folkeslag, eller dei kan ha fordommar knytte til kjønn. Det vi kan seie, er at mens kritisk sans byggjer på kunnskap, byggjer fordommar på meiningar.
|
80_20
|
Samme dag som det blir holdt stortingsvalg, er det også sametingsvalg. Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen, og dessuten en del spesialområder som samene forvalter på vegne av staten.
Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen.
De er i tillegg engasjert i internasjonale spørsmål om urfolks rettigheter og livsbetingelser. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og møtes fire ganger i året. Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering og står for den daglige virksomheten. Lederen for Sametingsrådet er sametingspresidenten, som blir utpekt av Sametinget. Presidenten velger selv hvem som skal være medlemmer i Sametingsrådet.
Representantene til Sametinget blir valgt fra valgkretser over hele landet. Det skal velges 39 representanter til Sametinget, og valget foregår i en rekke kommuner over hele landet. Det er sju valgkretser. De fleste av disse kretsene ligger i Nord-Norge, og så er det en sørsamisk valgkrets i de sørlige delene av Nordland, i trøndelagsfylkene og i de nordlige delene av Hedmark. Valgkretsen Sør-Norge omfatter resten av fylkene i Norge. Her kan man stemme i kommuner som Lørenskog, Bergen, Drammen og Oslo.
|
Same dagen som det blir halde stortingsval, er det òg sametingsval. Sametinget har eit særleg ansvar for å arbeide med saker som gjeld den samiske delen av befolkninga, og dessutan ein del spesialområde som samane forvaltar på vegner av staten.
Sametinget har eit særleg ansvar for å arbeide med saker som gjeld den samiske delen av befolkninga.
Sametinget i plenum er det øvste organet i Sametinget, som møtest fire gonger i året. Sametingsrådet fungerer som ei regjering for Sametinget og står for den daglege verksemda. Leiaren for Sametingsrådet er sametingspresidenten, som blir utpeikt av Sametinget. Presidenten vel sjølv kven som skal vere medlemmer i Sametingsrådet.
Representantane til Sametinget blir valde frå valkrinsar over heile landet. Det skal veljast 39 representantar til Sametinget, og valet blir gjennomført i ei rekkje kommunar over heile landet. Det er sju valkrinsar. Dei fleste av desse krinsane ligg i Nord-Noreg, og så er det ein sørsamisk valkrins i dei sørlege delane av Nordland, i trøndelagsfylka og i dei nordlege delane av Hedmark. Valkrinsen Sør-Noreg omfattar resten av fylka i Noreg. Her kan ein røyste i kommunar som Lørenskog, Bergen, Drammen og Oslo.
|
104_21
|
Vi undersøker nærmere hvor pengene våre blir av!
Se disse lure tipsene før du svarer på oppgavene under.
Noen ganger føles det som om det er hull i lommeboka. Pengene bare renner ut, og det er vanskelig å gjøre rede for hvor de tok veien. Det er gjerne småkjøpene som har skylden. En flaske brus her og et Flax-lodd der kan lett vippe alle spareplaner over ende.
Hvor mye penger tror du at du bruker i måneden på kafébesøk, kino, brus, godteri eller snus? Sett opp en oversikt over forbruket ditt.
|
Vi undersøkjer nærare kor pengane våre blir av!
Sjå desse lure tipsa før du svarer på oppgåvene under.
Nokre gonger verkar det som det er hol i lommeboka. Pengane berre renn ut, og det er vanskeleg å gjere greie for kvar dei tok vegen. Det er gjerne småkjøpa som har skulda. Ei flaske brus her og eit Flax-lodd der kan lett vippe alle spareplanar over ende.
Kor mykje pengar trur du at du bruker i månaden på kafébesøk, kino, brus, godteri eller snus? Set opp ei oversikt over forbruket ditt.
|
101_22
|
Når vi snakker om din personlige økonomi, handler det om inntekter, utgifter og sparing. Utgiftene dine er de pengene du bruker på alt det du trenger i dagliglivet: Du skal ha et sted å bo, og du skal ha mat og klær. Du trenger også penger til å gjøre ting sammen med venner og til å pleie dine interesser. Noen har dessuten ansvar for andre, enten dyr eller mennesker, og da har de utgifter knyttet til dette i tillegg. Inntektene er de pengene du klarer å få inn i «kassen». Det kan være arbeidsinntekter, lommepenger eller gaver. Sparing er å sette til side penger til det du trenger på lang sikt, for eksempel egen leilighet. Å ha kontroll med egen økonomi innebærer at du får pengene til å strekke til, slik at du kan kjøpe det du har bruk for. Når du skal planlegge økonomien din, kan du stille disse spørsmålene:
Overgangen fra barn til voksen skjer gradvis. Når du har kontroll med egen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig. Hva er det du må ha kontroll med for å kunne kalle deg økonomisk uavhengig?
Overgangen fra barn til voksen skjer gradvis. Når du har kontroll med egen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig.
|
Når vi snakkar om den personlege økonomien din, handlar det om inntekter, utgifter og sparing. Utgiftene dine er dei pengane du bruker på alt det du treng i dagleglivet: Du skal ha ein stad å bu, og du skal ha mat og klede. Du treng òg pengar til å gjere ting saman med venner og til å pleie dine eigne interesser. Somme har dessutan ansvar for andre, anten dyr eller menneske, og då har dei utgifter knytte til dette i tillegg. Inntektene er dei pengane du greier å få inn i «kassa». Det kan vere arbeidsinntekter, lommepengar eller gåver. Sparing er å setje til sides pengar til det du treng på lang sikt, til dømes eigen bustad. Å ha kontroll med eigen økonomi inneber at du får pengane til å strekkje til, slik at du kan kjøpe det du har bruk for. Når du skal planleggje økonomien din, kan du stille desse spørsmåla:
Overgangen frå barn til vaksen skjer gradvis. Når du har kontroll med eigen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig. Men kva er det du må ha kontroll med for å kunne kalle deg økonomisk uavhengig?
Overgangen frå barn til vaksen skjer gradvis. Når du har kontroll med eigen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig.
|
105_23
|
Dersom du velger å spare penger, har du mindre til forbruk i øyeblikket, men til gjengjeld har du mer å rutte med litt lenger fram i tid.
Forbruket ditt er det du kjøper. Dersom du kjøper mye, har du et høyt forbruk. Det krever, logisk nok, høy inntekt. Dersom du velger å spare penger, har du mindre til forbruk i øyeblikket, men til gjengjeld har du mer å rutte med litt lenger fram i tid.
Når du styrer din egen økonomi, må du kunne planlegge på kort og lang sikt. Den vanligste begynnerfeilen er å bruke for mye penger for fort: Den dagen lønningen kommer inn på kontoen, tar du deg en handletur og kjøper det du mener du har bruk for, nå når du endelig har penger. Beregner du feil her, går kassen fort tom, og du er blakk lenge før neste lønningsdag. Så blir løsningen å låne av storesøster eller pappa. Denne typen lånevirksomhet tyder på at du ennå ikke har kontroll med økonomien din. Har du kontroll, klarer du å porsjonere ut utgiftene slik at pengene rekker helt til neste lønning.
|
Dersom du vel å spare pengar, har du mindre til forbruk i augneblinken, men til gjengjeld har du meir å rutte med litt lenger fram i tid.
Forbruket ditt er det du kjøper. Dersom du kjøper mykje, har du eit høgt forbruk. Det krev, logisk nok, høg inntekt. Dersom du vel å spare pengar, har du mindre til forbruk i augneblinken, men til gjengjeld har du meir å rutte med litt lenger fram i tid.
Når du styrer din eigen økonomi, må du kunne planleggje på kort og lang sikt. Den vanlegaste begynnarfeilen er å bruke for mykje pengar for fort: Den dagen lønninga kjem inn på kontoen, tek du deg ein handletur og kjøper det du meiner du har bruk for, no når du endeleg har pengar. Reknar du feil her, går kassa fort tom, og du er blakk lenge før neste lønningsdag. Så blir løysinga å låne av storesyster eller pappa. Denne typen låneverksemd tyder på at du enno ikkje har kontroll med økonomien din. Har du kontroll, greier du å porsjonere ut utgiftene slik at pengane rekk heilt til neste lønning.
|
107_24
|
Når du bruker penger på en vare eller en tjeneste, har både du som kjøper varen, og den som selger varen, rettigheter og plikter.
I det gamle bondesamfunnet produserte folk selv det meste av det de trengte til livets opphold. I dag lever vi i et forbrukersamfunn.
I dag lever vi i et forbrukersamfunn, der familiemedlemmene har mange aktiviteter hver for seg – arbeid, studier, barnehage osv. Foreldrene tjener penger som brukes til å kjøpe de forbruksvarene familien trenger.
Du har sikkert opplevd å kjøpe en vare for så å oppdage at du angrer, at varen ikke har forventet kvalitet, eller at den går i stykker. Som kunde er du beskyttet av tre ulike lover som gjelder kjøp av varer eller tjenester: forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven og angrerettloven. Her skal vi se nærmere på hvordan reglene i disse lovene fungerer for deg som forbruker.
Når du klager på noe du har kjøpt, og som du har oppdaget en feil ved, heter det å reklamere. En hovedregel er at du som forbruker kan klage på et produkt innen to år fra kjøpsdatoen. For varer som er ment å holde over mange år, er fristen fem år. Eksempler på slike varer er fjernsynsapparater, radioer, biler, møbler, vaskemaskiner osv.
|
Når du bruker pengar på ei vare eller ei teneste, har både du som kjøper vara, og den som sel vara, rettar og plikter.
I det gamle bondesamfunnet produserte folk sjølve det meste av det dei trong til livsopphald. I dag lever vi i eit forbrukarsamfunn.
I dag lever vi i eit forbrukarsamfunn, der familiemedlemmene har mange aktivitetar kvar for seg – arbeid, studium, barnehage osv. Foreldra tener pengar som dei bruker til å kjøpe dei forbruksvarene familien treng.
Du har sikkert opplevd å kjøpe ei vare for så å oppdage at du angrar, at vara ikkje har den kvaliteten ein kunne vente, eller at ho går sund. Som kunde er du verna av tre ulike lover som gjeld kjøp av varer eller tenester: forbrukarkjøpslova, kjøpslova og angrerettlova. Her skal vi sjå nærmare på korleis reglane i desse lovene fungerer for deg som forbrukar.
Når du klagar på noko du har kjøpt, og som du har oppdaga ein feil ved, heiter det å reklamere. Ein hovudregel er at du som forbrukar kan klage på eit produkt innan to år frå kjøpsdatoen. For varer som er meint å halde over mange år, er fristen fem år. Døme på slike varer er fjernsynsapparat, radioar, bilar, møblar, vaskemaskinar osv.
|
115_25
|
Det er en utfordring å finne fram til hvilket parti som best ivaretar det du står for. Her er noen tips foran stortingsvalget i 2017.
Det er en utfordring å finne fram til hvilket parti som best ivaretar det du står for. Her er noen tips.
Når du skal velge parti å stemme på, tar du hensyn i to retninger: Du stemmer på det partiet som best ivaretar dine interesser, og som samtidig ivaretar fellesskapets interesser. En velger skal altså ikke bare tenke på seg selv, men også på samfunnet rundt seg og på miljøet.
Når du skal finne ut hva de ulike partiene står for, og hva de mener er viktige saker å arbeide for, er dette informasjon som du finner i partiprogrammene. Men det er ikke gjort i en håndvending å lese disse skikkelig. Her er noen tips om hvordan du på en litt enklere måte kan finne ut hvem du er enig med:
Husk at alle partiene kjører fram "salgbare" saker i valgkampen. De selger "valgflesk" for å få stemmer. Det er ikke nok å sjekke valgflesket når du skal bestemme deg. Du må være kritisk. Når et parti for eksempel vil "fjerne formueskatten" eller "bevilge mer penger til skole", må du stille deg spørsmålet: På bekostning av hva?
|
Det er ei utfordring å finne fram til det partiet som best representerer det du står for. Her er nokre tips fram mot stortingsvalet i 2017.
Det er ei utfordring å finne fram til det partiet som best representerer det du står for. Her er nokre tips.
Når du skal velje parti å røyste på, tek du omsyn i to retningar: Du røystar på det partiet som du meiner best tek hand om både dine eigne interesser, og interessene til fellesskapen. Ein veljar skal altså ikkje berre tenkje på seg sjølv, men også på samfunnet rundt seg og på miljøet.
Når du skal finne ut kva dei ulike partia står for, og kva dei meiner er viktige saker å arbeide for, er dette informasjon som du finn i partiprogramma. Men det er ikkje gjort i ei handvending å lese desse skikkeleg. Her er nokre tips om korleis du på ein litt enklare måte kan finne ut kven du er samd med:
Husk at alle partia køyrer fram "lettseljelege" saker i valkampen. Dei sel "valflesk" for å få røyster. Det er ikkje nok å sjekke valflesket når du skal bestemme deg. Du må vere kritisk. Når eit parti til dømes vil "fjerne formuesskatten" eller "overføre meir pengar til skole", må du stille deg spørsmålet: "På kostnad av kva?"
|
112_26
|
Spørsmål til refleksjon om kredittkjøp og forbrukerrettigheter.
Diskuter med en klassekamerat eller to om hvordan du kan unngå kredittkjøp. Finnes det alternativ løsninger for deg som kunde?
Vi ser at det er store endringer i folks handlevaner. Mer og mer blir kjøpt og solgt på internett, også dagligvarer og ferskvarer som vi trenger jevnlig.
|
Spørsmål til refleksjon om kredittkjøp og forbrukarrettar.
Diskuter med ein klassekamerat eller to korleis du kan unngå kredittkjøp. Finst det alternative løysingar for deg som kunde?
Vi ser at det er store endringar i folk sine handlevanar. Meir og meir blir kjøpt og selt på internett, også daglegvarer og ferskvarer som vi treng jamleg.
|
117_27
|
Kommer du til å bruke stemmeretten din når du blir 18 år? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene.
Vi har et . Det vil si at vi velger representanter som styrer på vegne av oss. Annethvert år har du mulighet til å bruke stemmeretten din. Det er stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg og sametingsvalg hvert fjerde år.
Kommer du til å bruke stemmeretten din? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene.
For å stemme må du fylle 18 år i løpet av valgåret og stå i manntallet. Ved stortingsvalg må du være norsk statsborger. Ved kommune- og fylkestingsvalg kan nordiske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av året, og som har vært registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge senest 30. juni samme år, stemme.
Innvandrere fra land utenfor Norden, og som har bodd i Norge i tre år sammenhengende, kan også stemme, selv om de ikke er norske statsborgere.
1814: begrenset stemmerett for menn over 25 år
1898: allmenn stemmerett for menn
1907: begrenset stemmerett for kvinner fra borgerskapet
1910: allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg
1913: allmenn stemmerett for kvinner ved alle valg
1920: stemmerettsalderen satt ned til 23 år
1946: stemmerettsalderen satt ned til 21 år
|
Kjem du til å bruke røysteretten din når du blir 18 år? Retten til å røyste er ulik i dei forskjellige vala, og han har endra seg mykje dei siste 120 åra.
Vi har eit . Det vil seie at vi vel representantar som styrer på vegner av oss. Annakvart år har du høve til å bruke røysteretten din. Det er stortingsval, kommune- og fylkestingsval og sametingsval kvart fjerde år.
Kjem du til å bruke røysteretten din? Retten til å røyste er ulik i dei forskjellige vala, og han har endra seg mykje dei siste 120 åra.
For å røyste må du fylle 18 år i løpet av valåret og stå i manntalet. Ved stortingsval må du vere norsk statsborgar. Ved kommune- og fylkestingsval kan nordiske statsborgarar som har fylt 18 år innan utgangen av året, og som er registrert i folkeregisteret som busett i Noreg seinast 30. juni samme år, stemme.
Innvandrarar frå land utanfor Norden, og som har budd i Noreg samanhengande i tre år, kan også stemme, sjølv om dei ikkje er norske statsborgarar.
1814: avgrensa røysterett for menn over 25 år
1898: allmenn røysterett for menn
1907: avgrensa røysterett for kvinner frå borgarskapet
1910: allmenn røysterett for kvinner ved kommuneval
1913: allmenn røysterett for kvinner ved alle val
1920: røysterettsalderen sett ned til 23 år
1946: røysterettsalderen sett ned til 21 år
|
118_28
|
Denne videoen fra Stortinget forklarer i korte trekk hvordan valgordningen i Norge fungerer.
I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finner vi i valgordningen.
I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget?
I Norge har vi stortingsvalg hvert fjerde år. Alle norske statsborgere som er over 18 år eller som fyller 18 år i valgåret, kan stemme. Når vi avgir stemme, kan vi forhåndsstemme eller møte opp i valglokalet på valgdagen. Selve stemmegivningen skjer ved at en plukker ut lista til det partiet en vil stemme på og legger den i en valgurne. På listene står navn på personer som er partiets kandidater til å komme på Stortinget. Personene øverst på lista har størst sannsynlighet for å komme på Stortinget og bli stortingsmandater for sitt parti og sitt distrikt.
Stortinget skal gjenspeile folkets vilje. Men som i mange andre demokratier har vi heller ikke i Norge hatt en valgordning som er matematisk rettferdig. Siden 1814 er valgordningen blitt endret mange ganger. Den er blitt til som et resultat av en politisk dragkamp, men den har også forsøkt å ivareta flere overordnede hensyn.
Direkte valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til et partis valgliste.
|
Denne videoen frå Stortinget forklarer i korte trekk korleis valordninga i Noreg fungerer.
I eit demokrati krevst det at kvar borgar har ei stemme. Men veg kvar stemme likt ved valet til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finn vi i valordninga.
I eit demokrati krevst det at kvar borgar har ei stemme. Men veg kvar stemme likt ved valet til Stortinget?
I Noreg har vi stortingsval kvart fjerde år. Alle norske statsborgarar som er over 18 år eller som fyller 18 år i valåret, kan stemme. Når vi stemmer, kan vi førehandsstemme eller møte opp i vallokalet på valdagen. Sjølve stemmegivinga skjer ved at ein plukkar ut lista til det partiet ein vil stemme på og legg henne i ei valurne. På listene står namn på personar som er kandidatane til partiet til å komme på Stortinget. Personane øvst på lista har størst sannsyn for å komme på Stortinget og bli stortingsmandat for partiet sitt og distriktet sitt.
Stortinget skal spegle folkeviljen. Men som i mange andre demokrati har vi heller ikkje i Noreg hatt ei valordning som er matematisk rettferdig. Sidan 1814 har valordninga vorte endra mange gonger. Ho har vorte til som eit resultat av ein politisk dragkamp, men ho har òg prøvd å vareta fleire overordna omsyn.
Direkte val inneber at veljarane stemmer direkte på representantar for valdistriktet ved å gi stemma si til vallista til eit parti.
|
122_29
|
Stortinget vedtar regler og retningslinjer for statens drift . Det behandler også planene for driften.
Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ.
Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ. Det er det fremste uttrykket for det norske representative demokratiet. Her kan alle norske borgere over 18 år utøve sin innflytelse ved å bestemme sammensetningen gjennom valgkanalen.
Stortinget har 169 representanter. Disse er valgt for fire år. Det første representantene gjør når de samles etter stortingsvalget, er blant annet å velge stortingspresidenten. Stortingspresidenten leder virksomheten og diskusjonene i Stortinget.
Saksforberedelsene i Stortinget foregår i . Alle de 169 representantene sitter i en av 12 fagkomiteer. Partifordelingen innenfor hver fagkomite er mest mulig lik partifordelingen i et samlet storting. Derfor er det vanligvis slik at Stortingets vedtak i en sak er i tråd med komiteens innstilling. Komiteens medlemmer er som regel også partienes eksperter på komiteens fagområde, og er sentrale i utformingen av partienes holdninger og syn i saker innenfor området.
Selv om det er mye alvor og seriøse diskusjoner på Stortinget, er det også rom for latter og humor. I videoen under kan du se noen eksempler på det.
|
Stortinget vedtek reglar og retningslinjer for statsdrifta . Det behandlar også planane for drifta.
Stortinget er Noregs nasjonalforsamling og det øvste folkevalde organet vårt.
Stortinget er Noregs nasjonalforsamling og det øvste folkevalde organet vårt. Det er det fremste uttrykket for det norske representative demokratiet. Her kan alle norske borgarar over 18 år påverke ved å avgjere samansetnaden gjennom valkanalen.
Stortinget har 169 representantar. Desse er valde for fire år. Det første representantane gjer når dei samlast etter stortingsvalet, er mellom anna å velje stortingspresidenten. Stortingspresidenten leier verksemda og diskusjonane i Stortinget.
Saksførebuingane i Stortinget skjer i . Alle dei 169 representantane sit i ein av 12 fagkomitear. Partifordelinga innanfor kvar fagkomité er mest mogleg lik partifordelinga i eit samla storting. Derfor er det vanlegvis slik at det vedtaket Stortinget gjer i ei sak, er i tråd med innstillinga frå komiteen. Komitémedlemmene er som regel også ekspertane til partia på fagområdet komiteen tek seg av, og er sentrale i utforminga av dei haldningane og syna partiet har i saker innanfor området.
Sjølv om det er mykje alvor og seriøse diskusjonar på Stortinget, er det òg rom for latter og humor. I videoen under kan du sjå nokre døme på det.
|
128_30
|
Politiske skillelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggende motsetninger i samfunnet og blant velgerne. Du synes kanskje det er vanskelig å se forskjell på de politiske partiene – det er du i så fall ikke alene om!
Dersom du leser de ulike partiprogrammene, ser du fort at partiene har ulike svar både på hva som er viktige utfordringer, og på hvordan de skal løses. Du ser også at partiene mener noe om både store og små ting. Men er det noe system bak alle disse enkeltmeningene?
Politiske skillelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggende motsetninger i samfunnet og blant velgerne.
Du kjenner sikkert til begrepene «høyreside» og «venstreside», en inndeling som skiller politikken i to hovedleirer. Men det finnes jo mer enn to politiske partier? Sammenliknet med mange andre land har Norge faktisk ganske mange partier. En måte å forklare dette partimangfoldet på er å se på hvilke andre politiske konfliktlinjer vi har.
Dette er den mest omfattende skillelinjen, for den rommer flere skiller. Til vanlig plasserer vi partier som Fremskrittspartiet og Høyre på høyresiden og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti på venstresiden. Her er i grove trekk de tre viktigste punktene som skiller partiene på venstresiden fra partiene på høyresiden:
|
Politiske skiljelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggjande motsetningar i samfunnet og mellom veljarane. Du synest kanskje at det er vanskeleg å sjå forskjell på dei politiske partia – det er du i så fall ikkje åleine om!
Dersom du les dei ulike partiprogramma, ser du fort at partia har ulike svar både på kva som er viktige utfordringar, og på korleis dei skal løysast. Du ser òg at partia meiner noko om både store og små ting. Men er det noko system bak alle desse enkeltmeiningane?
Politiske skiljelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggjande motsetningar i samfunnet og mellom veljarane.
Du kjenner sikkert til omgrepa «høgreside» og «venstreside», ei inndeling som skil politikken i to hovudleirar. Men det finst då meir enn to politiske parti? Samanlikna med mange andre land har Noreg faktisk ganske mange parti. Ein måte å forklare dette partimangfaldet på er å sjå på kva for andre politiske konfliktlinjer vi har.
Dette er den mest omfattande skiljelinja, for ho rommar fleire skilje. Til vanleg plasserer vi parti som Framstegspartiet og Høgre på høgresida og Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti på venstresida. Her er i grove trekk dei tre viktigaste punkta som skil partia på venstresida frå partia på høgresida:
|
131_31
|
Det er vi som bor i landet, som skaper politikk gjennom det engasjementet vi viser. Vi har flere kanaler for slik politisk innflytelse:<p>Mange av dere er sikkert medlem av en eller annen organisasjon. Mange organisasjoner jobber for bestemte saker. Elevorganisasjonen jobber for elevenes interesser, blant annet lærlingplasser. Nå du er medlem av en organisasjon kan du bruke organisasjonskanalen .<p>Å få lokalavisa til å skrive om saken du er engasjert i, vil ofte vinne fram. Du kan også skrive leserinnlegg og bruke Internett til dette.
|
Det er vi som bur i landet, som skaper politikk gjennom det engasjementet vi viser. Vi har fleire kanalar for slik politisk innverknad:<p>Mange av dykk er sikkert medlemmer av ein eller annan organisasjon. Mange organisasjonar arbeider for bestemte saker. Elevorganisasjonen arbeider for eleveane sine interesser, mellom anna for fleire lærlingplassar.<p>Å få lokalavisa til å skrive om ei sak du er engasjert i, kan vere ein måte å påverke på. Du kan òg skrive lesarinnlegg og bruke internett.
|
134_32
|
Vi har to hovedtyper av organisasjoner. Den ene er interesseorganisasjoner. Det er er organisasjoner som ivaretar medlemmenes materielle eller økonomiske interesser. De viktigste her er arbeidstagerorganisasjonen Landsorganisasjonen i Norge (LO) med over 900 000 medlemmer og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som representerer bedriftene i det private næringslivet. Elevorganisasjonen er også en interesseorganisasjon. Arbeidstakerorganisasjonene jobber for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene sine ved å påvirke politikere og staten.
Kanskje er du medlem i en eller annen organisasjon? Hele 80 % av voksne over 16 år er det, og vi har over 2000 landsomfattende organisasjoner i Norge.
Kanskje er du medlem i en eller annen organisasjon? Hele 80 % av voksne over 16 år er det. Men du tenker kanskje ikke på at som medlem kan du få store påvirkningsmuligheter innen det området du er opptatt av?
Den andre hovedtypen er ideelle organisasjoner, som kjemper for ideelle verdier. Det kan for eksempel være en bestemt tro eller bestemte holdninger. Eksempler på slike organisasjoner er miljøvernorganisasjoner som Natur og Ungdom, humanitære organisasjoner som Redd Barna, idrettslag, musikkforeninger og ulike religiøse foreninger.
I tillegg har vi såkalte adhocorganisasjoner. Det er organisasjoner som er dannet som følge av folks engasjement i en spesiell sak over et begrenset tidsrom.
|
Vi har to hovudtypar av organisasjonar. Den eine er interesseorganisasjonar. Det er organisasjonar som tek hand om dei materielle eller økonomiske interessene til medlemmene. Dei viktigaste er arbeidstakarorganisasjonen Landsorganisasjonen i Noreg (LO) med over 900 000 medlemmer og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som representerer bedriftene i det private næringslivet. Elevorganisasjonen er også ein interesseorganisasjon. Arbeidstakarorganisasjonane jobbar for å betre lønns- og arbeidsvilkåra for medlemmene sine ved å påverke politikarane og staten.
Kanskje er du medlem i ein eller annan organisasjon? Heile 80 % av vaksne over 16 år er det, og vi har over 2000 landsomfattande organisasjonar i Noreg.
Kanskje er du medlem i ein eller annan organisasjon? Heile 80 % av vaksne over 16 år er det. Men du tenkjer kanskje ikkje på at som medlem kan du få store påverknadsmoglegheiter innan det området du er oppteken av?
Den andre hovudtypen er ideelle organisasjonar, som kjempar for ideelle verdiar. Det kan til dømes vere ei særskild tru eller bestemte haldningar. Døme på slike organisasjonar er miljøvernorganisasjonar som Natur og Ungdom, humanitære organisasjonar som Redd Barna, idrettslag, musikkforeiningar og ulike religiøse foreiningar.
I tillegg har vi såkalla adhocorganisasjonar. Det er organisasjonar som er danna som følgje av at folk engasjerer seg i ei spesiell sak over eit avgrensa tidsrom.
|
135_33
|
30. november 1978 vedtok Stortinget å bygge ut Alta–Kautokeino-vassdraget. Utbyggingen ville gå ut over reindriftssamenes rettigheter. Dette førte til en av de største sivile ulydighet-aksjonene i moderne tid.<p>Ikke-voldelige aksjoner som åpenbart er i strid med eller på kanten av loven, som gjøres i full offentlighet, og der hver deltager har en personlig moralsk overbevisning om at de handler riktig, kalles . Alta-aksjonen, trafikkblokader, skattestreik og husokkupasjoner er eksempler på slike aksjonsformer.<p>For å få oppmerksomhet om aksjonen må en få hjelp fra massemediene. Mediene spilte en sentral rolle under Alta-aksjonen. Aksjonen var helt avhengig av at radio, aviser og TV brakte budskapet fram til folk. Aksjonen nådde også ut til utlandet, og dette ga et økt trykk på aksjonen.<p>Natur og Ungdom er en miljøvernorganisasjon for ungdom. De har over 6000 medlemmer fordelt på mer enn 100 lokallag over hele landet. Lokallagene i Natur og Ungdom jobber med miljøproblemer der de bor. En viktig strategi for denne organisasjonen er aksjoner. De arrangerer aktivistkurs og har fått utgitt en egen aktivisthåndbok.
|
30. november 1978 vedtok Stortinget å byggje ut Alta–Kautokeino-vassdraget. Utbygginga ville gå utover rettane til reindriftssamane. Dette førte til ein av dei største sivile ulydnad-aksjonane i moderne tid.<p>Ikkje-valdelege aksjonar som openbert er i strid med eller på kanten av lova, som er heilt offentlege, og der kvar deltakar er personleg og moralsk overtydd om at dei handlar rett, blir rekna som . Alta-aksjonen, trafikkblokadar, skattestreik og husokkupasjonar er døme på slike aksjonsformer.<p>For å få merksemd om aksjonen må ein få hjelp frå massemedia. Media spelte ei sentral rolle under Alta-aksjonen. Aksjonen var heilt avhengig av at radio, aviser og TV formidla bodskapen vidare til folk. Aksjonen nådde også ut til utlandet, og dette gav eit auka trykk til aksjonen.<p>Natur og Ungdom er ein miljøvernorganisasjon for ungdom. Dei har over 6000 medlemmer fordelte på meir enn 100 lokallag over heile landet. Lokallaga i Natur og Ungdom jobbar med miljøproblem der dei bur. Ein viktig strategi for denne organisasjonen er aksjonar. Dei arrangerer aktivistkurs og har fått utgitt ei eiga aktivisthandbok.
|
136_34
|
Bare halvparten av dagens førstegangsvelgere bruker stemmeretten sin. Det kan være et tegn på at den politiske interessen er liten blant de unge. Vi ser også at valgdeltakelsen totalt har vært synkende de siste 40 årene. Dette er en tendens som vi finner i de fleste vesteuropeiske land.
Valgdeltakelsen har vært utjevnende over tid. I dag er det ingen forskjell på valgdeltakelsen mellom kvinner og menn, og det er liten forskjell mellom by og land. Men det er en tendens til at de med høy utdanning og høy inntekt har en større valgdeltakelse enn de med mindre utdanning og lavere inntekt.
Men mellom aldersgrupper har det vært lite utjevning. Valgdeltakelsen øker med alderen, og her er det hele 20 til 30 prosentpoengs forskjell mellom førstegangsvelgere og foreldregenerasjonen. Også norske statsborgere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har lav valgdeltakelse, særlig de som har oppholdt seg forholdsvis kort tid i Norge. Ved stortingsvalget i 2013 var valgdeltakelsen deres hele 25 % lavere sammenlignet med befolkningen i alt.
Det kan også være av interesse å se litt nærmere på dem som ikke bruker stemmeretten sin og finne ut hvorfor. Her er noen mulige forklaringer:
|
Berre halvparten av førstegongsveljarane bruker i dag røysteretten sin. Det kan vere eit teikn på at den politiske interessa er lita mellom dei unge. Vi ser også at valdeltakinga totalt har gått gradvis ned dei siste 40 åra. Dette er ein tendens som vi finn i dei fleste vesteuropeiske landa.
Valdeltakinga har vore utjamnande over tid. I dag er det ingen skilnad på valdeltakinga mellom kvinner og menn, og det er liten skilnad mellom by og land. Men det er ein tendens til at dei med høg utdanning og høg inntekt har ei større valdeltaking enn dei med mindre utdanning og lågare inntekt.
Men mellom aldersgrupper har det vore lite utjamning. Valdeltakinga aukar med alderen, og her er det ein skilnad på heile 20 til 30 prosentpoeng mellom førstegongsveljarar og foreldregenerasjonen. Også norske statsborgarar med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn har låg valdeltaking, særleg dei som har opphalde seg etter måten kort tid i Noreg. Ved stortingsvalet i 2013 var valdeltakinga deira heile 25 % lågare samanlikna med befolkninga i alt.
Det kan også vere av interesse å sjå litt nærmare på dei som ikkje bruker røysteretten sin og finne ut kvifor. Her er nokre moglege forklaringar:
|
156_35
|
Sammenlikn partiprogram til flere norske politiske partier. <br> I denne oppgaven skal du sammenlikne partiprogrammene til flere politiske partier. <br> Sammenlikn partiprogrammene til Arbeiderpartiet og Høyre. <br> Arbeiderpartiets partiprogram 2021–2025 (PDF) <br> Gjør deretter det samme med partiprogrammene til SV og FrP. <br> Fremskrittspartiets partiprogram 2021–2025 (PDF) <br> Forsøk å finne forskjeller eller eventuelle likheter når det gjelder :
|
Samanlikn partiprogramma til fleire norske politiske parti. <br> I denne oppgåva skal du samanlikne partiprogramma til fleire politiske parti. <br> Samanlikn partiprogramma til Arbeidarpartiet og Høgre. <br> Arbeidarpartiets partiprogram 2021–2025 (PDF) <br> Gjer det same med partiprogramma til SV og FrP. <br> Fremskrittspartiets partiprogram 2021–2025 (PDF) <br> Prøv å finne skilnader eller eventuelle likskapar når det gjeld:
|
152_36
|
Valg av representanter til kommunestyrer og fylkesting avholdes hvert fjerde år. Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets.
Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i henhold til innbyggertallet i kommunen/fylket. Reglene er tatt inn i kommuneloven. Ofte blir kommune- og fylkestingsvalg bare kalt for lokalvalg.
Ved kommunevalget i 2023 stilte 53 300 personer til valg. Av disse var 23 260 kvinner. Andelen er omtrent uendret siden valgene i 2015 og 2019.
Blant de største partiene er Sosialistisk Venstreparti (SV) partiet med størst andel kvinner på listene, med 56 prosent kvinner. Rødt, Miljøpartiet de Grønne og Arbeiderpartiet ligger rundt 50 prosent. Fremskrittspartiet har lavest kvinneandel med 27 prosent.
For å stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg må du fylle 18 år i løpet av valgåret og være registrert i manntallet i kommunen der du bor. Alle nordiske statsborgere (fra Sverige, Island, Danmark og Finland) har stemmerett dersom de er registrert som bosatt i Norge senest 30. juni valgåret. I tillegg til norske statsborgere kan innvandrere som har bodd i Norge de siste tre årene før valgdagen, stemme ved disse valgene.
|
Val av representantar til kommunestyre og fylkesting blir haldne kvart fjerde år. Kvar kommune og kvart fylke dannar ein valkrins.
Kommunestyret/fylkestinget fastset sjølve talet på representantar innanfor minimumskrav som er bestemde i lov, og i høve til innbyggjartalet i kommunen/fylket. Reglane er tekne inn i kommunelova. Ofte blir kommune- og fylkestingsval berre kalla for lokalval.
Ved kommunevalet i 2023 stilte 53 300 personar til val. Av desse var 23 260 kvinner. Kvinnedelen er omtrent uendra sidan vala i 2015 og 2019.
Mellom dei største partia er Sosialistisk Venstreparti (SV) partiet med størst del kvinner på listene, med 56 prosent kvinner. Raudt, Miljøpartiet dei Grøne og Arbeidarpartiet ligg rundt 50 prosent. Framstegspartiet har lågast kvinnedel med 27 prosent.
For å røyste ved kommunestyre- og fylkestingsval må du fylle 18 år i løpet av valåret og vere registrert i manntalet i kommunen der du bur. Alle nordiske statsborgarar (frå Sverige, Island, Danmark og Finland) har røysterett dersom dei er registrerte som busette i Noreg seinast 30. juni i valåret. I tillegg til norske statsborgarar kan innvandrarar som har budd i Noreg samanhengande i tre år, røyste ved desse vala.
|
164_37
|
Stortinget bestemmer hvordan lovene skal være. Regjeringen sørger for at lovene blir satt i verk. Og domstolene bruker lovene når de dømmer i saker.
Norge er en rettsstat. Det vil si at staten blir styrt etter lover og regler, ikke ut fra mektige personers meninger, slik det var da Norge hadde eneveldige konger. Vi sier gjerne at vi har tre statsmakter: Stortinget, regjeringen og domstolene.
Rettsstaten er blitt til over en lang tidsperiode. Før 1814 var den danske kongen eneveldig både i Norge og Danmark. Han bestemte i detalj hva som var rett og galt i samfunnet. Ønsket du å skille deg (riktignok en sjeldenhet), måtte du skrive til kongen i København, som personlig avgjorde saken. Rettsstatsprinsippet ble innført med Grunnloven i 1814.
I en rettsstat kan ingen dømmes uten at dommen er forankret i gjeldende lov. Dette er viktige punkter i møtet med rettssystemet:
|
Stortinget bestemmer korleise lovene skal vere. Regjeringa syter for at lovene blir sette i verk. Og domstolane bruker lovene når dei dømmer i saker.
Noreg er ein rettsstat. Det vil seie at staten blir styrt etter lover og reglar, ikkje ut frå kva mektige personar meiner, slik det var då Noreg hadde eineveldige kongar. Vi seier gjerne at vi har tre statsmakter: Stortinget, regjeringa og domstolane.
Rettsstaten er blitt til over ein lang tidsperiode. Før 1814 var den danske kongen eineveldig både i Danmark og Noreg. Han bestemte i detalj kva som var rett og gale i samfunnet. Den som ønskte å skilje seg (rett nok svært sjeldan på den tida), måtte skrive til kongen i København, som personleg avgjorde saka. Rettsstatsprinsippet blei innført med Grunnlova i 1814.
I ein rettsstat kan ingen bli dømde utan at dommen er forankra i gjeldande lov. Dette er viktige punkt i møtet med rettssystemet:
|
165_38
|
Domstolene er den dømmende makt og regnes som en av de tre statsmaktene, ved siden av den lovgivende (Stortinget) og den utøvende (Regjeringen).
En sak kommer først til tingretten. Hvis man ikke er enig i en dom i tingretten, har man rett til å klage, det vil si å anke saken til lagmannsretten. Begge parter i en sak har rett til å anke.
Grunnen til at en anke først skal vurderes i ankeutvalget, er at Høyesterett bare tar opp saker som er av prinsipiell betydning. Oftest vil det si saker som kan få betydning for mange liknende saker. Eller det kan være er en helt ny type sak, slik at høyesterettsdommen kan danne et eksempel for seinere saker.
Hvis Høyesterett tar opp en sak, tar de ikke stilling til selve skyldspørsmålet, men ser på lengden på straffen og hvordan loven er brukt i lagmannsretten. Høyesterett kan også bestemme at en sak skal behandles på nytt i lagmannsretten. I tillegg til fagdommerne er det bare partenes advokater som er til stede i Høyesterett.
Domstolene ledes av én eller flere dommere . Dommerne tolker lovene, og på grunnlag av denne tolkningen avgjør de sakene. For å bli dommer må man ha tatt juristutdannelse ved et universitet og så arbeidet som advokat eller i andre juridiske stillinger en del år.
Det finnes to typer rettssaker:
|
Domstolane er den dømmande makt og blir rekna som ei av dei tre statsmaktene, ved sidan av den lovgivande (Stortinget) og den utøvande (Regjeringa).
Ei sak kjem først til tingretten. Dersom ein ikkje er einig i ein dom i tingretten, har ein rett til å klage, det vil seie å anke saka til lagmannsretten. Begge partar i ei sak har rett til å anke.
Grunnen til at ein anke først skal vurderast i ankeutvalet, er at Høgsterett berre tek opp saker som er av prinsipiell interesse. Oftast vil det seie saker som kan få konsekvensar for mange liknande saker. Eller det kan vere er ein heilt ny type sak, slik at høgsterettsdommen kan danne eit føredøme for seinare saker.
Dersom Høgsterett tek opp ei sak, tek dei ikkje stilling til sjølve skuldspørsmålet, men ser på lengda på straffa og korleis lova er brukt i lagmannsretten. Høgsterett kan òg bestemme at ei sak skal behandlast på nytt i lagmannsretten. I tillegg til fagdommarane er det berre advokatane til partane som er til stades i Høgsterett.
Domstolane blir leidde av éin eller fleire dommarar . Dommarane tolkar lovene, og på grunnlag av denne tolkinga avgjer dei sakene. For å bli dommar må ein ha teke juristutdanning ved eit universitet og så arbeidd som advokat eller i andre juridiske stillingar ein del år.
Det finst to typar rettssaker:
|
167_39
|
FNs menneskerettighetserklæring er universell og inneholder rettigheter for alle mennesker i verden. Likevel skjer det stadig menneskerettighetsbrudd i mange land i verden.<p>FNs menneskerettighetserklæring inneholder rettigheter for alle mennesker i verden. Likevel skjer det menneskerettighetsbrudd i mange land i verden.<p>Er det det noen av punktene i menneskerettighetserklæringen du mener er viktigere enn andre? Husk å begrunne svaret ditt.<p>Menneskerettighetserklæringens artikkel 18 sier:<p>I et demokrati er det folkeflertallet som bestemmer. Kan flertallet bestemme hvilken religion du skal ha? Bruk et par minutter på skrive ned noen stikkord for deg selv, før dere drøfter spørsmålet i små grupper.
|
FNs menneskerettserklæring er universell og inneheld rettar for alle menneske i verda. Likevel skjer det stadig menneskerettsbrot i mange land i verda.<p>FNs menneskerettserklæring inneheld rettar for alle menneske i verda. Likevel skjer det menneskerettsbrot i mange land i verda.<p>Er det nokre av punkta i menneskerettserklæringa du meiner er viktigare enn andre? Hugs å grunngi svaret ditt.<p>Menneskerettserklæringa artikkel 18 seier:<p>I eit demokrati er det folkefleirtalet som bestemmer. Kan fleirtalet bestemme kva for religion du skal ha? Bruk eit par minutt på skrive ned nokon stikkord for deg sjølv, før de drøftar spørsmålet i små grupper.
|
170_40
|
I de siste 50 årene har det gått en demokratiseringsbølge over verden. De fleste land i verden kaller nå seg selv demokratiske. <br> Av verdens 167 stater var det per 2008 bare fire stater som nevnte seg selv som "ikke-demokratiske": Vatikanstaten, Saudi-Arabia, Burma (Myanmar) og Brunei. Siden den gang har Burma avviklet militærstyret og avholdt valg. <br> I de siste 50 årene har det gått en demokratiseringsbølge over verden. Demokrati har blitt et honnørord, og de fleste land i verden kaller nå seg selv demokratiske. <br> Det er likevel ikke nok å benevne seg selv som demokrati for å være det. Tidsskriftet The Economist utarbeider en demokratiindeks for å beskrive hvor demokratisk et land er. For å utarbeide indeksen blir det satt opp fem krav til demokrati: <br> Hvert land blir så gitt en verdi på hvert av kravene, der høyeste verdien er 10 og den laveste 0. Så ble verdiene slått sammen til en indeks, der 10 er høyest og 0 er lavest. Indeksen oppdateres årlig. I 2022 ble alle de fem nordiske landene klassifisert blant ti mest demokratiske i verden, med Norge på topp foran Island og Sverige. Siden 2008 har flere ikke-europeiske land kommet seg inn på topp 15. Dette gjelder New Zealand, Canada, Australia, Taiwan og Uruguay.
|
I løpet av dei siste 50 åra har det gått ei demokratiseringsbølgje over verda. Dei fleste landa i verda kallar no seg sjølv demokratiske. <br> Av dei 167 statane i verda var det per 2008 berre fire statar som nemnde seg sjølve som "ikkje-demokratiske": Vatikanstaten, Saudi-Arabia, Burma (Myanmar) og Brunei. I etterkant har Burma avvikla militærstyret og heldt val. <br> I løpet av dei siste 50 åra har det gått ei demokratiseringsbølgje over verda. Demokrati har blitt eit honnørord, og dei fleste landa i verda kallar no seg sjølv demokratiske. <br> Det er likevel ikkje nok å kalle seg sjølv demokrati for å vere det. Tidsskriftet The Economist utarbeider ein demokratiindeks for å beskrive kor demokratisk eit land er. For å utarbeide indeksen blir det sett opp fem krav til demokrati: <br> Kvart land blir så gitt ein verdi på kvart av krava, der høgaste verdien er 10 og lågaste er 0. Så blir verdiane slått saman til ein indeks, der 10 er høgast og 0 er lågast. Indeksen blir oppdatert årleg. I 2022 blei alle dei fem nordiske landa klassifiserte mellom dei ti mest demokratiske i verda, med Noreg på topp framfor Island og Sverige. Sidan 2008 har fleire ikkje-europeiske land komme seg inn på topp 15. Dette gjeld New Zealand, Australia, Canada, Taiwan og Uruguay.
|
178_41
|
Vi hører ofte at Norge er et av verdens beste land å leve i. På en del rapporter og kåringer basert på levekår kommer Norge høyt, eller høyest, på listene. Dette har vedvart også etter pandemien. Samtidig har flere fått det vanskeligere de siste åra. Koronapandemien med påfølgende høy inflasjon har gitt oss svært høyt prisnivå på varer og tjenester. Rentene har også gått opp de siste åra. Flere er urolige for tidene vi lever i. Samtidig er det fortsatt slik at i det store og hele har vi som bor i Norge, det veldig bra i forhold til de fleste andre i verden. <br> FNs utviklingsprogram (UNDP) har flere ganger rangert Norge som det beste landet å leve i. Her skal vi ta for oss noen av de faktorene som gjør at Norge kommer såpass høyt opp på listene, og vi skal se litt på hva som ligger bak tallene. <br> Norge har høy forventet levealder, en viktig faktor i levekårsstatistikken, og den gjennomsnittlige levealderen har økt betraktelig de siste hundre årene. I Norge er det nå en forventet levealder på 83,2 år. For menn var den 80,9 år i 2022, og for kvinner 84,35 år. Samtidig har disse tallene både i Norge og i mange andre land gått litt ned fra 2020 og 2021. Dette kan ha sammenheng med dødeligheten under koronapandemien.
|
Vi høyrer ofte at Noreg er eit av verdas beste land å leve i. På ein del rapportar og kåringar basert på levekår kjem Noreg høgt, eller høgast, på listene. Dette har halde fram også etter pandemien. Samtidig har fleire fått det vanskelegare dei siste åra. Koronapandemien med følgande høg inflasjon har gitt oss svært høgt prisnivå på varer og tenester. Rentene har også gått opp dei siste åra. Fleire er urolege for tidene vi lever i. Samtidig er det framleis slik at i det store og heile har vi som bur i Noreg, det veldig bra i forhold til dei fleste andre i verda. <br> Utviklingsprogrammet til FN (UNDP) har fleire gonger det siste tiåret rangert Noreg som verdas beste land å leve i. I denne artikkelen skal vi ta for oss nokre av dei faktorane som gjer at Noreg kjem såpass høgt opp på listene, og sjå litt på kva som ligg bak tala. <br> Noreg har høy forventa levealder, ein viktig faktor i levekårsstatistiken, og den gjennomsnittlige levealderen har auka kraftig dei siste hundre åra. I Noreg er det no ein forventa levealder på 83,2 år. For menn var den 80,9 år i 2022, og for kvinner 84,35 år. Samtidig har desse tala både i Noreg og i mange andre land gått litt ned frå 2020 og 2021. Dette kan ha samanheng med dødelegheita under koronapandemien.
|
171_42
|
I denne oppgaven skal du drøfte forskjellige dilemmaer og utfordringer vi møter i demokratiet.
Drøft følgende spørsmål. Bruk noen minutter på skrive ned noen stikkord for deg selv før dere diskuterer i grupper.
1.1.2020 ble det gjennomført en rekke kommunesammenslåinger i Norge. Mange kommuner har nå altså blitt større. Diskuter om dette er til det bedre eller verre for lokaldemokratiet.
I et demokrati har vi folkestyre. Det vil si at representanter som skal styre landet er valgt av folket, og at folket selv kan delta i politiske partier, organisasjoner og interessegrupper.
|
I denne oppgåva skal du drøfte ulike dilemma og utfordringar vi møter i demokratiet.
Drøft følgjande spørsmål. Bruk nokre minutt på skrive ned nokre stikkord for deg sjølv før de diskuterer i grupper.
1.1.2020 vart det gjennomført ei rekkje kommunesamanslåingar i Noreg. Mange kommunar har no altså vorte større. Diskuter om dette er til det betre eller verre for lokaldemokratiet.
I eit demokrati har vi folkestyre. Det vil seie at representantar som skal styre landet er valde av folket, og at folket sjølv kan delta i politiske parti, organisasjonar og interessegrupper.
|
191_43
|
På arbeidsmarkedet kjøpes og selges arbeidskraft. Arbeidsgiverne ser på arbeidskraft som et gode som de ønsker å kjøpe, mens arbeidstakerne velger å selge sin arbeidskraft. Det er sannsynlig at verdien av arbeidskraften øker med relevant arbeidserfaring og utdanningsnivå.
I arbeidslivet skiller vi gjerne mellom primær-, sekundær- og tertiærnæringer. I tillegg trekker vi et skille mellom privat og offentlig sektor.
utgjør første del av næringsstrukturen. Her finner vi dem som dyrker eller fanger råvarer fra naturen, og som selger disse varene til andre. Typiske primærnæringer er jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Å være fisker er med andre ord et typisk yrke innenfor primærnæringene.
Når råvaren fisk blir solgt videre fra fiskeforedlingsbedriften til butikker og restauranter, kommer inn i bildet. De ansatte i butikken selger varene til deg, og kokkene selger sine tjenester og ferdigheter når du går ut for å spise. Prisen på råvaren ligger langt over det fiskeren en gang fikk betalt for å selge fisken i første omgang. Næringer som kommer inn under tertiærnæringene, er for eksempel varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og kommunikasjon og privat og offentlig tjenesteyting.
|
På arbeidsmarknaden blir arbeidskraft kjøpt og seld. Arbeidsgivarane ser på arbeidskraft som eit gode som dei ønskjer å kjøpe, medan arbeidstakarane vel å selje arbeidskrafta si. Det er sannsynleg at verdien av arbeidskrafta aukar med relevant arbeidserfaring og utdanningsnivå.
I arbeidslivet skil vi gjerne mellom primær-, sekundær- og tertiærnæringar. I tillegg trekkjer vi eit skilje mellom privat og offentleg sektor.
utgjer første del av næringsstrukturen. Her finn vi dei som dyrkar eller fangar råvarer frå naturen, og som sel desse varene til andre. Typiske primærnæringar er jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Å vere fiskar er med andre ord eit typisk yrke innanfor primærnæringane.
Når råvara fisk blir seld vidare frå fiskeforedlingsbedrifta til butikkar og restaurantar, kjem inn i biletet. Dei tilsette i butikken sel varene til deg, og kokkane sel sine tenester og dugleikar når du går ut for å ete. Prisen på råvara ligg langt over det fiskaren ein gong fekk betalt for å selje fisken i første omgang. Næringar som kjem inn under tertiærnæringane, er til dømes varehandel, hotell- og restaurantverksemd, transport og kommunikasjon og privat og offentleg tenesteyting.
|
208_44
|
Streik ble første gang tatt i bruk i Norge i forbindelse med bergverksdriften på 1600-tallet. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned arbeidet. I dag er dette et lovlig virkemiddel i arbeidslivet. <br> Streik ble første gang tatt i bruk i Norge i forbindelse med bergverksdriften på 1600-tallet. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned arbeidet. <br> Hensikten med en streik er å tvinge fram en løsning på en tvist, eller konflikt, mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren som arbeidstakerne kan være fornøyd med. Streik er altså et pressmiddel, fordi nedlegging av arbeidet kan påvirke kunder og brukere og slik påføre arbeidsgiveren store økonomiske tap. I juli 2022 var for eksempel nesten alle flyavganger med flyselskapet SAS i Skandinavia avlyst på grunn av streik blant pilotene. Frontene var harde, og streiken fikk også stor oppmerksomhet i mediene. <br> Arbeidsgiversiden har også et virkemiddel som likner på streik, nemlig lockout. Ved en lockout blir arbeidsplassen helt eller delvis stengt. Dette skjer gjerne samtidig med en pågående streik, slik at arbeidstakere som ikke er i streik, blir permitterte. På samme måte som streik er hensikten med et slikt virkemiddel å tvinge fram en løsning på konflikten, til egen fordel. Lockout benyttes sjeldnere enn streik.
|
Streik blei første gongen teke i bruk i Noreg i samband med bergverksdrifta på 1600-talet. Streik vil seie at arbeidstakarane legg ned arbeidet. I dag er dette eit lovleg verkemiddel i arbeidslivet. <br> Streik blei første gongen teke i bruk i Noreg i samband med bergverksdrifta på 1600-talet. Streik vil seie at arbeidstakarane legg ned arbeidet. <br> Formålet med ein streik er å tvinge fram ei løysing på ein tvist, eller ein konflikt, mellom arbeidstakarane og arbeidsgivaren som arbeidstakarane kan vere fornøgde med. Streik er altså eit pressmiddel, fordi nedlegging av arbeidet kan påverke kundar og brukarar og slik påføre arbeidsgivaren store økonomiske tap. I juli 2022 var til dømes nesten alle flyavgangar med flyselskapet SAS i Skandinavia avlyste på grunn av at pilotane streika. Frontane var harde, og streiken fekk òg store oppslag i media. <br> Arbeidsgiversiden har også et virkemiddel som likner på streik, nemlig lockout. Ved en lockout blir arbeidsplassen helt eller delvis stengt. Dette skjer gjerne samtidig med en pågående streik, slik at arbeidstakere som ikke er i streik, blir permitterte. På samme måte som streik er hensikten med et slikt virkemiddel å tvinge fram en løsning på konflikten, til egen fordel. Lockout benyttes sjeldnere enn streik.
|
206_45
|
Hovedavtalen legger føringer for de fleste forhold i arbeidslivet.
Hovedavtalen legger føringer for de fleste forhold i arbeidslivet. Først i 1935 aksepterte partene i arbeidslivet hverandre som likeverdige forhandlingsparter. Avtalen setter premissene for blant annet hvordan gangen i et tariffoppgjør skal være.
Lønn og arbeidsforhold er viktige saker som arbeidstakerne selvfølgelig er opptatt av i arbeidslivet. Behovet for en felles organisering av arbeidstakere oppstod rundt 1900. Utover i mellomkrigstiden, som følge av politiske og økonomiske kriser, og som en konsekvens av vekst i antall industriarbeidere, ble arbeidskonfliktene mellom bedriftseiere og arbeidere trappet opp. Tidvis gikk mange arbeidsdager tapt som følge av utstrakt bruk av streik og lockout fra partene.
Først i 1935 ble det enighet om hovedavtalen i næringslivet, der arbeidsgivernes hovedsammenslutning og arbeidstakernes organisasjoner aksepterte hverandre som likeverdige forhandlingspartnere og ble enige om hvordan lønnsforhandlinger skal foregå. Denne hovedavtalen som i dag er mellom LO og NHO, har blitt kalt "arbeidslivets grunnlov" og har ført til mer ro og forutsigbarhet i arbeidslivet, for arbeidstakere og arbeidsgivere.
|
Hovudavtalen legg føringar for dei fleste tilhøva i arbeidslivet.
Hovudavtalen legg føringar for dei fleste tilhøva i arbeidslivet. Først i 1935 aksepterte partane i arbeidslivet kvarandre som likeverdige forhandlingspartar. Avtalen set premissa for mellom anna korleis gangen i eit tariffoppgjer skal vere.
Løn og arbeidstilhøve er viktige saker som arbeidstakarane sjølvsagt er opptekne av i arbeidslivet. Behovet for ei felles organisering av arbeidstakarane oppstod rundt 1900. Utover i mellomkrigstida, som følgje av politiske og økonomiske kriser, og som ein konsekvens av vekst i talet på industriarbeidarar, blei arbeidskonfliktane mellom bedriftseigarar og arbeidarar trappa opp. Tidvis gjekk mange arbeidsdagar tapte som følgje av utstrekt bruk av streik og lockout frå partane.
Først i 1935 blei det semje om hovudavtalen i næringslivet, der hovudsamanslutnaden til næringslivet og arbeidstakarorganisasjonane aksepterte kvarandre som likeverdige forhandlingspartnarar og blei samde om korleis lønsforhandlingar skal gå føre seg. Denne har blitt kalla "grunnlova for arbeidslivet" og har ført til meir ro og framsyn i arbeidslivet, både for arbeidstakarane og arbeidsgivarane.
|
214_46
|
Dokumentasjonsverktøy
Svart arbeid koster fellesskapet mange milliarder. I denne oppgaven skal du bli kjent med Spleiselaget.no sine nettsider og gjøre enkle søk i deres arkiv.
|
Dokumentasjonsverktøy
Svart arbeid kostar fellesskapet mange milliardar. I denne oppgåva skal du bli kjend med Spleiselaget.no sine nettsider og gjere enkle søk i arkivet deira.
|
252_47
|
De forente nasjoner (FN) er en internasjonal organisasjon som i dag har 193 medlemsland. FN ble opprettet i 1945 og har som mål å hindre kriger og oppnå varig verdensfred. Vi skal her se litt på hvordan organisasjonen er bygd opp.<p>FN ledes av en generalsekretær. Den første generalsekretæren var nordmannen Trygve Lie, som satt fra 1946 til 1953. I dag (2022) er det portugisiske António Gutteres som har jobben. Den har han hatt siden 1. januar 2017. En av de viktigste oppgavene generalsekretæren har, er såkalt preventivt diplomati. Det vil si at han jobber for å hindre at konflikter oppstår, utvikler seg eller sprer seg. Han skal også sette dagsordenen: Han tar opp saker han mener bør diskuteres i et eller flere av FN-organene, og han skal ta opp problemer som han mener truer verdensfreden, i Sikkerhetsrådet.<p>Generalforsamlingen består av alle landene i FN. Den samles hver høst. I Generalforsamlingen har alle land én stemme, og hver stemme teller likt. Generalforsamlingen representerer verdenssamfunnets stemme, og en FN- har stor betydning. Selv om en resolusjon kun er en anbefaling til medlemslandene, er den å se på som den internasjonale offentlige mening. Det kreves to tredels flertall for å få en resolusjon vedtatt.
|
Dei sameinte nasjonane (SN eller FN) er ein internasjonal organisasjon som i dag har 193 medlemsland. FN blei oppretta i 1945 og har som mål å hindre krigar og oppnå varig verdsfred. Vi skal her sjå litt på korleis organisasjonen er bygd opp.<p>FN har ein generalsekretær til leiar. Den første generalsekretæren var nordmannen Trygve Lie, som sat frå 1946 til 1953. I dag (2022) er det portugisiske António Gutteres som har jobben. Den har han hatt sidan 1. januar 2017. Ein av dei viktigaste oppgåvene generalsekretæren har, er såkalla preventivt diplomati. Det vil seie at han jobbar for å hindre at konfliktar oppstår, utviklar seg eller spreier seg. Han skal dessutan setje dagsordenen: Han tek opp saker han meiner bør blir drøfta i eit eller fleire av FN-organa, og han skal ta opp problem som han meiner trugar verdsfreden, i Tryggingsrådet.<p>Generalforsamlinga har representantar frå alle landa i FN. Ho kjem saman kvar haust. I Generalforsamlinga har alle land éi stemme, og kvar stemme tel likt. Generalforsamlinga representerer stemma til verdssamfunnet, og ein FN- har stor tyngde. Sjølv om ein resolusjon berre er ei tilråding til medlemslanda, er ho å sjå på som den internasjonale offentlege meininga. Det trengst to tredels fleirtal for å få ein resolusjon vedteken.
|
218_48
|
Se for deg at du har fått en god idé, som du tror du kan tjene penger på – en forretningsidé. Det første du må gjøre, er å lage en forretningsplan. Forretningsplanen er en gjennomgang av de forskjellige sidene ved ideen og hvordan du har tenkt å sette den ut i livet. Denne planen vil hjelpe deg i prosessen fram til etableringen av en bedrift.
En person som starter en virksomhet, blir ofte kalt «gründer». Ordet er tysk og betyr «grunnlegger».
Alle etableringer av bedrifter tar sikte på å tjene penger og få et overskudd. En person som starter en virksomhet, blir ofte kalt «gründer». Ordet er tysk og betyr «grunnlegger».
En god forretningsplan bør inneholde:
Forretningsplanen er et godt verktøy, fordi den forbereder deg på å starte bedriften, og fordi den kan gi deg et mer strukturert og realistisk bilde av prosessen. Den forklarer deg selv og andre hva du skal gjøre, og hvorfor du gjør akkurat det, og ikke noe annet. Et grundig arbeid med forretningsplanen vil øke sjansen for at prosjektet ditt ender godt. Og du får god oversikt over den virkelige risikoen du påtar deg med forretningskonseptet ditt.
|
Sjå for deg at du har fått ein god idé, som du trur du kan tene pengar på – ein forretningsidé. Det første du må gjere, er å lage ein forretningsplan. Forretningsplanen er ein gjennomgang av dei ulike sidene ved ideen og korleis du har tenkt å setje han ut i livet. Denne planen vil hjelpe deg i prosessen fram til etableringa av ei bedrift.
Ein person som startar ei verksemd, blir ofte kalla «gründer». Ordet er tysk og tyder «grunnleggjar».
Alle etableringar av bedrifter tek sikte på å tene pengar og få eit overskot. Ein person som startar ei verksemd, blir ofte kalla «gründer». Ordet er tysk og tyder «grunnleggjar».
Ein god forretningsplan bør innehalde:
Forretningsplanen er eit godt verktøy, fordi han førebur deg på å starte bedrifta, og fordi han kan gi deg eit meir strukturert og realistisk bilete av prosessen. Han forklarer for deg sjølv og andre kva du skal gjere, og kvifor du gjer akkurat det, og ikkje noko anna. Eit grundig arbeid med forretningsplanen vil auke sjansen for at prosjektet ditt endar godt. Og du får god oversikt over den verkelege risikoen du tek på deg med forretningskonseptet ditt.
|
231_49
|
Hva er din forståelse av makt? <br> Hva er makt i det internasjonale samfunnet, og hva slags former for makt kan stater og andre aktører bruke? Dette er spørsmål du skal svare på i denne oppgaven. <br> Hvordan kan makt løse konflikter? Kom med eksempler og forklar hvordan makt hjalp til med å løse konflikten. Du må også definere hva slags type makt det er snakk om. <br> Tips: Hvis det er vanskelig å komme på konflikter, kan du gjerne bruke FN-sambandet sin ressurs om konflikter . <br> Har du eksempler på at bruk av makt har forverret en konflikt? Her vil vi ikke bare ha eksempelet, men også en forklaring på hvorfor du mener makt har forverret konflikten. Det kan være ulike meninger om hva bruken av makt har ført til. Kom gjerne med flere holdninger til spørsmålet. Husk å definere hva slags type makt det er snakk om. <br> Bruk gjerne lenken fra oppgave 3.
|
Kva er forståinga di av makt? <br> Kva er makt i det internasjonale samfunnet, og kva slags former for makt kan statar og andre aktørar bruke? Dette er spørsmål du skal svare på i denne oppgåva. <br> Korleis kan makt løyse konfliktar? Kom med døme og forklar korleis makt hjelpte til med å løyse konflikten. Du må òg definere kva slags type makt det er snakk om. <br> Tips: Viss det er vanskeleg å komme på konfliktar, kan du gjerne bruke FN-sambandet sitt ressurs om konfliktar . <br> Har du døme på at bruk av makt har forverra ein konflikt? Her vil vi ikkje berre ha dømet, men også ei forklaring på kvifor du meiner makt har forverra konflikten. Det kan vere ulike meiningar om kva bruken av makt har ført til. Kom gjerne med fleire haldningar til spørsmålet. Husk å definere kva slags type makt det er snakk om. <br> Bruk gjerne lenkja frå oppgåve 3.
|
221_50
|
Prøv deg på denne UB quizen for å sjekke hva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling. <br> Prøv deg på denne UB quizen for å sjekke hva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling! <br> Første del: Om Ungdomsbedrifter Andre del: Hvordan Ungdomsbedrifter organiseres Tredje del: Å jobbe i Ungdomsbedrifter
|
Prøv deg på denne quizen om UB for å sjå kva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling. <br> Prøv deg på denne quizen om UB for å sjå kva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling! <br> Første del: Om Ungdomsbedrifter Andre del: Korleis Ungdomsbedrifter organiserast Tredje del: Å jobbe i Ungdomsbedrifter
|
253_51
|
I 1949 gikk Norge og ni andre vesteuropeiske land sammen med USA og Canada og dannet en nordatlantisk forsvarsorganisasjon (Nato).
USA, Canada, Storbritannia og Frankrike var blant medlemslandene ved oppstarten i 1949. Både Danmark og Norge var også med.
I 1950-årene kom tre nye land til i Nato, det var Hellas, Tyrkia og daværende Vest-Tyskland. I 1982 ble Spania medlem. Etter at den kalde krigen tok slutt i 1990, gikk en rekke østeuropeiske stater ut av Warszawapakten og ble medlemmer av Nato. I 2024 er det 32 medlemsland i Nato, de nyeste er Montenegro, Nord-Makedonia, Finland og Sverige.
Som en følge av at Nato ble dannet, opprettet Sovjetunionen, sammen med en rekke østblokkland, en tilsvarende militær organisasjon, Warszawapakten, oppkalt etter den polske hovedstaden der pakten ble signert. Felles for de landene som ble med i Warszawapakten, var at alle lå som en buffer mellom Sovjetunionen og Vest-Europa. I tillegg ble alle landene styrt etter samme ideologi som Sovjetunionen, nemlig gjennom et kommunistisk ettpartisystem.
Nato blir ledet av en generalsekretær med sete i Brussel i Belgia. Det er Jens Stoltenberg, tidligere statsminister i Norge, som er generalsekretær i Nato (2024), noe han har vært siden 2014. Han er den trettende i rekken.
|
I 1949 gjekk Noreg og ni andre vesteuropeiske land saman med USA og Canada og danna ein nordatlantisk forsvarsorganisasjon (Nato).
USA, Canada, Storbritannia og Frankrike var blant medlemslanda ved oppstarten i 1949. Både Danmark og Noreg var også med.
I 1950-åra kom tre nye land til, det var Hellas, Tyrkia og dåverande Vest-Tyskland. I 1982 blei Spania medlem. Etter at den kalde krigen tok slutt i 1990, gjekk ei rekke austeuropeiske statar ut av Warszawapakta og blei medlemmer av Nato. I 2024 er det 32 medlemsland i Nato, dei nyaste er Montenegro, Nord-Makedonia, Finland og Sverige.
Som ei følge av at Nato blei danna, oppretta Sovjetunionen, saman med ei rekke austblokkland, ein tilsvarande militær organisasjon, Warszawapakta, oppkalla etter den polske hovudstaden der pakta blei signert. Felles for dei landa som blei med i Warszawapakta, var at alle låg som ein buffer mellom Sovjetunionen og Vest-Europa. I tillegg blei alle landa styrte etter same ideologi som Sovjetunionen, nemleg gjennom eit kommunistisk eittpartisystem.
Nato blir leidd av ein generalsekretær med sete i Brussel i Belgia. Det er Jens Stoltenberg, tidlegare statsminister i Noreg, som er generalsekretær i Nato (2024), noko han har vore sidan 2014. Han er den trettande i rekka.
|
258_52
|
I 1950 lanserte den franske utenriksministeren Robert Schuman sin plan om et økonomisk samarbeid mellom Frankrike og Tyskland. Hovedargumentet hans var at stater som handler sammen, gjør alt for å unngå krig, for krig vil jo ødelegge handelen. <br> 9. mai 1950 var den første samarbeidsavtalen for det som den gangen het Den europeiske kull- og stålunionen på plass. Vi regner dette som selve startdagen for Den europeiske union, EU. Det viktigste politikkområdet for EU ble de fire frihetene: fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. <br> Med Romatraktaten i 1957 begynte et tettere samarbeid mellom de seks første landene i EU: Italia, Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Det første målet var å bygge ned tollmurene mellom landene og opprette en felles tollgrense utad. Tanken var at varer ville bli billigere for forbrukerne hvis tollavgiftene mellom medlemslandene ble fjernet. I tillegg ville det også stimulere til et høyere forbruk generelt. <br> Tidligere var det kraftige restriksjoner på hvor mye penger man kunne ta med seg inn i et annet europeisk land. Et viktig prinsipp for EU var å fjerne disse restriksjonene. Penger, eller kapital, skulle kunne flyttes fritt mellom landene.
|
I 1950 lanserte den franske utanriksministeren Robert Schuman ein plan om eit økonomisk samarbeid mellom Frankrike og Tyskland. Hovudargumentet hans var at statar som handlar saman, gjer alt for å unngå krig, for krig øydelegg handelen. <br> 9. mai 1950 var den første samarbeidsavtalen for det som den gongen heitte Den europeiske kol- og stålunionen på plass. Vi reknar dette som sjølve startdagen for Den europeiske unionen, EU. Det viktigaste politikkområdet for EU blei dei fire fridommane: fri flyt av varer, tenester, kapital og personar. <br> Med Romatraktaten i 1957 begynte eit tettare samarbeid mellom dei seks første landa i EU: Italia, Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Det første målet var å bygge ned tollmurane mellom landa og opprette ei felles tollgrense mot land utanfor unionen. Tanken var at varer kom til å bli billigare for forbrukarane dersom tollavgiftene mellom medlemslanda blei fjerna. I tillegg ville det òg stimulere til eit høgre forbruk generelt. <br> Tidlegare var det kraftige restriksjonar på kor mykje pengar ein kunne ta med seg inn i eit anna europeisk land. Eit viktig prinsipp for EU var å fjerne desse restriksjonane. Pengar, eller kapital, skulle kunne flyttast fritt mellom landa.
|
260_53
|
Norge er ikke medlem av EU, men gjennom avtaler som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtaler direkte med EU er Norge tett integrert med EU.
Norge er ikke medlem av EU, men gjennom avtaler som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtaler direkte med EU og EU-landene er Norge tett integrert med EU. I 2012 kom en utredning som i tittelen sier noe om Norges forhold til EU: "Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU".
Norge er ikke formelt medlem av EU. Samtidig er Norge tilknyttet store deler av EU-samarbeidet og har overtatt mye av EUs regelverk. Sett fra Brussel er Norge det tredjelandet som har knyttet seg sterkest til EU.
Mange tenker kanskje dette er rart tatt i betraktning at motstanden mot EU fortsatt er ganske stor i den norske befolkningen. Politisk er det også stor uenighet angående et norsk medlemskap. Samtidig er det liten oppmerksomhet og liten uenighet i Stortinget når det gjelder innføring av EU-lover i Norge.
Det er likevel noen unntak. Dette gjelder blant annet Datalagringsdirektivet (DLD) og Vikarbyrådirektivet som det har vært en del debatt rundt. I oppgaven skal du finne ut mer om debatten rundt disse direktivene og hva de handler om.
|
Noreg er ikkje medlem av EU, men gjennom avtalar som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtalar direkte med EU er Noreg tett integrert med EU.
Noreg er ikkje medlem av EU, men gjennom avtalar som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtalar direkte med EU og EU-landa er Noreg tett integrert med EU. I 2012 kom ei utgreiing som i tittelen seier noko om Noregs sitt forhold til EU: "Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU".
Noreg er ikkje formelt medlem av EU. Samtidig er Norge knytt til store delar av EU-samarbeidet og har overteke mykje av EUs regelverk. Sett frå Brussel er Noreg det tredjelandet som har knytt seg sterkast til EU.
Mange tenkjer kanskje dette er rart sidan motstanden mot EU framleis er ganske stor i den norske befolkninga. Politisk er det òg stor usemje om eit eventuelt norsk medlemskap. Samtidig er det lita merksemd og liten usemje i Stortinget når det gjeld innføring av EU-lovar i Noreg.
Det er likevel nokre unntak. Dette gjeld mellom anna Datalagringsdirektivet (DLD) og Vikarbyrådirektivet som det har vore ein del debatt rundt. I oppgåva skal du finne ut meir om debatten rundt desse direktiva og kva dei handlar om.
|
261_54
|
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, EØS, er en avtale som Norge inngikk med EU i 1994. 70 prosent av norsk import og 80 prosent av norsk eksport skjer med EU-landene. Gjennom ordningen med EØS får Norge fri adgang til EUs indre marked, og de fire frihetene: fri utveksling av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.
Da legges det ikke toll eller avgifter på handelen med EU (unntatt landbruksprodukter). Norge betaler den største kontingenten av i alt tre land som er med i denne ordningen, og som til sammen betaler ca. 25 milliarder kroner i året. Noe av EØS-midlene kommer tilbake til Norge som stipendordninger for deg som skal utdanne deg i et EU-land, eller til prosjekter som støtter kultur og samhandling over landegrensene. Andre deler av Norges kontingent bruker EU for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller mellom medlemslandene i EU.
Fra 1973 hadde EFTA-landene en frihandelsavtale med det som da het EF. Dette var bilaterale avtaler mellom EF og hvert enkelt EFTA-land og dekket bare deler av handelen mellom dem. For Norges del gjaldt dette først og fremst tollfrihet på industrivarer.
|
Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS, er ein avtale som Noreg inngjekk med EU i 1994. 70 prosent av norsk import og 80 prosent av norsk eksport skjer med EU-landa. Gjennom ordninga med EØS får Noreg fri tilgang til den indre marknaden i EU, og til dei fire fridommane: fri utveksling av varer, tenester, kapital og arbeidskraft.
Då blir det ikkje lagt toll eller avgifter på handelen med EU (bortsett frå landbruksprodukt). Noreg betaler den største kontingenten av i alt tre land som er med i denne ordninga, og som til saman betaler ca. 25 milliardar kroner i året. Noko av EØS-midlane kjem tilbake til Noreg som stipendordningar for deg som skal utdanne deg i eit EU-land, eller til prosjekt som støttar kultur og samhandling over landegrensene. Andre delar av kontingenten frå Noreg bruker EU for å utjamne økonomiske og sosiale forskjellar mellom medlemslanda i EU.
Frå 1973 hadde EFTA-landa ein frihandelsavtale med det som då heitte EF. Dette var bilaterale avtalar mellom EF og kvart enkelt EFTA-land og dekte berre delar av handelen mellom dei. For Noreg sin del gjaldt dette først og fremst tollfridom på industrivarer.
|
262_55
|
Fra 1990 har EU-landene hatt en avtale om felles grensekontroll. Norge, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikke-EU-land som også har skrevet under på avtalen.<p>Fra 1990 har EU-landene hatt en avtale om felles grensekontroll. Norge, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikke-EU-land som også har skrevet under på avtalen. Målet er å ha et felles regelverk for dem som ønsker å komme inn, samtidig som man slipper å bruke pass når man reiser mellom landene som er med i avtalen.<p>EUs samarbeid på justisområdet har etter hvert blitt utviklet mer og mer. I dag omfatter dette samarbeidet områder som visum- og grensesamarbeid, asyl- og flyktningespørsmål, politisamarbeid og forebygging av kriminaliatet. I de senere årene har også områder som menneskerettigheter, terrorisme og indre sikkerhet blitt en del av EUS justispolitikk.<p>Når det gjelder EU-landenes trygghet er det også viktig for EU å jobbe for stabilitet og velferd i områder og land som grenser opp mot EU.
|
Frå 1990 har EU-landa hatt ein avtale om felles grensekontroll. Noreg, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikkje-EU-land som òg har skrive under på avtalen.<p>Frå 1990 har EU-landa hatt ein avtale om felles grensekontroll. Noreg, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikkje-EU-land som òg har skrive under på avtalen. Målet er å ha eit felles regelverk for dei som ønskjer å kome inn, samtidig som ein slepp å bruke pass når ein reiser mellom landa som er med i avtalen.<p>EU sitt samarbeid på justisområdet har etter kvart blitt meir og meir utvikla. I dag omfattar dette samarbeidet område som visum- og grensesamarbeid, asyl- og flyktningspørsmål, politisamarbeid og førebygging av kriminalitet. I dei siste åra har også område som menneskerettar, terrorisme og indre tryggleik vorte ein del av justispolitikken til EU.<p>Når det gjeld tryggleiken til EU-landa er det også viktig for EU å arbeide for stabilitet og velferd i område og land som grensar opp mot EU.
|
275_56
|
Ideen om universelle og ukrenkelige rettigheter fikk sitt gjennombrudd med den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776, den franske revolusjonserklæring av 1789, samt flere andre lands forfatninger. Dette gjelder blant annet Norges Grunnlov av 1814. Selv om menneskerettighetene i første rekke vokste fram innenfor vestlig tenkning og lovgiving, finner man elementer av liknende tenkning i mange religioner og kulturer, både når det gjelder menneskets verd og måter å løse konflikter på. Da FN ble opprettet i 1945, fikk arbeidet for menneskerettighetene et internasjonalt gjennombrudd. FN-pakten slår fast at kampen for menneskerettighetene skal være en av organisasjonens hovedutfordringer.
Menneskerettigheter kan kort forklares som den grunnleggende retten vi trenger for å leve i verdighet som mennesker.
Menneskerettigheter kan kort forklares som den grunnleggende retten vi trenger for å leve i verdighet som mennesker. De er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred, og regulerer forholdet mellom staten og individet.
|
Ideen om universelle og ukrenkjelege rettar fekk gjennombrottet sitt med den amerikanske sjølvstendeerklæringa av 1776 og den franske revolusjonserklæringa av 1789, i tillegg til forfatningar i fleire andre land. Det gjeld mellom anna Noregs Grunnlov av 1814. Sjølv om menneskerettane i første rekkje voks fram innanfor vestleg tenking og lovgiving, finn ein element av liknande tenking i mange religionar og kulturar, både når det gjeld menneskeverd og måtar å løyse konfliktar på. Da FN blei oppretta i 1945, fekk arbeidet for menneskerettane eit internasjonalt gjennombrott. FN-pakta slår fast at kampen for menneskerettane skal vere ein av hovudutfordringane til organisasjonen.
Menneskerettar kan kort forklarast som den grunnleggjande retten vi treng for å leve i verdigheit som menneske.
Menneskerettar kan kort forklarast som den grunnleggjande retten vi treng for å leve i verdigheit som menneske. Dei er grunnlaget for fridom, rettferd og fred, og regulerer tilhøvet mellom staten og individet.
|
313_57
|
Ulike flyttbare innretninger kan brukes til bore- og brønnserviceaktiviteter. De deles inn i flytende og faste installasjoner. Flytende innretninger er halvt nedsenkbar rigg, boreskip og skip for lett brønnintervensjon ( ). Der havdypet er mindre enn 150 meter, kan vi bruke en fast installasjon. Det er en innretning som flyter når den flyttes fra sted til sted, og som lander med bein på havbunnen når den skal utføre arbeid på brønn. Det kalles en oppjekkbar rigg.
Faste og flytende installasjoner brukes til boring, komplettering og vedlikehold av brønner og subsea-system.
Rigger og skip som brukes til boring og brønnvedlikehold, deles inn i de som flyter når aktiviteten pågår (skip og halvt nedsenkbar plattform), og de som landes midlertidig på havbunnen og derfor ikke påvirkes av bølgebevegelser (oppjekkbar rigg).
De flytende installasjonene kjennetegnes ved at de flyter mens de er i operasjon på en brønn. De kan flyttes fra sted til sted med egen motorkraft (maritimt anlegg). En slik flytende installasjon er enten et boreskip, en halvt nedsenkbar rigg ( semi-submersible ) eller et mindre skip som brukes til lette brønnintervensjoner.
Flytende installasjoner bruker to bølgekompenseringssystem som hindrer bevegelse på borestrengen og mens vi er i aktivitet på brønnen.
|
Ulike flyttbare innretningar kan brukast til bore- og brønnserviceaktivitetar. Dei blir delte inn i flytande og faste installasjonar. Flytande innretningar er halvt nedsenkbar rigg, boreskip og skip for lett brønnintervensjon ( ). Der havdjupet er mindre enn 150 meter, kan vi bruke ein fast installasjon. Det er ei innretning som flyt når ho blir flytta frå stad til stad, og som landar med bein på havbotnen når ho skal utføre arbeid på brønn. Det blir kalla ein oppjekkbar rigg.
Faste og flytande installasjonar blir brukte til boring, komplettering og vedlikehald av brønnar og subsea-system.
Riggar og skip som blir brukte til boring og brønnvedlikehald, blir delte inn i dei som flyt når aktiviteten går føre seg (skip og halvt nedsenkbar plattform), og dei som blir landa mellombels på havbotnen og derfor ikkje blir påverka av bølgjerørsler (oppjekkbar rigg).
Dei flytande installasjonane blir kjenneteikna ved at dei flyt mens dei er i operasjon på ein brønn. Dei kan flyttast frå stad til stad med eiga motorkraft (maritimt anlegg). Ein slik flytande installasjon er anten eit boreskip, ein halvt nedsenkbar rigg ( semi-submersible ) eller eit mindre skip som blir brukt til lette brønnintervensjonar.
Flytande installasjonar bruker to bølgjekompenseringssystem som hindrar rørsle på borestrengen og mens vi er i aktivitet på brønnen.
|
314_58
|
Til vanlig kaller vi riggen en semi-sub . Semi-sub brukes til boring, komplettering og brønnservice på norsk sokkel og i internasjonalt farvann. I større prosjekt leies ofte denne riggtypen inn som boligkvarter og ligger med bro over til andre installasjoner offshore . Denne riggtypen kan brukes på vanndyp fra 70 til 3 000 meter.<p>Denne riggen brukes til boring, komplettering og brønnvedlikehold. Den heter semi-submersible på engelsk og halvt nedsenkbar rigg på norsk. De første riggene ble utviklet på 1960-tallet.<p>Semi-sub er en sikker og effektiv rigg som kan operere på ekstreme havdyp, og som forflyttes ved egen motorkraft.<p>Riggen har motor og propeller som gjør at den kan flytte fra sted til sted. Ombygde semi-sub -er kan også brukes som produksjonsinstallasjon.<p>Nederst har riggen flyteelementer (pongtonger). De er lagd av stålplater og er helt tette, som en ubåt. På grunn av det store volumet med luft innvendig er det pongtongene som gjør at riggen flyter.<p>Inni pongtongene er det mange tanker som kan fylles med vann. Disse kalles . Når vi fyller vann i tankene, senkes riggens tyngdepunkt. Det gjør riggen mer stabil, og vi senker alltid riggen når vi er i posisjon over brønnen.<p>Når riggen skal flyttes, tømmer vi ballasttankene slik at riggen flyter høyere i sjøen. Mindre motstand mellom riggen og havet gjør det lettere å drive riggen framover.
|
Til vanleg kallar vi riggen ein semi-sub . Semi-sub blir brukt til boring, komplettering og brønnservice på norsk sokkel og i internasjonalt farvatn. I større prosjekt blir ofte denne riggtypen leigd inn som bustadkvarter og ligg med bru over til andre installasjonar offshore . Denne riggtypen kan brukast på vassdjup frå 70 til 3 000 meter.<p>Denne riggen blir brukt til boring, komplettering og brønnvedlikehald. Han heiter semi-submersible på engelsk og halvt nedsenkbar rigg på norsk. Dei første riggane vart utvikla på 1960-talet.<p>Semi-sub er ein sikker og effektiv rigg som kan operere på ekstreme havdjup, og som blir flytta ved eiga motorkraft.<p>Riggen har motor og propellar som gjer at han kan flytte frå stad til stad. Ombygde semi-sub-ar kan òg brukast som produksjonsinstallasjon.<p>Nedst har riggen flyteelement (pongtongar). Dei er laga av stålplater og er heilt tette, som ein ubåt. På grunn av det store volumet med luft innvendig er det pongtongane som gjer at riggen flyt.<p>Inni pongtongane er det mange tankar som kan fyllast med vatn. Desse blir kalla . Når vi fyller vatn i tankane, blir tyngdepunktet på riggen senka. Det gjer riggen meir stabil, og vi senkar alltid riggen når vi er i posisjon over brønnen.<p>Når riggen skal flyttast, tømmer vi ballasttankane slik at riggen flyt høgare i sjøen. Mindre motstand mellom riggen og havet gjer det lettare å drive riggen framover.
|
315_59
|
Dagens semi-sub er utviklet for arktiske forhold og ekstreme havdyp. Sjette generasjon semi-sub har større lagerkapasitet for borerør og stigerør og kan derfor bore lengre og dypere brønner enn vanlige rigger.
De første halvt nedsenkbare riggene ble utviklet i USA på begynnelsen av 1960-tallet. Disse riggene passet kun på svært grunne havdyp og kunne ikke bore sideveis eller dypt.
Aker videreutviklet riggen sin til versjonene H-3.2 og H-4 i løpet av de neste tjue årene. Riggene fikk større kapasitet til last om bord og kunne bore fra havdyp opp til 1 000 meter. Noen av fjerde-generasjonsriggene fikk installert Dynamisk Posisjoneringsutstyr (DP) som ble videreutviklet i femte- og sjette-generasjons rigg. Designet tok hensyn til tøffe værforhold og var spesielt tilpasset norsk olje- og gassindustri.
Aker H- serien er videreført helt opp til sjette-generasjonsriggene Aker Barents og Aker Spitsbergen som kom rundt 2009. Aker Barents har skiftet eier og heter nå Transocean Barents .
lagringsplass
dekksplass
operasjonsvindu for havdyp
løftekapasitet på kraner
løftekapasitet i boretårn
|
Dagens semi-sub er utvikla for arktiske forhold og ekstreme havdjup. Sjette generasjon semi-sub har større lagerkapasitet for borerøyr og stigerøyr og kan derfor bore lengre og djupare brønnar enn vanlege riggar.
Dei første halvt nedsenkbare riggane blei utvikla i USA på byrjinga av 1960-talet. Desse riggane passa berre på svært grunne havdjup og kunne ikkje bore sidevegs eller djupt.
Aker vidareutvikla riggen sin til versjonane H-3.2 og H-4 dei neste tjue åra. Riggane fekk større kapasitet til last om bord og kunne bore frå havdjup opp til 1 000 meter. Nokre av fjerde-generasjonsriggane fekk installert Dynamisk Posisjoneringsutstyr (DP) som blei vidareutvikla i femte- og sjette-generasjons rigg. Designet tok omsyn til tøffe vêrforhold og var spesielt tilpassa norsk olje- og gassindustri.
Aker H- serien er vidareført heilt opp til sjette-generasjonsriggane Aker Barents og Aker Spitsbergen som kom rundt 2009. Aker Barents har skifta eigar og heiter no Transocean Barents.
lagringsplass
dekksplass
operasjonsvindauge for havdjup
løftekapasitet på kranar
løftekapasitet i boretårn
|
320_60
|
Jackup-riggen er en flytende installasjon som blir tauet fra plass til plass. Når den skal plasseres over en brønn, jekkes tre bein ned til havbunnen slik at den står stabilt.
Jackup-riggen er en flytende installasjon som taues til lokasjon der den plasseres med bein som jekkes ned til havbunnen.
En annen spesiell egenskap med denne riggen er at den er utstyrt med et system som gjør det mulig å skid de boretårnet. Boretårnets konstruksjon kan skyves på utsiden av skroget slik at det kan ligge over dekket på en annen installasjon som ikke har boretårn.
Riggtypen er veldig populær, og en regner med at det på verdensbasis er over 500 av dem er i bruk. Riggen kan benyttes som produksjonsplattform og som boligkvarter, men blir mest brukt til boring og vedlikehold av brønner på norsk og internasjonal sokkel.
Når riggen skal forflyttes, jekkes skroget nedover på beina til installasjonen når havet. Deretter blir beina jekket opp ved hjelp av riggens jekkesystem. Beina jekkes et godt stykke opp, slik at de ikke tar i havbunnen. Riggen flyttes ved hjelp av slepebåt.
Se animasjonen "Jackup-rigg - flyttbar borerigg" (lengde 0:31).
Disse riggene trenger slepehjelp når de skal flyttes fra brønn til brønn. Det finnes noen få som har egen framdrift med motor og propellsystem.
|
Jackup-riggen er ein flytande installasjon som blir taua frå plass til plass. Når han skal plasserast over ein brønn, blir tre bein jekka ned til havbotnen slik at han står stabilt.
Jackup-riggen er ein flytande installasjon som blir taua til lokasjon der han blir plassert med bein som blir jekka ned til havbotnen.
Ein annan spesiell eigenskap med denne riggen er at han er utstyrt med eit system som gjer det mogleg å skid de boretårnet. Konstruksjonen til boretårnet kan skyvast på utsida av skroget slik at det kan liggje over dekket på ein annan installasjon som ikkje har boretårn.
Riggtypen er veldig populær, og ein reknar med at det på verdsbasis er over 500 av dei er i bruk. Riggen kan nyttast som produksjonsplattform og som bustadkvarter, men blir mest brukt til boring og vedlikehald av brønnar på norsk og internasjonal sokkel.
Når riggen skal flyttast, blir skroget jekka nedover på beina til installasjonen når havet. Deretter blir beina jekka opp ved hjelp av riggens jekkesystem. Beina blir jekka eit godt stykke opp, slik at dei ikkje tek i havbotnen. Riggen blir flytta ved hjelp av slepebåt.
Sjå animasjonen "Jackup-rigg - flyttbar borerigg" (lengde 0:31).
Desse riggane treng slepehjelp når dei skal flyttast frå brønn til brønn. Det finst nokre få som har eiga framdrift med motor og propellsystem.
|
387_61
|
Arbeidsoppgave i hydraulikk. <br> Dette hydraulikkanlegget har volumstrømsregulator. Den gjør det mulig å regulere hastigheten på sylinderen. Når volumstrømsregulatoren er plassert før retningsventilen, oppnår vi lik regulering i begge retninger.
|
Arbeidsoppgave i hydraulikk. <br> Dette hydraulikkanlegget har volumstraumsregulator. Han gjer det mogleg å regulere hastigheita på sylinderen. Når volumstraumsregulatoren er plassert før retningsventilen, oppnår vi lik regulering i begge retningane.
|
353_62
|
Sentrifugalpumper er den mest populære pumpetypen i prosessindustrien. De har stor kapasitet i forhold til størrelsen, og de er som regel svært holdbare og driftssikre.
Sentrifugalpumper har fått navnet sitt fordi de bruker sentrifugalkrefter til å øke trykket i væsker. Inne i pumpen er det et løpehjul som kalles en impeller. Denne består av mange skråstilte blader som er montert mellom to sirkelformede skiver.
Sentrifugalpumper er den mest populære pumpetypen i prosessindustrien.
Midt i impelleren er innløpet. Når væsken kommer inn, vil den slynges ut til kantene av impelleren på grunn av sentrifugalkraften.
Impelleren er montert inne i et pumpehus, og derfor vil væsken som slynges ut fra impelleren, treffe veggene i pumpehuset. Når det skjer, mister væsken farten den hadde ut fra impelleren. Bernoulli-prinsippet forteller oss at hvis farten synker, så øker trykket. På denne måten øker en sentrifugalpumpe trykket i en væske.
Sentrifugalpumper består av en impeller og et pumpehus. De øker trykket i en væske ved hjelp av sentrifugalkrefter.
Sentrifugalpumper kan også brukes som gasskompressorer. En turbo i en bilmotor er ofte en såkalt sentrifugalkompressor.
|
Sentrifugalpumper er den mest populære pumpetypen i prosessindustrien. Dei har stor kapasitet i forhold til storleiken, og dei er som regel svært haldbare og driftssikre.
Sentrifugalpumper har fått namnet sitt fordi dei bruker sentrifugalkrefter til å auke trykket i væsker. Inne i pumpa er det eit laupehjul som blir kalla ein impeller. Denne består av mange skråstilte blad som er monterte mellom to sirkelforma skiver.
Sentrifugalpumper er den mest populære pumpetypen i prosessindustrien.
Midt i impelleren er innløpet. Når væska kjem inn, vil ho slyngjast ut til kantane av impelleren på grunn av sentrifugalkrafta.
Impelleren er montert inne i eit pumpehus, og derfor vil væska som blir slyngd ut frå impelleren, treffe veggene i pumpehuset. Når det skjer, misser væska farten ho hadde ut frå impelleren. Bernoulli-prinsippet fortel oss at viss farten blir mindre, så aukar trykket. På denne måten aukar ei sentrifugalpumpe trykket i ei væske.
Sentrifugalpumper består av ein impeller og eit pumpehus. Dei aukar trykket i ei væske ved hjelp av sentrifugalkrefter.
Sentrifugalpumper kan òg bli brukte som gasskompressorar. Ein turbo i ein bilmotor er ofte ein såkalla sentrifugalkompressor.
|
343_63
|
Det er innført retningslinjer og rutiner for fjernoperert rørhåndtering i bore- og brønnoperasjoner.
Retningslinjer og rutiner for fjernoperert rørhåndtering i bore- og brønnoperasjoner er utarbeidet som et resultat av krav fra PTIL om risikoreduksjon for personell offshore. Det er registrert en betydelig nedgang i klem- og håndskader etter at det ble innført krav til fjernoperert rørhåndtering.
På boredekket og på rørdekket er de fleste rørhåndteringsoperasjonene fjernoperert. Til dette er det utviklet mange ulike maskiner som har hver sin oppgave. Videoen viser hvordan rør blir operert med en fjernstyrt maskin.
Retningslinje 081 fra Norsk olje og gass
Det er enkelte operasjoner hvor det er svært vanskelig eller urimelig å stille krav om fjernoperert rørhåndtering, men standard arbeidsoperasjoner skal ha fjernoperert rørhåndtering på norsk sokkel. Eventuelle avvik fra retningslinje 081 skal behandles internt i selskapene.
|
Det er innført retningslinjer og rutinar for fjernoperert røyrhandtering i bore- og brønnoperasjonar.
Retningslinjer og rutinar for fjernoperert røyrhandtering i bore- og brønnoperasjonar er utarbeidde som eit resultat av krav frå Ptil om risikoreduksjon for personell offshore. Det er registrert ein betydeleg nedgang i klem- og handskadar etter at desse krava blei innførte.
På boredekket og på røyrdekket er dei fleste røyrhandteringsoperasjonane fjernopererte. Til dette er det utvikla mange ulike maskiner som har kvar si oppgåve. Videoen viser korleis røyr blir opererte med ei fjernstyrt maskin.
Retningslinje 081 frå Norsk olje og gass
Det er enkelte operasjonar der det er svært vanskeleg eller urimeleg å stille krav om fjernoperert røyrhandtering, men standard arbeidsoperasjonar skal ha fjernoperert røyrhandtering på norsk sokkel. Eventuelle avvik frå retningslinje 081 skal behandlast internt i selskapa.
|
374_64
|
Offshore-rigger og skip skal holde seg stabile og i posisjon over brønnen de er koblet til. For å få til det bruker man aktiv posisjonering med sidepropeller og navigasjonssystem. I tillegg har disse fartøyene også bølgekompensering på utstyr som brukes i bore- og brønnoperasjoner. <br> En flytende installasjon har utstyr for bølgekompensering og posisjonering over brønn. <br> I forbindelse med brønnaktiviteter må en flytende rigg (eller et skip) plasseres slik at riggen eller skipet hele tiden ligger over toppen av brønnen. Er avvik fra senter for stort, kan forbindelsen mellom brønnen og riggen brytes, slik at det strømmer olje, gass eller borevæske ut i havet. <br> Vi har er to ulike metoder for å plassere riggen over brønnen: ankring eller dynamisk posisjonering. Ankring kan ikke brukes på de største havdypene. Når riggen holder seg over senteret av brønnen ved hjelp av sidepropeller ( thrusters ), sviver store dieselmotorer hele døgnet. <br> Ettersom en flytende enhet beveger seg sammen med bølgene i havet, er det nødvendig å hindre at disse bevegelsene overføres til borestrengen som står i brønnen. På riggen er det innebygd bølgekompenseringsutstyr som kan kompensere for bevegelsene i riggen, slik at de ikke overføres til borestrengen.
|
Offshore-riggar og skip skal halde seg stabile og i posisjon over brønnen dei er kopla til. For å få til det bruker ein aktiv posisjonering med sidepropellar og navigasjonssystem. I tillegg har disse fartøya òg bølgjekompensering på utstyr som blir brukt i bore- og brønnoperasjonar. <br> Ein flytande installasjon har utstyr for bølgjekompensering og posisjonering over brønn. <br> I samband med brønnaktivitetar må ein flytande rigg (eller eit skip) plasserast slik at riggen eller skipet heile tida ligg over toppen av brønnen. Er avviket frå senter for stort, kan sambandet mellom brønnen og riggen blir brote, slik at det strøymer olje, gass eller borevæske ut i havet. <br> Vi har er to ulike metodar for å plassere riggen over brønnen: ankring eller dynamisk posisjonering. Ankring kan ikkje brukast på dei største havdjupa. Når riggen held seg over senteret av brønnen ved hjelp av sidepropellar ( thrusters ), sviv store dieselmotorar heile døgnet. <br> Sidan ei flytande eining går saman med bølgjene i havet, er det nødvendig å hindre at desse rørslene blir overførte til borestrengen som står i brønnen. På riggen er det innebygd bølgekompenseringsutstyr som kan kompensere for rørslene i riggen, slik at dei ikkje blir overførte til borestrengen.
|
391_65
|
Offshore føres væske i ulike systemer gjennom installerte rør, midlertidige rør og manifolder og fleksible slanger. Alle rørsystemene er forbundet til tank, pumpe og ventiler. Mellom tanker, pumper og manifold er det ulike typer ventiler.
Offshore finnes det mange ulike typer ventiler. Her ser vi litt nærmere på noen av disse.
sluseventil ( gate )
kuleventil ( ball )
spjeldventil ( butterfly )
seteventil ( globe )
nåleventil ( needle )
membranventil ( diaphragm )
tilbakeslagsventil ( check )
strupeventil ( choke )
Noen ventiler opereres mekanisk, det vil si at vi snurrer på et ratt eller vrir en hendel. Andre ventiler opereres fra et panel og styres med luft eller hydraulikkvæske. En fjernoperert ventil kan beveges ved hjelp av en posisjonsregulator. Her kan du sette deg inn i hvordan dette fungerer.
Les mer om reguleringsventilen , og fordyp deg i hvordan reguleringen fungerer .
Wikipedia har en veldig god oversikt om ventiler. Der finner du gode skisser og forklaringer. Lenken fører til en side på engelsk, noe som gir deg mulighet til å bli bedre kjent med begreper som er relevante i fagmiljøet.
Les mer om ventiler på Wikipedia .
Her er litt om disse ventiltypene.
|
Offshore blir det ført væske i ulike system gjennom installerte røyr, mellombelse røyr og manifoldar og fleksible slangar. Alle røyrsystema er knytte til tank, pumpe og ventilar. Mellom tankar, pumpar og manifold er det ulike typar ventilar.
Offshore finst det mange ulike typar ventilar. Her ser vi litt nærmare på nokre av dei.
sluseventil ( gate )
kuleventil ( ball )
spjeldventil ( butterfly )
seteventil ( globe )
nåleventil ( needle )
membranventil ( diaphragm )
tilbakeslagsventil ( check )
strupeventil ( choke )
Nokre ventilar blir opererte mekanisk, det vil seie at vi snurrar på eit ratt eller vrir ein hendel. Andre ventilar blir opererte frå eit panel og styrte med luft eller hydraulikkvæske. Ein fjernoperert ventil kan bevegast ved hjelp av ein posisjonsregulator. Her kan du setje deg inn i korleis dette fungerer.
Les meir om reguleringsventilen , og fordjup deg i korleis reguleringa fungerer .
Wikipedia har ei veldig god oversikt om ventilar. Der finn du gode skisser og forklaringar. Lenkja fører til ei side på engelsk, noko som gir deg høve til å bli betre kjend med omgrep som er relevante i fagmiljøet.
Les meir om ventilar på Wikipedia .
Her er litt om desse ventiltypane.
|
382_66
|
Med hydraulikk mener vi overføring av krefter ved hjelp av væsker, som olje eller vann. Her skal vi fokusere på oljehydraulikk.
Hydraulikk er overføring av kraft og bevegelse ved hjelp av væsker, for eksempel olje eller vann. Her skal vi se nærmere på bruk av oljehydraulikk og på fordeler og ulemper med denne kraftformen.
|
Med hydraulikk meiner vi overføring av krefter ved hjelp av væsker, som olje eller vatn. Her skal vi fokusere på oljehydraulikk.
Hydraulikk er overføring av kraft og rørsle ved hjelp av væsker, til dømes olje eller vatn. Her skal vi sjå nærmare på bruk av oljehydraulikk og på fordelar og ulemper med denne kraftforma.
|
395_67
|
Reguleringsventiler finnes i mange ulike størrelser og utførelser, men likevel er det visse ting som er felles for alle de ulike typene. Disse tre delene finner du i alle reguleringsventiler:
Du kjenner kanskje til hvordan en god regulator skal fungere, men det er ikke nok for å lage en reguleringssløyfe. En regulator regner ut hva pådraget bør være, men vi må også ha utstyr som faktisk utfører reguleringen, et pådragsorgan. Det vanligste pådragsorganet i prosessindustrien er en ventil.
En regulator regner ut hva pådraget bør være, men til reguleringssløyfe vi må også ha utstyr som faktisk utfører reguleringen, et pådragsorgan.
Selve ventilen er montert på et rør, og den er som oftest festet til røret med flenser. Ventilen fungerer som en variabel innstruping (større eller mindre åpning), og på denne måten kan vi regulere mengden som strømmer i røret.
En reguleringsventil fungerer som en variabel innstruping av et rør. Når ventilen lukker vil gassen eller væsken i røret få et mindre areal å strømme gjennom. Da blir gjennomstrømningen mindre.
Den innvendige utførelsen av ventilen kan variere en god del. Noen vanlige typer er seteventil, spjeldventil og kuleventil. Vi skal her se litt nærmere på en seteventil.
|
Reguleringsventilar finst i mange ulike storleikar og utformingar, men likevel er det visse ting som er felles for alle dei ulike typane. Desse tre delane finn du i alle reguleringsventilar:
Du veit kanskje korleis ein god regulator skal fungere, men det er ikkje nok for å lage ei reguleringssløyfe. Ein regulator reknar ut kva pådraget bør vere, men vi må òg ha utstyr som faktisk utfører reguleringa, eit pådragsorgan. Det vanlegaste pådragsorganet i prosessindustrien er ein ventil.
Ein regulator reknar ut kva pådraget bør vere, men vi må òg ha utstyr som faktisk utfører reguleringa, eit pådragsorgan.
Sjølve ventilen er montert på eit røyr, og han er som oftast festa til røyret med flensar. Ventilen fungerer som ei variabel innstruping (større eller mindre opning), og på denne måten kan vi regulere mengda som strøymer i røyret.
Ein reguleringsventil fungerer som ei variabel innstruping av eit røyr. Når ventilen stengjer, vil gassen eller væska i røyret få eit mindre areal å strøyme gjennom. Då blir gjennomstrøyminga mindre.
Den innvendige utforminga av ventilen kan variere ein god del. Nokre vanlege typar er seteventil, spjeldventil og kuleventil. Vi skal her sjå litt nærmare på ein seteventil.
|
396_68
|
Du skal tegne et P&ID for denne reguleringssløyfen:
I disse oppgavene skal du tegne P&ID (teknisk flytskjema).
Verktøy for tegning av P&ID (teknisk flytskjema i google drawing) .
Bruk tegningen du laget i forrige oppgave som utgangspunkt for denne oppgaven. Du skal tegne et P&ID for denne prosessen:
|
Du skal teikne eit P&ID for denne reguleringssløyfa:
I desse oppgåvene skal du teikne P&ID (teknisk flytskjema).
Verktøy for teikning av P&ID (teknisk flytskjema i google drawing) .
Bruk teikninga du laga i forrige oppgåve som utgangspunkt for denne oppgåva. Du skal teikne eit P&ID for denne prosessen:
|
399_69
|
Det er lovpålagt å ha minst to atskilte barrierer for brønnen under boring og vedlikeholdsarbeid. I brønnen er væsken primærbarriere, og på overflaten er ventiler i BOP og i borestrengen sekundærbarriere mot uønsket utstrømning.
Alle brønnoperasjoner krever utvendige og innvendige barrierer som kan stoppe en uønsket utstrømning.
Brønnbarrierene skal hindre olje og gass fra å strømme inn i brønnen og opp til riggen. Det skal være minst to atskilte barrierer under boring og ved vedlikeholdsarbeid i produksjons- og injeksjonsbrønner. Disse barrierene skilles som primær og sekundær barriere.
Når man borer en brønn, sørger slamvekten for at det ikke strømmer olje eller gass inn i brønnen. Da fungerer slammet som primærbarriere. Dersom slammet blir for lett, kan brønnen komme ut av kontroll ( kick ), noe som i verste fall kan føre til en utblåsing ( blow out ). Det er derfor nødvendig med en sekundærbarriere for å kunne kontrollere brønnen.
BOP stenger ringrommet på utsiden av borestrengen, IBOP og kelly cock stenger innvendig i borestrengen.
|
Det er lovpålagt å ha minst to åtskilde barrierar for brønnen under boring og vedlikehaldsarbeid. I brønnen er væska primærbarriere, og på overflata er ventilar i BOP og i borestrengen sekundærbarriere mot uønskt utstrøyming.
Alle brønnoperasjonar krev utvendige og innvendige barrierar som kan stoppe ei uønskt utstrøyming.
Brønnbarrierane skal hindre olje og gass frå å strøyme inn i brønnen og opp til riggen. Det skal vere minst to åtskilde barrierar under boring og ved vedlikehaldsarbeid i produksjons- og injeksjonsbrønnar. Desse barrierane er skilde som primær og sekundær barriere.
Når ein borar ein brønn, sørgjer slamvekta for at det ikkje strøymer olje eller gass inn i brønnen. Då fungerer slammet som primærbarriere. Dersom slammet blir for lett, kan brønnen kome ut av kontroll ( kick ), noko som i verste fall kan føre til ei utblåsing ( blow out ). Det er derfor nødvendig med ein sekundærbarriere for å kunne kontrollere brønnen.
BOP stengjer ringrommet på utsida av borestrengen, IBOP og kelly cock stengjer innvendig i borestrengen.
|
418_70
|
Dette er en engelskspråklig nettside med prosedyrer og beregninger for bore- og brønnoperasjoner.
Drillig Formulas forklarer utstyr og virkemåter og viser utregninger for ulike situasjoner i brønnen.
Drilling Formulas er en engelskspråklig nettside med prosedyrer og beregninger for bore- og brønnoperasjoner.To
Nettsiden Drilling Formulas.com .
|
Dette er ei engelskspråkleg nettside med prosedyrar og utrekningar for bore- og brønnoperasjonar.
Drillig Formulas forklarer utstyr og verkemåtar og viser utrekningar for ulike situasjonar i brønnen.
Drilling Formulas er ei engelskspråkleg nettside med prosedyrar og utrekningar for bore- og brønnoperasjonar.To
Nettsida Drilling Formulas.com .
|
410_71
|
Les setningene, og sett inn de manglende ordene. Slik lager du riktige påstander om brønnsikringsutstyr.
Test deg selv i emnet brønnsikringsutstyr.
|
Les setningane, og set inn dei manglande orda. Slik lagar du riktige påstandar om brønnsikringsutstyr.
Test deg sjølv i emnet brønnsikringsutstyr.
|
426_72
|
Utstyret som brukes i nederste del av borestrengen, velger vi etter hvilken seksjon som skal bores, hvilken formasjonstype som skal bores, og hvilken brønnbane som skal lages ( , eller vinkel). <br> Utstyret som brukes i nederste del av borestrengen, velger vi etter hvor og hvordan vi skal bore. <br> er alt utstyr som er nederst i borestrengen. Borerørene inngår ikke i BHA. De er forbindelsen mellom BHA og boredekk. <br> Det vanligste utstyret i en borestreng er <br> I de to første seksjonene skal brønnen være vertikal. Det er viktig med mye vekt i BHA for å bore vertikalt, noe vi oppnår ved å bruke flere lengder med vektrør. Vi bruker en stabilisator for å sentrere borestrengen i hullet og på den måten unngå differensiell fastkjøring. Ofte bruker vi hullåpner i BHA slik at utboringen av det store hullet skjer gradvis i lengderetningen. <br> For å bekrefte at vi har oppnådd ønsket vinkel, er det vanlig å bruke MWD-utstyr som måler nøyaktig posisjon på borkronen. Det er vanlig å inkludere LWD-utstyr for å kunne logge formasjonsdata i brønnen i de to siste seksjonene. Eieren av feltet (oljeselskapene) velger hvilke logger som skal brukes i BHA, for å få viktig informasjon om formasjon og formasjonsvæske.
|
Utstyret som blir brukt i nedste del av borestrengen, vel vi etter kva seksjon som skal borast, kva formasjonstype som skal borast, og kva brønnbane som skal lagast ( , eller vinkel). <br> Utstyret som blir brukt i nedste del av borestrengen, vel vi etter kvar og korleis vi skal bore. <br> er alt utstyr som er nedst i borestrengen. Borerøyra inngår ikkje i BHA. Dei er sambandet mellom BHA og boredekket. <br> Det vanlegaste utstyret i ein borestreng er <br> I dei to første seksjonane skal brønnen vere vertikal. Det er viktig med mykje vekt i BHA for å bore vertikalt, noko vi oppnår ved å bruke fleire lengder med vektrøyr. Vi bruker ein stabilisator for å sentrere borestrengen i holet og på den måten unngå differensiell fastkøyring. Ofte bruker vi holopnar i BHA slik at utboringa av det store holet skjer gradvis i lengderetninga. <br> For å stadfeste at vi har oppnådd ønskt vinkel, er det vanleg å bruke MWD-utstyr som måler nøyaktig posisjon på borkrona. Det er vanleg å inkludere LWD-utstyr for å kunne logge formasjonsdata i brønnen i dei to siste seksjonane. Eigaren av feltet (oljeselskapa) vel kva loggar som skal brukast i BHA, for å få viktig informasjon om formasjon og formasjonsvæske.
|
421_73
|
I denne quizen kan du teste din kunnskap om tunge borerør.
Tunge borerør ligner litt på vanlige borerør. De brukes nederst i borestrengen. Her kan du teste din kunnskap om tunge borerør.
|
I denne quizen kan du teste kunnskapen din om tunge borerøyr.
Tunge borerøyr liknar litt på vanlege borerøyr. Dei blir brukte nedst i borestrengen. Her kan du teste kunnskapen din om tunge borerøyr.
|
427_74
|
Borkronen ( drillbit ) skal bore seg gjennom ulike formasjoner og rense bunnen for løst materiale (borkaks) ved å spyle borevæske ut av dysene. Det er viktig å velge riktig borkrone til jobben slik at man får best mulig effektivitet til best mulig pris.
Vanlig utstyr nederst i borestrengen består av borkrone, jar, vektrør og noen andre komponenter.
Borestrengen består av vanlige borerør, vektrør og verktøy som bidrar til å øke hulldiameteren og frigjøre en fastkjørt borestreng. Nederst er selve boreverktøyet.
Vekt på borkronen ( weight on bit ), rotasjonshastighet ( rotations per minute ), slamegenskaper og hydraulisk effektivitet spiller inn på boreresultatet.
Til vanlig boring har vi tre hovedtyper borkroner:
rulleborkrone ( roller cone bit , tri-cone bit , også kjent som rock bit ), som knuser formasjonen
Det finnes også kjerneborkroner som borer ut kjerneprøver.
Rock bit ble første gang tatt i bruk i 1860-årene og har siden den gang gått gjennom flere utviklingstrinn før den ble slik vi kjenner den i dag. Dagens versjon borer raskere og takler større utfordringer uten å slites ut for raskt. Rock bit må være tilpasset formasjonen den skal bore gjennom. De kan brukes på myke, middels harde og harde formasjoner.
|
Borkrona ( drillbit ) skal bore seg gjennom ulike formasjonar og reinse botnen for laust materiale (borkaks) ved å spyle borevæske ut av dysene. Det er viktig å velje riktig borkrone til jobben slik at ein får best mogleg effektivitet til best mogleg pris.
Vanlig utstyr nedst i borestrengen består av borkrone, jar, vektrøyr og nokre andre komponentar.
Borestrengen består av vanlege borerøyr, vektrøyr og verktøy som bidreg til å auke holdiameteren og frigjere ein fastkøyrd borestreng. Nedst er sjølve boreverktøyet.
Vekt på borkrona ( weight on bit ), rotasjonsfart ( rotations per minute ), slameigenskapar og hydraulisk effektivitet speler inn på boreresultatet.
Til vanleg boring har vi tre hovudtypar borkroner:
rulleborkrone ( roller cone bit , tri-cone bit , også kjend som rock bit ), som knuser formasjonen
Det finst òg kjerneborkroner som borar ut kjerneprøver.
Rock bit blei første gong teken i bruk i 1860-åra og har sidan den gong gått gjennom fleire utviklingstrinn før han blei slik vi kjenner han i dag. Dagens versjon borar raskare og taklar større utfordringar utan å slitast ut for raskt. Rock bit må vere tilpassa formasjonen han skal bore gjennom. Dei kan brukast på mjuke, middels harde og harde formasjonar.
|
407_75
|
Når det strømmer olje eller gass inn i brønnen, er det viktig at det ikke kommer til overflaten. Derfor må også borestrengen sikres mot utslipp på overflaten. Test din kunnskap om barrierer i borestrengen.
Oppgave til emnet barrierer innvendig i borestrengen.
|
Når det strøymer olje eller gass inn i brønnen, er det viktig at det ikkje kjem til overflata. Derfor må òg borestrengen sikrast mot utslepp på overflata. Test kunnskapen din om barrierar i borestrengen.
Oppgåve til emnet barrierar innvendig i borestrengen.
|
423_76
|
Denne oppgaven løses best i fullskjermformat.<p>Denne oppgaven kan løses i grupper. Jobb med begreper og forklaringer i fellesskap, og presenter i klassen etterpå.<p>I denne quizen kan du teste hva du kan om ord og begreper i geologi og boring.
|
Denne oppgåva er best å løyse i fullskjermformat.<p>Denne oppgåva kan løysast i grupper. Jobb med omgrep og forklaringar i fellesskap, og presenter i klassen etterpå.<p>I denne kvissen kan du teste kva du kan om ord og omgrep i geologi og boring.
|
425_77
|
Uttrykket Bottom Hole Assembly (BHA) omfatter alt utstyr som brukes i en arbeidsstreng i brønnen. Det kan være utstyr for vertikal boring, retningsboring, logging, brønntesting, komplettering og brønnservice. <br> Felles for BHA er at det er den delen av arbeidsstrengen som har andre funksjoner enn bare å lede utstyr inn og ut av brønnen, som borerør, kabel eller kveilerør bidrar med.
|
Uttrykket Bottom Hole Assembly (BHA) omfattar alt utstyr som blir brukt i ein arbeidsstreng i brønnen. Det kan vere utstyr for vertikal boring, retningsboring, logging, brønntesting, komplettering og brønnservice. <br> Felles for BHA er at det er den delen av arbeidsstrengen som har andre funksjonar enn berre å leie utstyr inn og ut av brønnen, som borerøyr, kabel eller kveilerør bidrar med.
|
429_78
|
Elastomerene finnes både som termoplast og herdeplast, men er som type bedre kjent som gummi. En fellesegenskap for elastomerene er at de «kan strekkes til minst det doble av sin lengde for så å gå tilbake til samme form etter belastningen».<p>Elastomerene finnes både som termoplast og herdeplast, men er som type bedre kjent som gummi.<p>Naturgummi blir framstilt av saft fra gummitreet (lateks), som bearbeides videre med syrer til en får rågummi. Deretter går materialet gjennom en vulkaniseringsprosess der det tilsettes svovel. Naturgummi benyttes i bildekk.<p>Styrengummi (forkortet SBR) er et vanlig syntetisk gummimateriale som benyttes i blant annet slanger, dekk, elektriske ledninger, bufferter og fjærelementer.<p>Fluorgummi har stor motstand mot olje og benyttes i oljebestandige slanger og pakninger.<p>Nitrilgummi har bra motstand mot organiske løsemidler og benyttes derfor blant annet i hansker.<p>Vulkanisering er en bearbeidingsprosess (varmeforming 140−180 ºC) som former gummien til et sluttprodukt. Gjennom vulkaniseringen har elastomeren fått molekylkjedene bundet sammen med tverrbindinger.<p>Gummi benyttes på mange deler i chassis og karosseripåbygg (slanger, dekk, luftbelger, gummibufferter, fôringer, pakninger osv.). Gummiens elastiske og vibrasjonsdempende egenskaper er bakgrunnen for at materialet benyttes så mye i kjøretøy.
|
Elastomerane finst både som termoplast og herdeplast, men er som type betre kjende som gummi. Ein felleseigenskap for elastomerane er at dei «kan strekkjast til minst det doble av lengda si for så å gå tilbake til same forma etter belastninga».<p>Elastomerane finst både som termoplast og herdeplast, men er som type betre kjende som gummi.<p>Naturgummi blir framstilt av saft frå gummitreet (lateks), som blir vidare omarbeidd med syrer til ein får rågummi. Deretter går materialet gjennom ein vulkaniseringsprosess der det blir tilsett svovel. Naturgummi blir brukt i bildekk.<p>Styrengummi (forkorta SBR) er eit vanleg syntetisk gummimateriale som blir brukt i mellom anna slangar, dekk, elektriske leidningar, buffertar og fjørelement.<p>Fluorgummi har stor motstand mot olje og blir brukt i oljebestandige slangar og pakningar.<p>Nitrilgummi har bra motstand mot organiske løysemiddel og blir derfor brukt mellom anna i hanskar.<p>Vulkanisering er ein tilverkingsprosess (varmeforming 140−180 ºC) som formar gummien til eit sluttprodukt. Gjennom vulkaniseringa har elostomerane fått molekylkjedene bundne saman med tverrbindingar.<p>Gummi blir brukt på mange delar i chassis og karosseripåbygg (slangar, dekk, luftbelger, gummibuffertar, fôringar, pakningar osv.). Dei elastiske og vibrasjonsdempande eigenskapane til gummien er bakgrunnen for at materialet blir nytta så mykje i køyretøy.
|
431_79
|
Om vi tester formasjonsforholdene uten å trekke ut borestrengen først, kan vi bore brønnen mer effektivt. Informasjonen vi får, bruker vi til å justere boreslammets egenskaper og til å planlegge kompletteringsløsninger for reservoaret.
Denne videoen viser hvordan LWD-verktøyet TesTrak skyves inn mot brønnveggen for å samle inn data om formasjonen.
Verktøyet brukes vanligvis i reservoarsonen for å få best mulige data fra hele reservoaret. Verktøyet er plassert nær borkronen i BHA slik at man kan få data fra sonen man borer seg inn i, så tidlig som mulig.
Dataene brukes til å velge riktig boreslamegenskap underveis slik at man kan redusere sannsynligheten for boreproblemer eller tap av brønnkontroll. Loggingen gir svært nøyaktige trykkmålinger under boring og kan brukes til å oppdatere den geologiske modellen som brukes for å velge best mulig kompletteringsløsning for brønnen.
Videoen viser hvordan LWD-verktøyet TesTrak skyves inn mot brønnveggen før datainnsamlingen starter. Datainnsamlingen består av innstrømning av formasjonsvæske der man måler trykkfallet over tid. Deretter stoppes testen slik at formasjonstrykket kan bygge seg opp igjen, og så kan innstrømningstesten gjentas. Tiden det tar før trykket begynner å falle igjen, blir brukt til å fastslå hvor stor gjennomstrømningsevne formasjonen har.
|
Om vi testar formasjonsforholda utan å trekkje ut borestrengen først, kan vi bore brønnen meir effektivt. Informasjonen vi får, bruker vi til å justere eigenskapane til boreslammet og til å planleggje kompletteringløysingar for reservoaret.
Denne videoen viser korleis LWD-verktøyet TesTrak blir skyvd inn mot brønnveggen for å samle inn data om formasjonen.
Verktøyet blir vanlegvis brukt i reservoarsona for å få best moglege data frå heile reservoaret. Verktøyet er plassert nær borkrona i BHA slik at ein kan få data frå sona ein borar seg inn i, så tidleg som mogleg.
Dataa blir brukte til å velje riktig boreslameigenskap undervegs slik at ein kan redusere sannsynet for boreproblem eller tap av brønnkontroll. Logginga gir svært nøyaktige trykkmålingar under boring og kan brukast til å oppdatere den geologiske modellen som blir brukt for å velje best mogleg kompletteringløysing for brønnen.
Videoen viser korleis LWD-verktøyet TesTrak blir skyvd inn mot brønnveggen før datainnsamlinga startar. Datainnsamlinga består av innstrøyming av formasjonsvæske der ein måler trykkfallet over tid. Deretter blir testen stoppa slik at formasjonstrykket kan byggje seg opp att, og så kan ein gjenta innstrøymingstesten. Tida det tek før trykket begynner å falle igjen, blir brukt til å fastslå kor stor gjennomstrøymingsevne formasjonen har.
|
441_80
|
Å er å kjøre inn i eller trekke ut av brønnen hele arbeidsstrengen og BHA. Tripping er en rutineoperasjon som utføres hver gang eller borerør skal skiftes, når det kjøres inn utstyr i brønnen, og når det trekkes utstyr fra brønnen. <br> Sikker tripping av borestrengen må gjøres med riktig hastighet og god kontroll på væskenivået i brønnen. <br> Inn- og utkjøring i brønnen kalles tripping. Under tripping må hastighet og volumkontroll overvåkes hele tiden. Tripping kan utløse kick fra brønnen eller skade formasjonen dersom vi ikke er påpasselige underveis. <br> I en round trip trekker vi hele strengen med BHA ut av hullet, bytter en komponent i BHA og kjører inn igjen i hullet. <br> I en wiper trip trekker vi hele BHA opp og ut av den delen av brønnen som er åpent hull, eller som er et problemområde. <br> Tripping av arbeidsstrengen skjer også i etterkant når det er installert rør eller utstyr i brønnen. I tillegg brukes tripping om inn- og utkjøring i forbindelse med komplettering og brønnservice. <br> Tripping er en langtekkelig operasjon. Den kan strekke seg over et helt arbeidsskift (12 timer) og noen ganger til og med lenger enn det. Operasjonen krever at vi er svært oppmerksomme på brønnkontroll. Dersom trippingen ikke gjøres i henhold til prosedyrene, kan det få store konsekvenser. I verste fall kan vi miste brønnkontrollen.
|
Å er å kjøre inn i eller trekke ut av brønnen hele arbeidsstrengen og BHA. Tripping er en rutineoperasjon som utføres hver gang eller borerør skal skiftes, når det kjøres inn utstyr i brønnen, og når det trekkes utstyr fra brønnen. <br> Sikker tripping av borestrengen må gjøres med riktig hastighet og god kontroll på væskenivået i brønnen. <br> Inn- og utkjøring i brønnen kalles tripping. Under tripping må hastighet og volumkontroll overvåkes hele tiden. Tripping kan utløse kick fra brønnen eller skade formasjonen dersom vi ikke er påpasselige underveis. <br> I en round trip trekker vi hele strengen med BHA ut av hullet, bytter en komponent i BHA og kjører inn igjen i hullet. <br> I en wiper trip trekker vi hele BHA opp og ut av den delen av brønnen som er åpent hull, eller som er et problemområde. <br> Tripping av arbeidsstrengen skjer også i etterkant når det er installert rør eller utstyr i brønnen. I tillegg brukes tripping om inn- og utkjøring i forbindelse med komplettering og brønnservice. <br> Tripping er en langtekkelig operasjon. Den kan strekke seg over et helt arbeidsskift (12 timer) og noen ganger til og med lenger enn det. Operasjonen krever at vi er svært oppmerksomme på brønnkontroll. Dersom trippingen ikke gjøres i henhold til prosedyrene, kan det få store konsekvenser. I verste fall kan vi miste brønnkontrollen.
|
436_81
|
Loggeutstyret i borestrengen sender data til overflaten om retningen brønnen har, og om formasjonen det bores i. Test deg selv i fakta om logging.
Test deg selv i fakta om logging.
|
Loggeutstyret i borestrengen sender data til overflata om retninga brønnen har, og om formasjonen det blir bora i. Test deg sjølv i fakta om logging.
Test deg sjølv i fakta om logging.
|
438_82
|
Kjenner du detaljene om utstyret som brukes i borestrengen? Test kunnskapen din. <br> Kjenner du detaljene om utstyret som brukes i borestrengen? Test deg selv i denne oppgaven.
|
Kjenner du detaljane om utstyret som blir brukt i borestrengen? Test kunnskapen din. <br> Kjenner du detaljane om utstyret som blir brukt i borestrengen? Test deg sjølv i denne oppgåva.
|
435_83
|
I denne oppgaven kan du teste hva du kan om motor- og styringsverktøy i BHA. <br> Nederst i borestrengen er slammotoren og styringsverktøyet til retningsboring. Kan du fylle inn ordene i setningene slik at de blir riktige?
|
I denne oppgåva kan du teste kva du kan om motor- og styringsverktøy i BHA. <br> Nedst i borestrengen er slammotoren og styringsverktøyet til retningsboring. Kan du fylle inn orda i setningane slik at dei blir riktige?
|
442_84
|
Gass som er fanget i de øverste berglagene ned til 1200 meter under havbunnen, har fått betegnelsen grunn gass. Grunn gass kan komme fra forråtnelse av biologisk materiale. Den kan også komme som lekkasje fra dypere lag eller som lekkasje fra nærliggende brønner.
Gass som er fanget i de øverste berglagene ned til 1200 meter, kalles grunn gass. Når det bores inn i gass før BOP er koblet på brønnen, kan det oppstå farlige situasjoner. Det er utarbeidet prosedyrer og regler som brukes for å forebygge hendelser og for å håndtere hendelser som oppstår.
Grunn gass er når man borer inn i lommer med gass før BOP er koblet på brønnen. Det er utarbeidet prosedyrer for boring og håndtering av slike situasjoner.
Dersom man treffer på grunn gass under boringen, kan det oppstå farlige situasjoner både for mennesker og for det ytre miljøet. Boreoperasjonen må planlegges på en god måte for å unngå utslipp av hydrokarboner til det ytre miljøet, og for å unngå skade på mennesker og materiell.
Det er sjelden grunn gass er et reelt problem på norsk sokkel. Den siste alvorlige hendelsen var med West Vanguard i 1985. Det blir meldt om noen mindre hendelser innimellom, men disse har ikke utviklet seg til alvorlige situasjoner. Det oppstår grunngasshendelser i ca. 5 prosent av alle letebrønnene på norsk sokkel.
|
Gass som er fanga i dei øvste berglaga ned til 1200 meter under havbotnen, har fått nemninga grunn gass. Grunn gass kan kome frå rotning av biologisk materiale. Han kan òg kome som lekkasje frå djupare lag eller som lekkasje frå nærliggjande brønnar.
Gass som er fanga i dei øvste berglaga ned til 1200 meter, blir kalla grunn gass. Når det blir bora inn i gass før BOP er kopla på brønnen, kan det oppstå farlege situasjonar. Det er utarbeidd prosedyrar og reglar som blir brukte for å førebyggje hendingar og for å handtere hendingar som oppstår.
Grunn gass er når ein borar inn i lommer med gass før BOP er kopla på brønnen. Det er utarbeidd prosedyrar for boring og handtering av slike situasjonar.
Dersom ein treffer på grunn gass under boringa, kan det oppstå farlege situasjonar både for menneske og for det ytre miljøet. Boreoperasjonen må planleggjast på ein god måte for å unngå utslepp av hydrokarbon til det ytre miljøet, og for å unngå skade på menneske og materiell.
Det er sjeldan grunn gass er eit reelt problem på norsk sokkel. Den siste alvorlege hendinga var med West Vanguard i 1985. Det blir meldt om nokre mindre hendingar innimellom, men desse har ikkje utvikla seg til alvorlege situasjonar. Det oppstår grunngasshendingar ved ca. 5 prosent av alle leitebrønnane på norsk sokkel.
|
434_85
|
I denne quizen kan du teste hva du kan om borkronene.
Her er noen fakta om de ulike borkronene. Kan du fylle inn ordene i setningene slik at de blir riktige?
|
I denne quizen kan du teste kva du kan om borkronene.
Her er nokre fakta om dei ulike borkronene. Kan du fylle inn orda i setningane slik at dei blir riktige?
|
468_86
|
I laboratoriet skal vi bygge opp et enkelt vannbasert bentonittslam, studere reologi og se hvilken effekt salt (NaCl), vektmateriale og polymerer har på slammets viskositet og filtertap. <br> Borevæsken består av vektmateriale og tilsetningsstoffer. Blandingsforholdet mellom ulike tilsetningsstoffer er avgjørende for borevæskens egenskaper. I slamlabben skal vi bli kjent med laboratorieutstyret og med hvordan testene utføres. <br> Borevæskens egenvekt er avgjørende for å ha kontroll på trykket i brønnen. Egenvekten kan økes ved å tilsette vektmaterialer eller reduseres ved å tilsette vann eller olje, alt etter om det brukes en vann- eller oljebasert borevæske. Borevæsken varmes opp av formasjonstemperaturen og friksjonen gjennom utstyret. Det fører til at volumet øker, og dermed går densiteten ned, noe vi må ta hensyn til på overflaten ved å sjekke slammet og justere tilsetningsstoffene. <br> De vanligste vektmaterialene er barytt og kalsiumkarbonat. Dersom det er behov for høyere vekt enn det disse kan gi, kan det benyttes ilmenitt eller hematitt, men disse sliter på utstyr og gir ofte utfordringer både i brønn og på boredekk. <br> Brine (saltlake) kan også brukes til å justere egenvekten i en væske, resultatet kommer an på hvilket salt som blandes i vann. <br> Type brine <br> Max SG utblandet <br> Tilsvarende vekt-% <br> KCl <br> kaliumklorid <br> 1,16 kg/l <br> 24
|
I laboratoriet skal vi byggje opp eit enkelt vassbasert bentonittslam, studere reologi og sjå kva effekt salt (NaCl), vektmateriale og polymerar har på viskositeten og filtertapet til slammet. <br> Borevæska består av vektmateriale og tilsetjingsstoff. Blandingsforholdet mellom ulike tilsetjingsstoff er avgjerande for borevæska sine eigenskapar. I slamlabben skal vi bli kjende med laboratorieutstyret og med korleis testane blir utførte. <br> Borevæska si eigenvekt er avgjerande for å ha kontroll på trykket i brønnen. Eigenvekta kan aukast ved å tilsetje vektmateriale eller reduserast ved å tilsetje vatn eller olje, alt etter om det blir brukt ei vass- eller oljebasert borevæske. Borevæska blir varma opp av formasjonstemperaturen og friksjonen gjennom utstyret. Det fører til at volumet aukar, og dermed går densiteten ned, noko vi må ta omsyn til på overflata ved å sjekke slammet og justere tilsetjingsstoffa. <br> Dei vanlegaste vektmateriala er barytt og kalsiumkarbonat. Dersom det er behov for høgare vekt enn det desse kan gi, kan det nyttast ilmenitt eller hematitt, men desse slit på utstyr og gir ofte utfordringar både i brønn og på boredekk. <br> Brine (saltlake) kan òg brukast til å justere eigenvekta i ei væske, resultatet kjem an på kva salt som blir blanda i vatn. <br> Type brine <br> Max SG utblanda <br> Tilsvarande vekt-% <br> KCl <br> kaliumklorid <br> 1,16 kg/l <br> 24
|
470_87
|
Baseslam består av vann, bentonitt og NaOH-perler (kaustisk soda).
Her får du oppskriften på baseslam til laboratorieøvelser.
For at elevene skal få mest mulig tid til å arbeide med slamøvelsene, er det anbefalt at baseslam lages i forkant i en større beholder. Så kan det deles ut ved oppstart av undervisningen.
Det er behov for 350–400 milliliter baseslam for hver av de to øvelsene. (Du finner lenke til øvelsene under relatert innhold.)
Behovet er cirka 800 milliliter per elevstasjon.
Begynn med vann. Tilsett bentonitt forsiktig under miksing. Deretter tilsettes NaOH-perler (3–4 perler for cirka 3–4 liter).
For å få tilsynelatende viskositet (TV) på rundt 15, er det best å tilsette 3–5 prosent bentonitt av vannmengden, det vil si cirka 50 gram bentonitt per liter væske.
Densiteten er cirka 1,03, og pH er cirka 8–9. TV er cirka 15.
Baseslammet bør agiteres i cirka 30 minutter–1 time. Dersom baseslammet blir stående en stund før øvelsen starter, er det nødvendig å agitere noen minutter til.
|
Baseslam består av vatn, bentonitt og NaOH-perler (kaustisk soda).
Her får du oppskrifta på baseslam til laboratorieøvingar.
For at elevane skal få mest mogleg tid til å arbeide med slamøvingane, er det tilrådd at baseslam blir laga i førevegen i ein større behaldar. Så kan det delast ved oppstart av undervisninga.
Det er behov for 350–400 milliliter baseslam for kvar av dei to øvingane. (Du finn lenkje til øvingane under relatert innhald.)
Behovet er cirka 800 milliliter per elevstasjon.
Start med vatn. Tilset bentonitt forsiktig under miksing. Tilset deretter NaOH-perler (3–4 perler for cirka 3–4 liter).
For å få tilsynelatande viskositet (TV) på rundt 15, er det best å tilsetje 3–5 prosent bentonitt av vassmengda, det vil seie cirka 50 gram bentonitt per liter væske.
Densiteten er cirka 1,03, og pH er cirka 8–9. TV er cirka 15.
Baseslammet bør agiterast i cirka 30 minutt–1 time. Dersom baseslammet blir ståande ei stund før øvinga startar, er det naudsynt å agitere nokre minutt til.
|
471_88
|
Når vi skal øke eller redusere densiteten (egenvekten) i en væskeblanding, må vi beregne hvor mye vi skal tilsette av vektmateriale eller vann. Her er et par regneeksempler.
Se regneeksempler på hvor mye vektmateriale eller vann vi må tilsette når vi skal øke eller redusere densiteten i en væskeblanding.
|
Når vi skal auke eller redusere densiteten (eigenvekta) i ei væskeblanding, må vi berekne kor mykje vi skal tilsetje av vektmateriale eller vatn. Her er eit par rekneeksempel.
Sjå reknedøme på kor mykje vektmateriale eller vatn vi må tilsetje når vi skal auke eller redusere densiteten i ei væskeblanding.
|
472_89
|
øke viskositet
Bli kjent med slamlaboratoriet og utstyret. Vi tester gelstyrken til vannbasert borevæske.
Bli kjent med slamlaboratoriet og utstyret. Her skal du teste egenskapene til vannbasert borevæske og reparere slammet når det er blitt forurenset av salt fra brønnen.
redusere viskositet
utarbeide labrapport
Du skal bli kjent med laboratorieutstyret og hvordan de vanligste testene utføres på borevæsken.
Du lærer også å observere og reparere borevæskens egenskaper når den er utsatt for endring på grunn av ytre påvirkninger.
Du skal kunne forstå sammenhengen mellom borevæskens egenskaper og de oppgavene borevæsken har i brønnen.
Det er viktig at du beskytter deg selv mot væsken og pulveret (tørrstoff). Bruk hansker, briller og laboratoriefrakk. Gjør deg kjent med aktuelle HMS-datablad. Spising er ikke tillatt på laboratoriet.
Vi bruker et Fann-viskosimeter til å måle slammets egenskaper mens det er i bevegelse og etter å ha stått i ro en stund. Målingene utføres slik for å illustrere hvordan slammet brukes i en brønn.
Formler til slamtest med Fann-viskosimeter:
Tilsynelatende viskositet (TV målt i )
θ600 = avlesningen ved 600 rpm
TV slam = Θ 600 2
Plastisk viskositet (PV)
θ300 = avlesningen ved 300 rpm
PV = (θ600 – θ300)
Flytegrense (FG) FG = θ600 – PV
|
auke viskositet
Bli kjend med slamlaboratoriet og utstyret. Vi testar gelstyrken til vassbasert borevæske.
Bli kjend med slamlaboratoriet og utstyret. Her skal du teste eigenskapane til vassbasert borevæske og reparere slammet når det har blitt forureina av salt frå brønnen.
redusere viskositet
utarbeide labrapport
Du skal bli kjend med laboratorieutstyret og korleis dei vanlegaste testane blir utførte på borevæska.
Du lærer òg å observere og reparere eigenskapane til borevæska når ho er utsett for endring på grunn av ytre påverknader.
Du skal kunne forstå samanhengen mellom eigenskapane til borevæska og dei oppgåvene borevæska har i brønnen.
Det er viktig at du vernar deg sjølv mot væska og pulveret (tørrstoff). Bruk hanskar, briller og laboratoriefrakk. Gjer deg kjend med aktuelle HMS-datablad. Det er ikkje tillate å ete på laboratoriet.
Vi bruker eit Fann-viskosimeter til å måle eigenskapane til slammet mens det er i bevegelse og etter å ha stått i ro ei stund. Målingane blir slik utførte for å illustrere korleis slammet blir brukt i ein brønn.
Formlar til slamtest med Fann-viskosimeter:
Tilsynelatande viskositet (TV målt i )
θ600 = avlesinga ved 600 rpm
TV slam = Θ 600 2
Plastisk viskositet (PV)
θ300 = avlesinga ved 300 rpm
PV = (θ600 – θ300)
Flytegrense (FG) FG = θ600 – PV
|
473_90
|
vektmaterialet barytt
I denne øvelsen skal du endre vekta i slammet ved hjelp av barytt.
Boreslam veies opp med barytt, og densiteten sjekkes i slamlaben. Denne øvelsen gir oss innsikt i endringene som skjer med slammet.
beregning av mengde som skal tilsettes
densitetsmåling
Du skal beregne hvor mye som må tilsettes borevæsken for å øke vekta til et gitt nivå.
Deretter skal du teste slammets egenvekt og reologi.
Du finner beskrivelse av testemetodene i artikkelen Tester som utføres på borevæsken (ndla.no) .
Formelen for å finne nødvendig masse (barytt)
mA = massen av stoffet som skal tilsettes
m A = V slam · d 2 - d 1 d A - d 2 · d A
V slam = volumet av det opprinnelige slammet d 2 = den nye densiteten (økt densitet) i slammet d 1 = den opprinnelige densiteten i slammet d A = densiteten av det tilsatte stoffet
Formelen for å finne nødvendig volum (barytt)
V Barytt = volumet av barytt som skal tilsettes
V Barytt = m Barytt ρ Barytt
m Barytt = massen av barytten som skal tilsettes ρ = densiteten av barytten som skal tilsettes (4,2 kg/l)
Det kommer mest gjennom filteret i begynnelsen, derfor leser vi av i begynnelsen og beregner resultatet for full tid. Avlest verdi etter 7,5 minutter skal multipliseres med 2 for å få verdien for 30-minutterstest.
|
vektmaterialet barytt
I denne øvinga skal du endre vekta i slammet ved hjelp av barytt.
Boreslam blir vege opp med barytt, og densiteten blir sjekka i slamlaben. Denne øvinga gir oss innsikt i endringane som skjer med slammet.
utrekning av mengde som skal tilsetjast
densitetsmåling
Du skal berekne kor mykje som må tilsetjast borevæska for å auke vekta til eit gitt nivå.
Deretter skal du teste eigenvekta til slammet og reologi.
Du finn ei beskriving av testemetodane i artikkelen Testar som blir utførte på borevæska (ndla.no) .
Formelen for å finne nødvendig masse (barytt)
mA = massen av stoffet som skal tilsetjast
m A = V slam · d 2 - d 1 d A - d 2 · d A
V slam = volumet av det opphavlege slammet d 2 = den nye densiteten (auka densitet) i slammet d 1 = den opphavlege densiteten i slammet d A = densiteten av det stoffet som er tilsett
Formelen for å finne nødvendig volum (barytt)
V Barytt = volumet av barytt som skal tilsetjast
V Barytt = m Barytt ρ Barytt
m Barytt = massen av barytten som skal tilsetjast ρ = densiteten av barytten som skal tilsetjast (4,2 kg/l)
Det kjem mest gjennom filteret i byrjinga, derfor les vi av i byrjinga og bereknar resultatet for full tid. Avlesen verdi etter 7,5 minutt skal multipliserast med 2 for å få verdien for 30-minuttstest.
|
477_91
|
Sentralt i emnet:
Drilling Data Handbook (DDH) er en vanlig kilde for oppslag i forbindelse med boreaktiviteter.
Når man skal gjøre borestrengsberegninger er det nyttig å bruke håndbøker og oppslagsverk. Den mest kjente håndboken som gjelder for boreaktiviteter er Drilling Data Handbook (DDH).
DDH er utgitt i flere utgaver over mange år. API-standarden ( American Petroleum Institute ) er mye brukt i petroleumsbransjen, og det er standarden som benyttes i DDH.
I kapittel B beskrives API-standarden som gjelder for borestrengen og hvordan beregninger skal utføres. På første side i kapittel B står det om API ståltyper og kvaliteter ( API Steel grades and properties ). Navnene på borerør er gitt ved E75, X95, G105 og S135. Styrken på disse angis med tallene multiplisert med 1000 psi; E75 har minimum styrke på 75 000 psi, X95 har minimum styrke på 95 000 psi, osv.
I kapittel B i DDH finnes også vekt av enkle borerør med kobling ( tool joint ) i kg/m med kvalitet E75 (E), X95 (95), G105 (105) og S135 (135) ( Geometric characteristics of drill pipes ).
Vekten på vektrør ( drill collar ) i kg/m finnes i Weight of Drill Collars , mens vekt på tunge borerør med kobling ( heavy weight drill pipe ) i kg/m finnes i Heavy Wall Drill Pipe .
Formler for beregning av strekk og reservestrekkraft ( MOP ) i borestrengen finnes på egne sider bak i kapittel B, i Drill stem design calculations.
Strekkbelastning ( Tension loading ) er gitt ved formelen under.
|
Sentralt i emnet:
Drilling Data Handbook (DDH) er en vanlig kilde for oppslag i forbindelse med boreaktiviteter.
Når man skal gjøre borestrengsberegninger er det nyttig å bruke håndbøker og oppslagsverk. Den mest kjente håndboken som gjelder for boreaktiviteter er Drilling Data Handbook (DDH).
DDH er utgitt i flere utgaver over mange år. API-standarden ( American Petroleum Institute ) er mye brukt i petroleumsbransjen, og det er standarden som benyttes i DDH.
I kapittel B beskrives API-standarden som gjelder for borestrengen og hvordan beregninger skal utføres. På første side i kapittel B står det om API ståltyper og kvaliteter ( API Steel grades and properties ). Navnene på borerør er gitt ved E75, X95, G105 og S135. Styrken på disse angis med tallene multiplisert med 1000 psi; E75 har minimum styrke på 75 000 psi, X95 har minimum styrke på 95 000 psi, osv.
I kapittel B i DDH finnes også vekt av enkle borerør med kobling ( tool joint ) i kg/m med kvalitet E75 (E), X95 (95), G105 (105) og S135 (135) ( Geometric characteristics of drill pipes ).
Vekten på vektrør ( drill collar ) i kg/m finnes i Weight of Drill Collars , mens vekt på tunge borerør med kobling ( heavy weight drill pipe ) i kg/m finnes i Heavy Wall Drill Pipe .
Formler for beregning av strekk og reservestrekkraft ( MOP ) i borestrengen finnes på egne sider bak i kapittel B, i Drill stem design calculations.
Strekkbelastning ( Tension loading ) er gitt ved formelen under.
|
474_92
|
Denne malen kan du bruke til å lage rapporter fra ulike arbeidsoppdrag. Følg instruksjonen underveis.
Her finner du et verktøy til å lage rapporter fra ulike arbeidsoppdrag.
|
Denne malen kan du bruke til å lage rapportar frå ulike arbeidsoppdrag. Følg instruksjonen undervegs.
Her finn du eit verktøy til å lage rapportar frå ulike arbeidsoppdrag.
|
501_93
|
Når vi borer, må vi alltid sirkulere væske i brønnen. Derfor skal du først klargjøre overflateutstyret for sirkulasjon. Når du starter pumpene, blir væske sirkulert innvendig i borerørene, ned i brønnen, ut i ringrommet og opp til slambehandlingsutstyret på overflata.
Bli kjent med kontrollpanelet som brukes under boring og sirkulering av væsker. Du skal observere friksjonstrykket etter hvert som vi endrer på væskestrømmen og væskehastigheten.
Når væske blir sirkulert gjennom restriksjoner, oppstår det friksjonstrykk. Her øver vi i en simulator for å se hva som skjer.
Denne øvelsen handler om å starte sirkulasjon riktig, lese av trykk, omdirigere returen gjennom BOP-en og observere hvordan trykket utvikler seg når vi tar returen ut gjennom .
Alt utstyr skal være koblet riktig før vi starter pumpene. Hvis ikke kan vi risikere å pumpe væsken ut på dekk eller ut i havet. Dersom du starter pumpene og en ventil er stengt, utløses en sikring i pumpa som stopper den. Da må sikringen tilbakestilles.
Friksjonstrykket som oppstår i chokeline, virker på bunnen i brønnen og brukes som hjelp til å holde konstant bunnhullstrykk i forbindelse med utsirkulering av kick.
|
Når vi borar, må vi alltid sirkulere væske i brønnen. Derfor skal du først klargjere overflateutstyret for sirkulasjon. Når du startar pumpene, blir væske sirkulert innvendig i borerøyra, ned i brønnen, ut i ringrommet og opp til slambehandlingsutstyret på overflata.
Bli kjend med kontrollpanelet som blir brukt under boring og sirkulering av væsker. Du skal observere friksjonstrykket etter kvart som vi endrar på væskestraumen og væskefarten.
Når væske blir sirkulert gjennom restriksjonar, oppstår det friksjonstrykk. Her øver vi i ein simulator for å sjå kva som skjer.
Denne øvinga handlar om å starte sirkulasjon riktig, lese av trykk, omdirigere returen gjennom BOP-en og observere korleis trykket utviklar seg når vi tek returen ut gjennom .
Alt utstyr skal vere kopla riktig før vi startar pumpene. Om ikkje kan vi risikere å pumpe væska ut på dekk eller ut i havet. Dersom du startar pumpene og ein ventil er stengd, blir det utløyst ei sikring i pumpa som stoppar han. Då må sikringa tilbakestillast.
Friksjonstrykket som oppstår i chokeline, verkar på botnen i brønnen og blir brukt som hjelp til å halde konstant botnholstrykk i samband med utsirkulering av kick.
|
502_94
|
Utgangspunktet er på en fast installasjon med tørr BOP. Brønnen er påbegynt, forrige casing er satt på 1200 meters dyp. Slamdensiteten i brønnen er 1,25 sg. Brønnen er vertikal. Du skal bore videre fra 1703 meter.
I denne simulatorøvelsen skal du praktisere arbeidsoppgavene som er sentrale ved boring og dreping av en brønn.
I dette arbeidsoppdraget får du øve på å bruke "drillers metode".
Før boringen starter, har du sjekket hvor stor friksjonen er i systemet ( slow circulating rate – SCR) og logget det i et killsheet . Deretter har du startet boringen, men du får signaler på at brønnen er ustabil (drilling break ). Da stopper du boreaktiviteten og sjekker brønnen ( flow check ). Når du har bekreftet at det er et kick , dreper du brønnen med drillers metode for å gjenopprette primærbarrieren i brønnen.
Klargjør standpipe-manifold og BOP-panelet slik at returslamstrømmen går opp i ringrommet.
Steng choke n på panelet.
Start en slampumpe og bring den opp i 40 SPM.
Les av sirkulasjonstrykket (på DP-manometeret) ved denne pumpehastigheten.
Dette trykket er _______ bar. Du har nå målt hvor stort friksjonstrykket er gjennom brønnen, opp riser ved 40 SPM. Denne informasjonen må brukes dersom du får et kick som skal sirkuleres ut.
Status
Brønnen skal bores med følgende boreparametre:
Slik gjør du boringen:
|
Utgangspunktet er på ein fast installasjon med tørr BOP. Brønnen er påbyrja, førre casing er sett på 1200 meters djup. Slamdensiteten i brønnen er 1,25 sg. Brønnen er vertikal. Du skal bore vidare frå 1703 meter.
I denne simulatorøvinga skal du praktisere arbeidsoppgåvene som er sentrale ved boring og dreping av ein brønn.
I dette arbeidsoppdraget får du øve på å bruke "drillers metode".
Før boringa startar, har du sjekka kor stor friksjonen er i systemet ( slow circulating rate – SCR) og logga det i eit killsheet . Deretter har du starta boringa, men du får signal på at brønnen er ustabil (drilling break ). Då stoppar du boreaktiviteten og sjekkar brønnen ( flow check ). Når du har stadfesta at det er eit kick , drep du brønnen med drillers metode for å rette opp igjen primærbarrieren i brønnen.
Klargjer standpipe-manifold og BOP-panelet slik at returslamstraumen går opp i ringrommet.
Steng choke n på panelet.
Start ei slampumpe og bring ho opp i 40 SPM.
Les av sirkulasjonstrykket (på DP-manometeret) ved denne pumpefarten.
Dette trykket er _______ bar. Du har no målt kor stort friksjonstrykket er gjennom brønnen, opp riser ved 40 SPM. Denne informasjonen må brukast dersom du får eit kick som skal sirkulerast ut.
Status
Brønnen skal borast med dei følgjande boreparameterane:
Slik gjer du boringa:
|
503_95
|
I denne simulatorøvelsen skal du lære hvordan en leak off test gjennomføres. Du lærer også hvordan du kan beregne hvor høyt trykk formasjonen tåler. Trykkgrensa brukes til å beregne hva som er det maksimale trykket vi kan tillate i ringrommet på overflata (MAASP) uten at brønnen blir ustabil. Verdien kan også brukes til å beregne hvor tung borevæske vi kan bruke før neste må settes.
Dette er en simulatorøvelse i praktisk gjennomføring av leak off test (LOT).
Formasjonen vi borer i, har en øvre grense for hvor mye trykk den tåler. Vi må teste hvor høyt trykk vi kan tilføre brønnen under boring og brønnarbeid. I simulatoren får du øve på praktisk gjennomføring av leak off test (LOT).
Formasjonen vi borer gjennom, har en øvre grense for hvor mye trykk den tåler. Dersom formasjonen utsettes for høyere trykk enn grensen, kan den sprekke slik at væske fra brønnen lekker ut i formasjonen.
Informasjonen fra en LOT brukes når vi borer og under komplettering av brønnen.
Vi trekker borestrengen noen meter opp fra bunnen av hullet og er klare for LOT.
Før vi gjennomfører testen, må vi ha klar en tabell hvor vi kan notere trykkutviklingen underveis, og et ruteark hvor vi kan tegne inn en graf over trykkutviklingen.
Trykkutviklingen er nesten rettlinjet (lineær) så lenge formasjonen tåler trykkutviklingen.
|
I denne simulatorøvinga skal du lære korleis ein leak off test blir gjennomført. Du lærer òg korleis du kan berekne kor høgt trykk formasjonen toler. Trykkgrensa blir brukt til å berekne kva som er det maksimale trykket vi kan tillate i ringrommet på overflata (MAASP) utan at brønnen blir ustabil. Verdien kan òg brukast til å berekne kor tung borevæske vi kan bruke før neste må setjast.
Dette er ei simulatorøving i praktisk gjennomføring av leak off test (LOT).
Formasjonen vi borar i, har ei øvre grense for kor mykje trykk ho toler. Vi må teste kor høgt trykk vi kan tilføre brønnen ved boring og brønnarbeid. I simulatoren får du øve på praktisk gjennomføring av leak off test (LOT).
Formasjonen vi borar gjennom, har ei øvre grense for kor mykje trykk han toler. Dersom formasjonen blir utsett for høgare trykk enn grensa, kan han sprekke slik at væske frå brønnen lek ut i formasjonen.
Informasjonen frå ein LOT blir brukt når vi borar, og ved komplettering av brønnen.
Vi trekkjer borestrengen nokre meter opp frå botnen av holet og er klare for LOT.
Før vi gjennomfører testen, må vi ha klar ein tabell der vi kan notere trykkutviklinga undervegs, og eit ruteark der vi kan teikne inn ein graf over trykkutviklinga.
Trykkutviklinga er nesten rettlinja (lineær) så lenge formasjonen toler trykkutviklinga.
|
505_96
|
Et brønnspark (kick) kan oppstå når vi har tapt primærbarrieren. Skal vi gjenopprette balansen i brønnen, må kicket ut av brønnen. Det kan gjøres på ulike måter. Her ser vi på drillers metode.
Det tar litt tid før trykkene stabiliserer seg. Når innstrømningen stanser, er brønnen stabil, og det går an å lese trykkene på overflata.
Vi skriver inn verdiene i kill sheet og bruker SIDPP til å beregne hvor høy densitet det skal være på drepevæsken.
Formelen vi bruker, er slik:
d 2 = d 1 + SIDPP/(g *h)
Trykket som virker på formasjonen under sirkulasjonen, må ikke overstige formasjonens fraktureringstrykk, ettersom det kan forårsake en ustabil brønnsituasjon.
For å unngå fraktureringsgrensa må vi beregne maksimalt trykk i en drepeoperasjon:
p frac – p hyd = p max surface
Det vil si maksimalt trykk på toppen av ringrommet ved sirkulasjon.
Vi kjenner brønnens lengde og diameter og kan derfor regne ut volumene i borestrengen, i det åpne hullet til casing en og i resten av ringrommet. Verdiene bruker vi sammen med slagvolumet til pumpa for å beregne hvor mange slag som trengs for å erstatte væsken i ringrommet med nytt volum, og hvor mange slag som trengs for å erstatte væsken i borestrengen med nytt volum.
n = V/C
|
Eit brønnspark (kick) kan oppstå når vi har tapt primærbarrieren. Skal vi rette opp att balansen i brønnen, må kicket ut av brønnen. Det kan gjerast på ulike måtar. Her ser vi på drillers metode.
Det tek litt tid før trykka stabiliserer seg. Når innstrøyminga stansar, er brønnen stabil, og det går an å lese trykka på overflata.
Vi skriv inn verdiane i kill sheet og bruker SIDPP til å berekne kor høg densitet det skal vere på drepevæska.
Formelen vi bruker, er slik:
d 2 = d 1 + SIDPP/(g *h)
Trykket som verkar på formasjonen under sirkulasjonen, må ikkje overstige fraktureringstrykket i formasjonen, sidan det kan forårsake ein ustabil brønnsituasjon.
For å unngå fraktureringsgrensa må vi berekne maksimalt trykk i ein drepeoperasjon:
p frac – p hyd = p max surface
Det vil seie maksimalt trykk på toppen av ringrommet ved sirkulasjon.
Vi kjenner lengda og diameteren til brønnen og kan derfor rekne ut voluma i borestrengen, i det opne holet til casing en og i resten av ringrommet. Verdiane bruker vi saman med slagvolumet til pumpa for å berekne kor mange slag som trengst for å erstatte væska i ringrommet med nytt volum, og kor mange slag som trengst for å erstatte væska i borestrengen med nytt volum.
n = V/C
|
553_97
|
En kjemisk binding kan inntreffe på mange måter. Én mulighet er at ett eller flere elektroner i det ytterste elektronskallet trekkes ut i området mellom to atomer, slik at elektronene blir «delt» mellom de to atomene. Dette kalles en kovalent binding.
Hvordan kan atomer slå seg sammen for å danne molekyler? Et molekyl består av minst to atomer, som holdes sammen med en kjemisk binding.
Atomer kan også holdes sammen på andre måter, for eksempel gjennom ionebindinger eller metallbindinger. Vi skal her se nærmere på alle disse tre bindingstypene.
Gassen metan består av grunnstoffene hydrogen (H) og karbon (C). Vi vet at hydrogen har ett elektron, og fra periodesystemet kan vi se at karbon har fire elektroner i det ytterste elektronskallet (karbon tilhører gruppe 14).
Elektronene i det ytterste skallet til et atom kaller vi valenselektroner. Disse elektronene har stor betydning for hvilke kjemiske forbindelser atomet kan inngå i.
Bindingen mellom hydrogen og vann er litt spesiell. Det er nemlig slik at elektronene som deles, havner litt nærmere oksygenatomet enn hydrogenatomet. Siden elektroner har negativ ladning, vil vannmolekylet bli litt negativt ladet ved oksygenatomet. Ved hydrogenatomene vil det være svakt positivt ladet. Slike bindinger sier vi er polare kovalente .
|
Ei kjemisk binding kan skje på mange måtar. Éi moglegheit er at eitt eller fleire elektron i det ytste elektronskalet blir trekt ut i området mellom to atom, slik at elektrona blir «delte» mellom dei to atoma. Dette blir kalla ei kovalent binding.
Korleis kan atom slå seg saman for å danne molekyl? Eit molekyl er sett saman av minst to atom, som blir haldne saman med ei kjemisk binding.
Atom kan òg bli haldne saman på andre måtar, for eksempel gjennom ionebindingar eller metallbindingar. Vi skal her sjå nærmare på alle desse tre bindingstypane.
Gassen metan er sett saman av grunnstoffa hydrogen (H) og karbon (C). Vi veit at hydrogen har eitt elektron, og frå periodesystemet kan vi sjå at karbon har fire elektron i det ytste elektronskalet (karbon tilhøyrer gruppe 14).
Elektrona i det ytste skalet til eit atom kallar vi valenselektron. Desse elektrona betyr mykje for kva kjemiske sambindingar atomet kan gå inn i.
Bindinga mellom hydrogen og vatn er litt spesiell. Det er nemleg slik at elektrona som blir delte, hamnar litt nærmare oksygenatomet enn hydrogenatomet. Sidan elektron har negativ ladning, vil vassmolekylet derfor bli litt negativt ladd ved oksygenatomet. Ved hydrogenatoma vil det vere svakt positivt ladd. Slike bindingar seier vi er polare kovalente .
|
535_98
|
Quiz om utvinningsgrad fra olje- og gassfelt på norsk sokkel.<p>Denne oppgaven tar deg gjennom noen fakta om hvor mye olje og gass vi klarer å få ut av et reservoar.
|
Quiz om utvinningsgrad frå olje- og gassfelt på norsk sokkel.<p>Denne oppgåva tek deg gjennom nokre fakta om kor mykje olje og gass vi klarer å få ut av eit reservoar.
|
506_99
|
Plansjen viser trykkutvikling ved bruk av drillers metode for dreping av brønn.<p>Plansjen viser hvordan trykket utvikler seg i brønnen og i borestrengen når vi sirkulerer ut gass og sirkulerer inn drepevæske ved hjelp av drillers metode. Plansjen viser sammenhengen mellom trykk og volum.
|
Plansjen viser trykkutvikling ved bruk av drillers metode for dreping av brønn.<p>Plansjen viser korleis trykket utviklar seg i brønnen og i borestrengen når vi sirkulerer ut gass og sirkulerer inn drepevæske ved hjelp av drillers metode. Plansjen viser samanhengen mellom trykk og volum.
|
507_100
|
Ta en quiz om brønnkontroll. <br> Mye av arbeidet som utføres i en brønn, kan påvirke brønnens stabilitet. Her kan du sjekke om du har fått med deg viktig informasjon om brønnkontroll.
|
Ta ein quiz om brønnkontroll. <br> Mykje av arbeidet som blir utført i ein brønn, kan påverke stabiliteten til brønnen. Her kan du sjekke om du har fått med deg viktig informasjon om brønnkontroll.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.