id
stringlengths 1
4
| text
stringlengths 1
3.37k
| title
stringclasses 1
value |
|---|---|---|
304
|
Endurance-ekspedisjonen
1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.:
Endurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.
Shackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet.
«Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.
| |
305
|
Shackleton og fem andre
| |
307
|
Nederlands herrelandslag i fotball
Nederlands herrelandslag i fotball er Nederlands nasjonale fotballag, som administreres av Nederlands fotballforbund. Det nederlandske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. Nederland har vært med i ti VM-sluttspill (inkludert VM i Brasil) og ti EM-sluttspill. Landskamper spilles som oftest på Amsterdam Arena i Amsterdam eller De Kuip i Rotterdam.
Nederland har aldri vunnet VM, men har vært i tre finaler. Dette gjør Nederland til det laget med flest VM-finaler uten å ha vunnet. I tillegg har Nederland ett EM-mesterskap, fra 1988. Det nederlandske landslaget var ikke et topplag før det begynte med en ny type fotball, totalfotball, som handlet om rullering av spillere på forskjellige plasser, stort ballinnehav og mange raske pasninger. Denne spillestilen ble markant i 1970-årene, da Nederland kom til to VM-finaler på rad. Deretter hadde Nederland en rekke dårlige prestasjoner før de vant EM, og deretter en rekke relativt gode prestasjoner før de igjen opplevde motgang. I 2010 var Nederland i finalen i VM igjen, mens de i 2012 ble slått ut av EM med tre tap på rad. I 2014 kom Nederland på tredjeplass igjen.
Nederland hadde svært stor utskifting av trenere de første 40 årene. De begynte med en nederlandsk trener, men allerede i 1908 fikk de sin første ikke-nederlandske. Nederland har hatt trenere fra seks nasjoner, men ingen siden 1978. I den perioden har Nederland hatt 11 trenere og 16 trenerbytter, hvilket betyr at fire av trenerne har fått to forsøk som landslagstrenere og en av dem, Rinus Michels, tre (til sammen fire, han var også trener i 1974).
Nederlands store rival er , men rivaliseringen er ikke like sterk som tidligere. Rivaliseringen skyldes delvis andre verdenskrig, delvis Nederlands finaletap mot Vest-Tyskland i 1974, da nederlenderne hadde slått gjennom med sin nye fotballstil. Rivaliseringen har involvert stygge scener fra i hovedsak Nederlands spillere, men etter 1990 roet det hele seg.
| |
308
|
tre
| |
310
|
Er alt bra i arbeidslivet, Mjelva?
UTSATT: Byggebransjen er en av næringene som trues av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer, skriver innsenderen. Marita Aarekol
I dag 12:00
Thorleif Berthelsen Styremedlem Rødt Bergen
I en kommentar i BT 29. mai skriver kommentator Hans K. Mjelva om hvor godt det går i Norge, med synkende arbeidsløshet og økte lønninger på grunn av mangel på arbeidskraft.
Men det går ikke frem av kommentaren hvilke tall han legger til grunn for ledigheten. For verken folk på arbeidsavklaringspenger eller med deltidsjobb regnes med i Nav sin statistikk. Og de på ulike tiltak tas heller ikke med i tallene for helt ledige.
Dernest har man dem som har gitt opp å få seg jobb og ikke er registrert hos Nav i det hele tatt.
Les også
Les også Hans K. Mjelvas kommentar: «Heitare arbeidsmarknad»
Bygg og anlegg er sektoren med størst mangel på arbeidere, deriblant tømrere. Dette er et yrke som har mistet mange fagfolk på grunn av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer.
Det er ikke uvanlig at et flertall av arbeiderne på byggeplasser i Norge er innleid fra bemanningsbransjen.
Dette ødelegger for fagutdanningen. Og når østeuropeiske arbeidere reiser hjem, er det klart det blir mangel på folk. EØS-reglene undergraver norske tariffavtaler og har skapt vanskeligere forhold for tillitsvalgte og verneombud å håndtere, med mange useriøse firmaer eller ren mafiavirksomhet. Det er også grunnen til at Rødt ønsker et forbud mot private bemanningsbyråer.
Mange unge under 30 år sliter med å få fast jobb. NRK-dokumentaren Innafor viser i programmet «Midlertidig fremtid» hvordan dette skaper usikkerhet og hindrer boliglån. Det er flest kvinner som opplever dette, noe som også henger sammen med mye ufrivillig deltid blant kvinner innen helse og serviceyrker. I 2015 fjernet regjeringen begrensningene på midlertidig arbeid.
Tilstanden i arbeidslivet er dessverre ikke bare preget av optimisme, slik Mjelva påstår. Derfor er det viktig at flere blir med i en fagforening og blir en del av kollektive tariffavtaler med flest mulig faste, hele stillinger som mål. Skal arbeidslivet være trygt og rettferdig, hører slike løsninger med.
| |
311
|
begrensningene på midlertidig arbeid
| |
313
|
Rødts miljøproblem
Dagens leder: Det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. FOTO: VIDAR RUUD \ NTB SCANPIX
Moxnes mener det kan føre til franske tilstander, med gule vester, brennende bildekk og det hele, dersom MDG får for stor innflytelse.
Han advarer mot en politikk som graver grøfter og skaper polarisering. Det er kuriøst å høre en fløypolitiker som Moxnes advare mot polarisering. Særlig fordi det nettopp er han, og ikke MDG, som konstruerer skillelinjer og motsetninger i klimakampen.
I politisk kvarter fredag holdt Moxnes fram bompengesaken og Acer som viktige eksempler på at vanlige folk ikke tas hensyn til i klimapolitikken. Når det gjelder bompenger, er det tydelig at Rødt har kjøpt Frp og FNBs populistiske retorikk. De med aller dårligst råd har ikke bil og reiser sjelden med fly. Ideen om at fattigfolk er de store taperne i bompengespørsmålet, har lite rot i virkeligheten. De som blir mest plaget av dårlig byluft, bor ikke på Bygdøy, Vinderen eller Vettakollen.
Rødt står selvsagt fritt til å velge hvem de ønsker å ha som sine viktigste motstandere i politikken. Men det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. Vi hadde virkelig ikke trodd at den billige retorikken der FNB og Frp skyver fattige folk foran seg i kampen for privatbilismen, ble solgt så enkelt til Rødt.
Bjørnar Moxnes har rett i at klimapolitikken må være rettferdig, og at vanlige folk ikke skal bli taperne i den omveltingen vi står foran. Men verken MDG, SV eller Ap mener noe annet. Når Moxnes fortsetter å påstå dette, er det på sin plass å spørre: Hvem er det som graver grøfter?
| |
314
|
til franske tilstander, med gule vester, brennende bildekk og det hele
| |
316
|
Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – motsetter seg utvisning
En amerikansk høyreekstremist er pågrepet av politiet under et arrangement på Sinsen i Oslo. FOTO: Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Høyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.
Han er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.
Johnson har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».
Motsetter seg utvisning
– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.
PST opplyser lørdag kveld til Dagbladet at Johnson sitter i politiets varetekt i påvente av effektuering av bortvisningsvedtak.
Amerikanerens forsvarer, advokat John Christian Elden, sier til avisa at Johnson motsetter seg utvisning.
– Min klient bestrider å være til fare for grunnleggende nasjonale interesser, og trodde han kom på besøk til et demokratisk land der han var invitert til å benytte sin ytringsfrihet, sier han.
Demonstranter
Konferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.
Utenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.
Ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.
– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sa operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.
Personene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.
Johnson avviser
Nettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.
Johnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.
| |
317
|
John Christian Elden
| |
319
|
Droneangrepet kan sende oljeprisen i været
Bildet, som er hentet fra video på sosiale medier, viser konsekvensene av angrepet mot Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg. (Foto: NTB Scanpix) Helge André Martinsen oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa) Satellittbilder viser tykk, svart røyk fra Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg i Buqyaq. (Foto: Planet Labs Inc. / NTB Scanpix)
Natt til lørdag ble verdens største oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia rammet av et droneangrep. Også oljefeltet Khurais ble truffet under angrepet.
Droneangrepet førte til kraftige branner ved anlegget, noe som førte til at hele produksjonen ble stanset midlertidig. Anleggene tilhører det statlige energiselskapet Saudi Aramco, og produksjonen utgjør om lag halvparten av Saudi-Arabias totale produksjon – og fem prosent av verdens, ifølge CNBC.
Det er foreløpig stor usikkerhet rundt når produksjonen kan gjenopptas. Wall Street Journal skrev lørdag at produksjonen ville være oppe mot normalt nivå allerede mandag, men Reuters siterer søndag formiddag en kilde på at det ikke er snakk om dager, men uker, før full produksjon er oppe igjen.
- Dette kan ta lengre tid enn myndighetene i utgangspunktet hevder. Til tross for lavere eksport i år, har Saudi-Arabia redusert sine oljelagre til det laveste nivået på ti år, så landet alene har ikke den samme robustheten til forstyrrelser fra Midtøsten som det pleide å ha. I tillegg kan ikke USA raskt erstatte dette volumet, fordi det tar tid å flytte oljetankere, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.
Tror prisen stiger ti dollar
Saudi Aramco jobber nå med å finne ut av hvor store skadene på anlegget er. I en melding sier selskapets konsernsjef, Amin Nasser, at en oppdatering kommer i løpet av de neste dagene.
De rammede anleggene produserer rundt 5,7 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt fem prosent av den totale produksjonen av olje i verden. Til sammenligning står den samlede norske oljeproduksjonen for rundt 1,3 millioner fat olje per dag.
Flere analytikere spekulerer nå i et kraftig oljeprishopp som følge av produksjonsstansen ved anlegget.
| |
320
|
i DNB Markets
| |
322
|
Sjakk
Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.
Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.
Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.
Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.
| |
323
|
ved at den ene spilleren gir opp
| |
325
|
Cate Blanchett
Catherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen.
Hun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018).
Blanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton.
Blanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.
| |
326
|
ved Sydney Theatre Company
| |
329
|
Benedikt XVI
Pave emeritus Benedikt XVI (latin Benedictus PP. XVI; født Joseph Alois Ratzinger 16. april 1927 i Marktl am Inn, Bayern, Tyskland) er tidligere biskop av Roma og Den katolske kirkes 265. pave og monark i Vatikanstaten. Han ble valgt 19. april 2005 i et konklave han selv var møteleder for, det første i det 3. årtusen, og ble innsatt ved en messe på Petersplassen 24. april samme år. Den 11. februar 2013 bekreftet Vatikanet at Benedikt XVI ville gå av den 28. februar 2013 på grunn av sin høye alder (85) og noe sviktende helse. Han ble dermed den første paven på over 700 år som abdiserte. Formelt sett har ikke pave Benedikt XVI oppgitt sitt pavenavn, og er strengt tatt fremdeles pave. Pavedømmet konstruerte for anledningen tittelen Pave Emeritus.
Benedikt har vært en av de mest innflytelsesrike katolske teologer siden 1950-årene, og regnes i likhet med forgjengeren Johannes Paul II som teologisk konservativ. Fra 1958 til 1977 var han virksom som professor ved flere tyske universiteter (Freising, Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg) og ble tidlig en anerkjent akademiker. I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av München og Freising og samme år også til kardinal av pave Paul VI. I 1981 ble han kalt til Roma som prefekt for Kongregasjonen for troslæren, et av de viktigste embedene i Den romerske kurie. I 2002 ble han også valgt til leder (dekanus) for kardinalkollegiet, og dermed den fremste blant kardinalene. Benedikt XVI var som kardinal svært innflytelsesrik og en nær alliert og venn av Johannes Paul II i det meste av hans periode som pave.
Benedikt har forfattet en lang rekke bøker og akademiske arbeider. Som pave vektla Benedikt særlig Europas behov for å finne tilbake til sine kristne røtter, i en tid hvor oppslutningen om religionen i industrilandene går sterkt tilbake. Benedikt har også lagt større vekt på tradisjoner, blant annet gjennom å ta i bruk pavelig bekledning som ikke har vært brukt i særlig grad av hans forgjenger. Han er opptatt av å gjenoppta full kommunion med tradisjonalistiske katolikker, og har gitt den tridentinske messe en viktigere plass i Den katolske kirke.
| |
330
|
Marktl am Inn
| |
332
|
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene. I nærmere bestemte historiske eller andre sammenhenger omfatter det Vest- og Mellom-Europa med eller uten forestilte utløpere og forbundne i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, respektive også Israel, i tenkt motsetning særlig til et motstykke enten i Østen (Orienten, Morgenlandet – som viser til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika) eller i Russland, Øst-Europa og de tidligere sovjetstatene, men endelig også i avgrensning til den øvrige verden overhodet.
Vestens særskilte kulturkonfigurasjon menes ofte å ha hatt sine røtter i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet, for så å ha gjennomgått videre forvandlinger ved utbredelsen av kristendommen og romerretten nordover og til periferien; omveltningene i kjølvannet av de europeiske folkevandringene i de første århundrene e.Kr.; og i det store skisma i midten av det 11. århundre, som delte kristendommen i en vestlig og en østlig halvdel. I moderne tid ble den dypt påvirket av renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, men i sin utvikling også gjennomgripende bestemt av den industrielle revolusjon, av fremveksten av industriproletariat og av den ekspansive kolonialismen i det 18. og 19. århundre, som samtidig ga den en pregende innflytelse på resten av verden. Vesten som politisk størrelse ble også drevet mer frem i bevisstheten av den gjensidige fiendtligheten under det såkalte jernteppet som skilte Vest-Europa fra Østblokken under den kalde krigen.
| |
333
|
det store skisma i midten av det 11. århundre
| |
335
|
Ubuntu (operativsystem)
Ubuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.
GNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010. Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte. De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME. I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard, og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.
Kubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».
I tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på hjemmekinoer. Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.
| |
336
|
KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie
| |
338
|
Fyrstikkpikenes streik i London i 1888
Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.
Streiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia.
Streiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».
Streiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».
| |
339
|
kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow
| |
341
|
Bompengepartiet bytter navn
NATURLIG Å BYTTE: Trym Aafløy har ikke selv et forslag til nytt navn ennå, men mener det vil være naturlig å bytte til et navn som presist i forhold til det partiet holder på med. FOTO: Nima Taheri
Etter valget skal Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) bytte navn. Partileder Frode Myrhol vurderer å utlyse en navnekonkurranse, skriver NRK Rogaland.
– I flere år har vi følt at partiets navn har vært for langt og komplisert. Nå har vi tatt en avgjørelse på at vi må bytte navn, sier partileder Frode Myrhol til NRK.
– Skal gjenspeile at vi ligger i sentrum
Trym Aafløy sier til BT at det vil være naturlig å få et navn som passer mer til virksomheten partiet faktisk driver.
– Det at noe er kalt en aksjon bærer preg av noe midlertidig. Vi har etablert et parti og fått et lokallag og fylkeslag. Det vil være naturlig å få et navn som er mer presist i forhold til det vi holder på med, sier Aafløy.
Selv visste han ikke at det var bestemt at partiet skal bytte navn.
– Jeg tror det blir en landsmøtesak, og jeg tror det kommer til å skje. Men det kan tenkes at Frode Myrhol vet mer enn meg. Han sitter mer sentralt, sier Aafløy.
Han har ikke noe forslag til navn.
– Det skal gjenspeile at vi ligger i sentrum av politikken, at vi ikke er et fløyparti, sier Aafløy.
– En vanskelig prosess
Til NRK sier Myrhol at han har tenkt på navneendring siden 2015.
– Det blir en vanskelig prosess. Vi skal ha en god, demokratisk prosess rundt dette på årsmøtet. Kanskje skal vi utlyse en navnekonkurranse for å få inn gode forslag, sier partilederen.
Han forteller at navneendringen ikke har noe å gjøre med beskyldningene om å være et ensaksparti.
– Denne problemstillingen kom lenge etter at vi begynte snakke om å bytte navn, sier Myrhol til NRK.
| |
342
|
Frode Myrhol
| |
344
|
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet.
Selv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene».
Demeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.
| |
345
|
Zevs
| |
347
|
Klæbo har ikke signert landslagsavtale – får fem dager på seg
FOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo er attraktiv.
Nok en gang er markedsrettigheter tema når landslag og enkeltutøvere setter seg ned for å diskutere.
Johannes Høsflot Klæbo har fått en frist til 10. juni på å signere utøveravtalen med Norges Skiforbund.
– Det er pappa som håndterer det der, men jeg kan bekrefte at jeg ikke har signert noe ennå. Utover dét har jeg ikke så mye mer å si, det er pappa som styrer resten, sier Klæbo til NRK og svarer at «det er grunner til» at ikke avtalen er signert enda.
Pappa Haakon har ikke besvart hverken NRK eller våre henvendelser.
VG skriver at Klæbos team og langrennssjef Espen Bjervig ikke enda har funnet klare retningslinjer for sosiale medier.
– I det store og det hele er vi enige, men det er som i fjor den grensesettingen på når man er skiløper og ikke, spesielt på sosiale medier. Det går på å få avklart når man skal representere dette, og når man har på seg t-skjorta si, sier Bjervig til VG.
Utsatt frist
Avtaleteksten mellom løperen og Norges Skiforbund regulerer blant annet til en hver tid hvem som eier markedsrettighetene.
– I utgangspunktet har fristen til å skrive under avtalen vært fra sesongoppstart, og ofte har vi signert avtaler under denne samlingen på Sognefjellet. Men i år er fristen utsatt til 10. juni. Det skyldes at det er gjort endringer i detaljer i avtalen. Den gamle avtaleteksten kunne ikke brukes lenger, og vi fikk den nye avtaleteksten ganske seint. Fristen ble utsatt fordi vi ikke hadde noen ny avtaletekst å presentere utøverne tidsnok, sa landslagssjef Bjervig til NTB.
Bjervig føler seg rimelig trygg på at han og Klæbo skal bli enige innen fristen, selv om dette var noe som ofte skapte temperatur mellom Petter Northug og skiforbundet i sin tid.
Det var flere enn en gang at det drøyde lenge for de to partene kom til enighet. I en lengre periode trakk også Northug seg ut av landslaget.
Vi oppdaterer saken.
(©NTB/100 % Sport)
| |
348
|
10. juni
| |
350
|
Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas
Equinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix
Det har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama.
Da orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå.
– Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.
Før orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen.
Det var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.
– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.
Han opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet.
Flere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.
| |
351
|
på Grand Bahama
| |
353
|
Målenivå
Målenivå er innen statistikk en egenskap ved variabler og indekser. Målenivået er et uttrykk for hvor nyansert og detaljert informasjon variabelen eller indeksen gir, samt hvilke metoder som kan brukes i analyser av denne.
Den statistiske teorien om målenivå ble først beskrevet av psykologen Stanley Smith Stevens i en artikkel i Science fra 1946.
Det skilles mellom fire målenivåer:
# nominalnivå. Variabelens verdier er uttømmende og gjensidig utelukkende kategorier. En persons navn eller navn på fylker er variabler på nominalnivå (det er absurd å utføre «regneoperasjonen» Hedmark + Troms _ _ _ ).
# ordinalnivå. Samme som nominalnivå, men i tillegg kan variablene rangeres. For eksempel dersom personer klassifiseres som enten «fattig», «vanlig inntekt» eller «rik», kan disse rangeres fra 1 til 3, med «rik» som høyeste verdi.
# intervallnivå. I tillegg til ordinalnivå kan avstanden mellom verdiene måles. Eksempler på variabler på intervallnivå er årstall eller temperatur (intervallet mellom 10 grader celsius og 30° er 20°, men det gir ingen mening å si at 30° er tre ganger så varmt som 10°).
# skalanivå eller forholdstallsnivå (rationivå). Med variabler på dette målenivået kan en i tillegg til å rangere og måle avstand, også beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt på forholdstallsnivå (noen som tjener 200 000 har dobbelt så stor inntekt som noen som tjener 100 000).
Hvilke statistiske mål og egenskaper som det er relevant å beregne for en statistisk variabel, er avhengig av hvilket målenivå variabelen har. For variabler på nominalnivå kan typetall beregnes. For en variabel på ordinalnivå kan i tillegg median og persentiler beregnes. På intervallnivå kan de fleste vanlige statistiske mål brukes, som for eksempel aritmetisk gjennomsnitt og standardavvik, men ikke slike som forutsetter at skalaen har et absolutt nullpunkt, dvs. at tallet 0 representerer fravær av fenomenet som variabelen beskriver (0 °C representerer ikke fravær av temperatur, mens 0 innbyggere representerer at det ikke er noen mennesker der). En variabel på skalanivå har absolutt nullpunkt, og alle vanlige statistiske mål kan anvendes.
| |
354
|
1946
| |
356
|
Storfyrstedømmet Finland
Storfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.
Perioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.
I den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.
Fra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.
| |
357
|
den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen
| |
359
|
Greg Johnson
| |
361
|
Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere
| |
363
|
Sigurd Kloumann
Sigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrileder. Han var planlegger og leder under utbyggingen av elektrokjemisk industri i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I 1915 opprettet han egne virksomheter, blant annet for aluminiumsproduksjon i Høyanger. Rett etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig samarbeidet han med den tyske okkupasjonsmakten om å utvide produksjonen av aluminium i Norge for salg til krigsviktig industri i Tyskland.
Kloumann utmerket seg tidlig som en praktisk rettet ingeniør, blant annet under planleggingen av kraftverket i Vammafossen utenfor Askim. I en alder av bare 25 år ble han leder ved konstruksjonskontoret ved Kvælstoffselskapets forsøksavdeling på Notodden. Han fikk også ansvar for byggingen av Svelgfoss kraftverk, som til da var Europas største vannkraftverk. Da han var 26 år fikk han ledelsesansvaret for industrietableringen på Rjukan, både med planlegging av fabrikkene, kraftverkene og av transportanleggene. Noen av disse anleggene hadde han også ansvar for prosjekteringen av. Dette var begynnelsen på Norsk Hydro som Norges største industrikonsern, hvor han tidlig var med i ledelsen av selskapet.
I 1913 var han med på stiftelsen av A/S Saudefaldene hvor han ble administrerende direktør. Her ble det bygget flere større vannkraftverker for elektrokjemisk industri. To år senere fikk han etablert aluminiumsverket NACO basert på vannkraften i Høyanger. Med dette hadde han forlatt Hydro for selv å være industrigründer, og flere år fulgte med intens rivalisering med Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940, ble NACO raskt samarbeidspartner med tyske industriforetak. Sammen med den tyske ledelsen for industrietableringer i de okkuperte landene, tok Kloumann en lederposisjon med planlegging av utvidelsen av aluminiumsverkene i Norge. Samtidig var også Hydro med på tilsvarende planlegging sammen med okkupasjonsmakten.
Etter krigen ble det flere hold tatt initiativ for landsvikoppgjør med NACO og Hydro. Disse sakene ble frafalt. Historikere har ment at Kloumann handlet i en gråsone, men også at han fulgte norske myndigheters henstilling om at landets økonomi fremdeles skulle holdes i gang. Kloumann var i samtiden ikke kjent bare som en fremragende ingeniør og industriherre, men også arbeidsgiver som ville at arbeidernes sosiale og økonomiske forhold skulle være gode. Høyangersamfunnet ble bygget opp som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker. For å skape dette ble noen av landets beste arkitekter engasjert.
| |
364
|
som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker
| |
366
|
Solskjær deltok på minnemarkering for United-tragedien
Ole Gunnar Solskjær mener det er viktig at flyulykken markeres som en viktig del av Uniteds historie.
Av Stian Grythaugen
Den årlige markeringen fant sted utenfor Old Trafford med mange United-supportere til stede.
Med seg hadde Solskjær blant andre førstelagstrenerne Michael Carrick og Kieran McKenna, keepertrener Emilio Alvarez og United-legenden Bryan Robson.
Robson, som er klubbambassadør, la sammen med Solskjær ned blomster på minnesmerket etter flytragedien.
– Dette er så viktig, fordi flyulykken er en så viktig del av vår historie, sa Solskjær etterpå ifølge lokalavisen .
– Den dagen vil være i våre minner og i vår historie for alltid, tilføyde kristiansunderen.
«Busby Babes»
United-manageren understreket også viktigheten av at nye generasjoner United-supportere må få kjennskap til München-ulykken.
– Min far var 14 år da den skjedde, og han fortalte meg om hvordan han fikk høre om den i Norge gjennom svart-hvitt-fjernsynet, sa Solskjær.
23 mennesker, blant dem åtte Manchester United-spillere, mistet livet i 1958. Andre spillere ble så stygt skadd at de aldri kom tilbake på banen.
Nærmest et helt lag ble utslettet på den isete rullebanen i München.
Tre forsøk
Spillerne som mistet livet tilhørte «Busby Babes», som det unge og talentfulle United-laget ble kalt etter sin manager Matt Busby. Laget var på vei hjem etter å ha spilt seg fram til semifinale i serievinnercupen. Bortekampen mot Røde Stjerne endte 3-3.
Under mellomlanding i München gikk det galt.
Tre ganger prøvde piloten forgjeves å ta av på en rullebane dekket av is og sludd, og tredje gang krasjet flyet. I alt 44 mennesker var om bord.
Blant de døde i flytragedien var mange av støttepilarene i et United-lag som tross sin lave snittalder dominerte engelsk fotball. 21-årige Duncan Edwards var ansett for å være en av de største talentene i britisk fotball noen gang.
Manager Matt Busby overlevde ulykken. Han bygget i etterkant et nytt storlag og var klubbens mest sagnomsuste manager inntil Sir Alex Ferguson kom til Old Trafford.
| |
367
|
44
| |
369
|
Nikolai Astrup
Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.
Astrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.
Naturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.
Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.
Hans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.
| |
370
|
Engel Astrup
| |
372
|
Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket
FOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi.
Det ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth.
Lørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe.
I sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten.
– Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket.
Amerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen.
Østerrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen.
SETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå
Martti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix
Kriblet skikkelig
Det er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år.
Også etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova.
– Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang.
I finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang.
Lehtikuva / Reuters / NTB scanpix
Fire av fem
Fire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang.
Mina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin.
Maren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen.
(©NTB)
| |
373
|
Wendy Holdener
| |
375
|
Plymouth
Plymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.
Plymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.
Gjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.
Folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.
| |
376
|
I 1914
| |
378
|
Det første slaget i Beleriand
Beleriands første slag eller det første slaget i Beleriand var et slag i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Dette slaget var det aller første av slagene i Beleriand, og det var alvene av Sindaenes slekt som kjempet mot den mørke valaen Morgoth.
Mens Noldoene fremdeles slet seg gjennom Araman, hadde Morgoth allerede kommet fram til Midgard, og hadde okkupert sin gamle festning Angband hvor tjenerne hans, Sauron og Gothmog, lenge hadde avlet orker.
Da Morgoth ikke ble akseptert av Sindaene bestemte han seg for å sikre området raskt, og derfor sendte han ut hæren sin. Dette var det eneste slaget mot den Mørke herren (Morgoth) som Sinda-alvene spilte en aktiv rolle i. Morgoths styrke delte seg i to deler, og den ene delen gikk mot vest og så gjennom Sirions dal, den andre øst mellom elvene Aros og Gelion, og noen gikk til og med gjennom fjellpassene Anarch og Aglon.
I øst var det kong Elu Thingol av Doriath som tok offensiven, og møtte orkene ved Amon Ereb, Den ensomme ås. Der ble Thingol møtt av kong Denethor fra Laiquendi, og orkene ble trengt opp i et hjørne. Siden Denethors menn var dårlig bevæpnet og utstyrt ble det felt før Thingol kunne redde dem, og kong Denethor ble drept, men det ble orkene også. De få orkene som overlevde Thingols angrep ble drept av dvergene fra Dolmedfjellet.
I vest var det alvene fra Falas under ledelse av deres herre, Círdan, som angrep orkene, men de tapte, og trakk seg tilbake til havnene sine Eglarest og Brithombar. Disse to byene ble beleiret, og Doriath var ikke i stand til å samle en stor nok hær til å hjelpe dem. Den eneste grunnen til at havnene gikk fri og beleiringen tok slutt var at orkene ble trukket tilbake for å kjempe mot Noldoene under Fëanor.
| |
379
|
orker
| |
381
|
TV-drama som hjernetrim
«Legion» tar utgangspunkt i X-Men-karakteren Legion, spilt av David Haller, og er en sjangerlek hvor vi aldri helt vet hva som er virkelig og hva som utspiller seg i figurens hode.
LOS ANGELES (Dagsavisen): Tidligere var det viktig for serieskapere å lage TV som favnet bredest mulig, men i takt med at etterspørselen etter sofistikerte TV-dramaer har økt betraktelig, har det vokst frem en underskog av smale serier som utfordrer seeren intellektuelt på en helt ny måte. TV er blitt hjernetrim.
– Det som er så fint med «Legion» er at selv om jeg forteller deg hva som skjer, så vet du fremdeles ikke hva som har skjer. Det er takknemlig i en spoiler-sammenheng, ler Noah Hawley, da vi møter ham i Los Angeles.
Selv om serieskaperen åpenbart har det litt moro på egen bekostning, så er han inne på noe. Den surrealistiske og kritikerroste serien «Legion» er banebrytende både filmatisk og historiefortellende sett, og kan vel best beskrives som en visuell syretripp. Kort fortalt handler serien om David Haller, som har fått diagnosen schizofreni, men så viser det seg at det som egentlig feiler ham er at han har superkrefter, eller er det kanskje begge deler? Historien tar utgangspunkt i X-Men-karakteren Legion (Haller), men dette er ingen vanlig superheltserie. I stedet er «Legion» en sjangerlek, hvor vi aldri helt vet hva som er virkelig og hva som utspiller seg i Davids hode. Scenografien er et fyrverkeri av farger og stiler fra mange ulike tiår, så vi vet aldri helt hvor vi er eller når vi er. Og hvis dette høres komplisert ut, så er det helt riktig, selv om hovedplottene (som for eksempel klappjakt på legemet til en skurk) er rimelig lettfattelig i hver sesong.
– Og min oppfatning er at hvis grunnmuren i fortellingen er sterk nok, så kan man leke seg med resten. Jeg tenker også at folk ikke trenger å skjønne alt heller, i stedet håper jeg de bare lar seg rive med, forklarer Hawley.
| |
382
|
et fyrverkeri av farger og stiler fra mange ulike tiår
| |
384
|
Frankrikes president vil gjenoppbygge Notre-Dame på fem år
TALE: Frankrikes president Emmanuel Macron talte til folket tirsdag. FOTO: Yoan Valat / TT NYHETSBYRÅN
RUINER: Mye av interiøret er nedsotet og ødelagt. POOL / X80003
STORBRANN: Brannen ødela store deler av taket, og spiret kollapset i brannen. Thierry Mallet / TT NYHETSBYRÅN
Frankrikes president Emmanuel Macron holdt en TV-sendt tale til nasjonen tirsdag kveld.
Der lovet han at Notre-Dame skal gjenreises i løpet av fem år, enda vakrere enn den var.
– Det er mye som må gjøres. Men vi skal gjenoppbygge katedralen enda vakrere innen fem år, sa han.
– Vi vil lykkes
Det har vært mye spekulasjoner rundt hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge den verdensberømte katedralen. Den er nesten 1000 år gammel og tok mange hundre år og ferdigstille.
En tysk arkitekt spår at arbeidet med å bygge katedralen opp igjen kan ta flere tiår, melder VG.
Men nå lover altså Emmanuel Macron at dette skal gjøres på langt kortere tid.
– Vi skal klare dette her, vi vil lykkes, sa presidenten videre.
Macron sa at han deler landets sorg over brannen men også håpet for framtiden.
30 personer avhørt
Det kjente landemerket i Paris fikk omfattende skader i den voldsomme brannen mandag kveld. Men hovedkonstruksjonen i stein står fortsatt.
Etterforskere har avhørt rundt 30 personer etter brannen i Notre-Dame-katedralen mandag kveld.
En kilde ved påtalemyndigheten i Paris opplyser at de fleste av de 30 som er avhørt, er arbeidere jobbet med restaureringsarbeidet på katedralen.
Rettsembetsmannen, som uttaler seg anonymt på grunn av den pågående etterforskningen, sier at katedralens brannalarmer ble utløst to ganger mandag kveld.
Den første gangen gikk flere, blant annet en fast ansatt branntjenestemann, for å sjekke under taket uten å se noen ting. Den andre gangen alarmen gikk, hadde flammene rukket å bli store, ifølge kilden.
Han legger til at 40 – 50 etterforskere jobber med saken, men at de ikke enda får gå inn i katedralen av sikkerhetsmessige hensyn.
| |
385
|
omfattende
| |
387
|
William Booth og Catherine Booth
| |
389
|
The Phantom of the Opera (2004)
The Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910).
I hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul.
Planene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring.
The Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.
| |
390
|
ingen av dem
| |
392
|
Øystein Sevåg
Øystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter.
Han er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal.
Samtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.
| |
393
|
Halvard Johnsen
| |
395
|
Klæbo suverent best i prologen
OVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix
ORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen
Johannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69.
Klæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før.
Klæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov.
Dersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen.
Sterk prolog av Iversen
Emil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen.
Sindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag.
Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag.
De taper også mye i kampen om sammenlagtseieren.
Norsk heat
Johannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4.
Omdiskutert løype
Løypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp.
– Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.
| |
396
|
perfek
| |
398
|
William McKinley
William McKinley (født 29. januar 1843 i Niles i Ohio, død 14. september 1901) var en amerikansk, republikansk politiker. Han var USAs 25. president fra 1897 til han ble skutt i et attentat i 1901, noen måneder inn i sin andre presidentperiode, og døde av skadene noen dager senere. McKinley ledet nasjonen til seier i den spansk-amerikanske krigen, økte tollvernet for å beskytte amerikansk industri, og sørget for at valutaen fulgte gullstandarden.
McKinley ble beskrevet som from, sindig og omgjengelig. Han var den siste presidenten som hadde kjempet i borgerkrigen, hvor han hadde avansert til major i unionshæren. Etter krigen slo han seg ned i Canton i Ohio som advokat, og giftet seg med Ida Saxton. I 1876 ble han valgt til kongressrepresentant, og ble republikanernes ekspert på tollvernet av den amerikanske industrien. Den såkalte McKinley-tollen av 1890 var meget omstridt, og bidro sammen med endring av valgkretsene til at han tapte gjenvalg til Kongressen ved demokratenes valgskred samme år. McKinley var Ohios guvernør fra 1892 til 1896, og førte en moderat politisk linje i forsøk på å balansere kapital- og arbeiderinteresser. Med hjelp fra Mark Hanna ble McKinley nominert til republikansk presidentkandidat i 1896, midt i en dyp økonomisk depresjon. Han vant presidentvalget foran demokraten William Jennings Bryan på sitt løfte om å følge gullstandarden og øke innførselstollen.
McKinleys presidentperiode ble preget av rask økonomisk vekst. Han ønsket å gjøre Cuba uavhengig fra Det spanske imperiet på fredelig vis, men måtte nokså motvillig lede nasjonen inn i den spansk-amerikanske krigen i 1898. USA vant en rask og overbevisende seier, og Spania måtte avstå Puerto Rico, Guam og Filippinene til USA. Cuba ble formelt uavhengig i 1902, men USA utøvde sterk innflytelse i Mellom-Amerika. USA annekterte Hawaii i 1898. Med dette trådte USA frem som en regulær kolonimakt, og McKinley ble den første presidenten som skaffet USA oversjøiske territorier gjennom krig.
| |
399
|
fra 1892 til 1896
| |
401
|
Her er et nytt trøndersk langrennshåp for fremtiden
FOTO: Norges Skiforbund / NTB scanpix Ansgar Evensen (t.v.) ble nummer to og Haakon Skaanes nummer tre på sprint søndag under junior-VM i langrenn i Lahti.
– Gutten har gått en del gode sprinter, så jeg synes ikke det var så overraskende. Jeg hadde håpet at Haakon kunne være med, men det gikk kanskje litt bedre enn det jeg trodde, sier pappa Øyvind Skaanes – som selv har VM-gull i stafett.
Når Haakon går renn her hjemme er han normalt med som smører, men sønnens vei mot VM-bronsen i Lahti så han på TV.
Hadde forventninger
– I det siste uttaksrennet ble Haakon nummer to. Og når du henger med i Norge, så henger du stort sett med rundt omkring i verden. I fjor var han yngst i eldre juniorklassen, og ble nummer fire på NM i sprint. Året før vant han NM i sin egen klasse. Han har vært i NM-finaler gjennom hele juniortida, og vant nordisk da han var atten. Så han har vært «oppi der» hele tida. Det høres kanskje litt «halvcocky» ut, men det er nå slik det er. Og VM-bronse er ikke noe mindre artig av den grunn. Man blir nesten mer spent og nervøs når vi hadde litt forventninger til at han skulle nå finalen.
Sprint den største medaljesjansen
Sprinten var åpningsdistansen på junior-VM i Lahti. Haakon Skaanes skal også gå 10 kilometer fri og 30 kilometer klassisk – og så muligens stafetten. Men pappa Øyvind er klar på at sønnen Haakon nå har cashet inn medalje på det som på forhånd var regnet som den aller beste muligheten.
– Klarer han topp ti eller topp 15 på distanse så er det kjempebra. Haakon har gått raskest i sprint, og på papiret var dette hans beste medaljesjanse. Det gjenstår å se, men han har overrasket og gått gode renn tidligere, sier han.
| |
402
|
i stafett
| |
404
|
tekniske uregelmessigheter
| |
406
|
Saturns måner
Cassini-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012
Saturns måner er en gruppe på minst 82 måner som går i bane rundt planeten Saturn. 53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover. Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.
24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.
38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.
| |
407
|
mye lengre fra Saturn
| |
409
|
Blodveien
:For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film).
Fra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien.
Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.
Krigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser.
Da Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført.
Botn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse.
Ved krigens slutt var det rundt krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.
| |
410
|
krigsfanger
| |
412
|
Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.
Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.
Etter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.
| |
413
|
av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken
| |
415
|
Eurovision Song Contest
:Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020.
Eurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter.
Finalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen.
Irland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng.
Konkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.
| |
416
|
i 1985, i 1995 og i 2009
| |
418
|
Prissmell på populære varer: – Det er et betydelig prishopp
Selv om prisene på mange varer faller, slik Nettavisen Økonomi skrev fredag, er det noen varer som har fått kraftige hopp.
Det viser statistikk hentet av Enhver.no, som gjennomfører Nettavisen Økonomis dagligvarebørs.
- Vi ser at enkelte varer som har gigantvolum, som melk og kjøttdeig, har blitt betydelig dyrere i år, sier Tom H. Ystaas i Enhver.no til Nettavisen Økonomi.
13 prosent dyrere
Kjedenes billigste kjøttdeig kostet 36,90 kroner ved slutten av fjoråret. Den koster nå 39,90 kroner, en oppgang på 8,1 prosent.
Tine Skummet melk kostet 14,90 ved slutten av fjoråret. Den har nå hoppet til 16,90 kroner, en oppgang på 13,4 prosent.
- Det er ganske mye. Det er et betydelig hopp, sier Ystaas.
Prishoppene går imot den generelle utviklingen denne uken, hvor Enhver.no melder om fall i prisene på en rekke varer.
Mer prispress
Ystaas ser tegn til at det er økt prispress i markedet denne uken. Han viser til at flere av kjedene til stadighet gjør småkutt i prisene på en rekke store varer, som Big One Classic og Tine meierismør. Målet er å være hele tiden litt billigere enn konkurrentene.
Før virket det som om kjedene var fornøyde med å være like billigere, men vi ser en endring nå. Selv om kuttene i seg selv er små, kan de over tid ha mye å si for prisen over tid. Du kan si at retningen er forbrukervennlig, sier Ystaas.
- For meg ser det ut som om Kiwi er kjeden presser markedet. De vinner med ti øre på en rekke varer, sier han.
I kåringen kom Rema 1000 på en uvant fjerdeplass, noe Ystaas tror kan skyldes at de ikke følger godt nok med på kutte til konkurrentene.
- Når de andre kjedene kutter noen tiøringer, så kan det virke som om Rema ikke helt følger med, sier han.
Du kan se hele pristesten denne uken her:
| |
419
|
Enhver.no
| |
421
|
Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig
Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld.
Av NTB-Kristan Aaser
Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld.
– Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren.
Norske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje.
– Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg
Ønsket ham velkommen
Solberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem.
– Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun.
Berg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
– Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun.
Tett kontakt
Statsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig.
– Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg.
Søreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken.
– Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.
| |
422
|
for å gjøre soningsforholdene hans best mulig
| |
424
|
Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig»
Trumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk.
– Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump.
Deretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb».
Kritisk Khan
Labour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump.
Som svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier.
– Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen.
Khan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet.
Ventes demonstrasjoner
Trump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer.
Mandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth.
Men før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet.
Dronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen.
Trump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted.
(©NTB)
| |
425
|
mot kriminaliteten i London
| |
427
|
Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi
Etter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix
I går 21:09
Den rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria.
– Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag.
Trumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter.
Erdogan-besøk
Trump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria.
– Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump.
Etter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen.
Opprør i Kongressen
Trumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen.
Republikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført.
Til nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.
| |
428
|
den strukturelle stålrammen
| |
430
|
Åsbygda
:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune
Åsbygda i Ringerike kommune.
Åsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.
Salem i Åsbygda.
Åsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.
Åsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.
Gjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.
Bygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.
| |
431
|
som barnehage
| |
433
|
Kjedekollisjon ga lange køer på E18
Politiet melder på Twitter at bilberging er utført, og at samtlige kjørefelt er åpnet for normal trafikk etter hendelsen i inngående kjøreretning ved Drengsrud i Asker.
Det var likevel lange køer som følge av dette inn mot Oslo i morgentrafikken mandag.
Totalt fem biler var involvert i hendelsen. Alle bilene kjørte i samme retning. En person har smerter i nakken.
Litt senere meldte politiet på Twitter at en buss har kollidert med en lastebil på Billingstadsletta i Asker. Bussen fikk store materielle skader, men ingen personer ble skadet i hendelsen. Det er trafikale problemer på stedet.
Glatte veier
I morgentimene mandag meldes det om mange trafikkulykker flere steder, skriver NTB. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel og politiet ber bilister kjøre forsiktig.
Både på Østlandet, på Sørlandet, i Møre og Romsdal og i Finnmark melder Meteorologisk institutt om at det kan være vanskelige kjøreforhold mandag morgen.
Over hele landet
For Møre og Romsdal, Trøndelag og kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark er det sendt ut farevarsel om kjøreforholdene.
Et større snøfall søndag ettermiddag er årsaken til de vanskelige kjøreforholdene i de to første fylkene, mens i Finnmark er det et lavtrykk som treffer land, kombinert med sterk vind, kraftige snøbyger og snøfokk som fører til vanskelige kjøreforhold.
Politiet advarer
På riksvei 65 i Surnadal frontkolliderte to personbiler ved åttetiden, melder politiet, som opplyser om en god del snøslaps langs veien. De to personene i bilene ble kjørt til legevakt for sjekk.
Også i Agder melder politiet om glatt veibane på E18. Det har vært trafikkulykker både i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand, men det er ikke meldt om alvorlige skader. Politiet i Agder advarer dog mot glatte veibaner og ber bilister om å kjøre forsiktig.
Også Vest politidistrikt melder om glatte veier i Bergen og omegn.
Totalt 5 biler er involvert i hendelsen. Alle bilene har kjørt i samme retning. En person har smerter i nakken. Bilberging er fullført, samtlige kjørefelt er åpnet for normal ferdsel.
— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) October 28, 2019
| |
434
|
i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand
| |
436
|
Myndighetene utvider portforbudet i Chile
En demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer...
Portforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet.
– Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga.
Søndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv.
Samme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet.
Det er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet.
Frustrasjon
Opptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer.
President Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.
Lørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller.
Soldater i gatene
Piñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige.
Flere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene.
Lørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer.
Opptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.
| |
437
|
i 1990
| |
439
|
Ny nedtur for Ruud
Casper Ruud røk torsdag ut av challengerturneringen i Koblenz. Bildet er fra en tidligere turnering.
Av Ole Henrik Tveten
Det ble en frustrerende kamp mot nederlandske Tallpon Griekspoor torsdag. Casper Ruud vant første sett 6-4, men etter det var det lite som stemte for nordmannen i Tyskland.
I andre sett ble Ruud utspilt og tapte 1-6, mens feilene fortsatte å florere også i tredje sett og Ruud tapte settet 2-6.
Den norske 20-åringen gikk rett inn i 2. runde i Koblenz-turneringen etter å ha fått walkover i den første. Der slet han seg til seier mot italienske Raul Brancaccio onsdag. Torsdagens motstander, Tallpon Griekspoor, er nummer 233 på verdensrankingen.
Det startet bra for Snarøya-gutten da han i første sett brøt nederlenderens serve og tok ledelsen 4-3. Servebruddet ble avgjørende for settet som Ruud vant 6-4, etter blant annet å ha reddet en breakball etter en lengre ballveksling.
I andre sett begynte problemene for Casper Ruud. Griekspoor brøt Ruuds serve ved første anledning og gikk opp i 2-0-ledelse. Deretter vant han egen serve, brøt Ruuds serve på ny og vant så egen serve. Da ledet plutselig nederlenderen 5-0.
Nordmannen servet inn til 5-1, men det var dessverre ikke starten på noen snuoperasjon. Nederlenderen vant settet 6-1.
Nordmannen hadde ikke ristet av seg problemene i pausen, og ble feid av banen av Griekspoor. Ruud kom under 0-4 i tredje sett før han omsider reduserte til 1-4. Men da var det for sent.
Nederlenderen servet inn 5-1, Ruud reduserte, før Griekspoor servet seieren i land. Dermed tapte Ruud tredje sett 6-2 og røk ut av turneringen.
Å ryke ut i Tyskland hjelper ikke nordmannens jakt på rankingpoeng for å komme seg inn i topp 100 i verden. Han risikerer å falle flere plasser ettersom han mister de 70 rankingpoengene han skaffet seg da han tok seg til 2. runde i Australian Open i fjor. Ruud er akkurat nå nummer 112 på verdensrankingen. (NTB)
| |
440
|
6-4
| |
442
|
Oslos historiske murby på 1900- og 2000-tallet
Oslos historiske murby på 1900- og 2000-tallet har langt på vei blitt bevart. Minst to tredeler av befolkningen i Kristiania bodde i leiegård i 1910. Murbyen, bygget i perioden 1840 til 1910, omfattet da mer enn leiligheter, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen er godt kjent fra strøk som Grünerløkka og Frogner.
Tidlig på 1900-tallet ble murbyen utsatt for bred kritikk for trangboddhet, mangel på lys, luft og grønt, smakløse og overlessede fasader, og at kvartalsformen ga et kjedelig sjakkbrett. Fra 1910 gikk kommunen inn i boligbyggingen, det kom store boligkomplekser, og murbyens byplanprinsipper ble forlatt, blant annet ble buede gater ønsket med byplanen av 1912. Men i 1920- og 1930-årene ble det på ledige tomter bygget bygårder i mur, senere betong, som tilpasset seg murbyens mønster og skala, og i 1940 var de fleste kvartalene regulert før 1910 blitt tettbygget.
Fra 1930-årene hadde kommunen planer for at hele strøk av murbyen skulle rives («saneres» – gjøre bebyggelsen sunn). Lite ble gjennomført: i 1930-årene ble Pipervika revet som del av rådhusreguleringen, i 1950- og 1960-årene ble Vaterland og Vestre Vika revet. Mange leiegårder var i god stand, men mangel på tyngre vedlikehold og dårlige sanitærforhold gjorde bokvaliteten lav i deler av murbyen, og biltrafikk og parkering gjorde fra 1960-årene bomiljøet stadig dårligere.
Kommunens byfornyelse kom for fullt i gang fra 1978 og omfattet mer enn leiligheter, flest på østkanten. Utbedringene gjaldt bad, wc, nok strøm, sammenslåing av leiligheter og riving av bakgårdsbebyggelse, gatetun og grønne gårdsrom for lek og opphold. Med byfornyelsen ble den opprinnelige blandingen av bedrifter og boliger i kvartalene redusert. Senere har oppgraderingen fortsatt. De fleste leiegårdene ble omdannet til borettslag, og sammen med et stort antall omdanninger fra private leiegårder til sameier med eierseksjoner på vestkanten, innebar 1980-årene en overgang fra leie til eie.
| |
443
|
buede
| |
445
|
Jon Georg Dale
| |
447
|
Karl III Johan
Karl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.
Bernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel.
Bernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.
| |
448
|
marskalk
| |
450
|
Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan
Senator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix)
Klimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet.
Senatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi.
– Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell.
– En valgsak for landet
Klimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020.
Planen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur.
– Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey.
- Sosialisme
Republikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget.
– For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han.
Trump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.
| |
451
|
Donald Trump
| |
453
|
I versjon 17.10
| |
455
|
i sine hjemland i Norden
| |
457
|
Kina, India og Persia
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.