id
stringlengths 1
4
| text
stringlengths 1
3.37k
| title
stringclasses 1
value |
|---|---|---|
459
|
Plymouth Blitz
| |
461
|
Den europeiske union
Den europeiske union (EU eller Europaunionen) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF.
EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder særlig felles landbrukspolitikk, handelspolitikk og det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene. EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Den europeiske unions råd, Det europeiske råd, Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbank. Hvert femte år velger unionsborgerne representanter til Europaparlamentet, EUs eneste politiske institusjon der medlemmene er direkte folkevalgte. Kommisjonen, domstolen og parlamentet har særlig innflytelse på saksområder som håndteres overnasjonalt.
Innenfor unionen er det blant annet utviklet et fellesmarked som krever fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.
Unionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).
| |
462
|
Nitten
| |
464
|
Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden
| |
466
|
Mild mobilmoralisme
Nikolai Astrup (H).
Samfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende.
Ni av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små.
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen.
Han har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger.
Det er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.
| |
467
|
Klassekampen
| |
469
|
Sulitjelma gruber
Sulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.
Funnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.
Flere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.
Sulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.
Under andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.
| |
470
|
et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune
| |
472
|
Olympiske leker
De olympiske ringer
De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.
Utviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.
Den olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».
| |
473
|
i det gamle Hellas
| |
475
|
Iran trapper opp aktivitet i underjordisk atomanlegg
Atomprogrammets sjef, Ali Akbar Salehi, sa i et TV-intervju mandag at Iran har tatt i bruk nye avanserte sentrifuger for anriking av uran.
Iran kommer onsdag til å begynne med å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger i Fordo-anlegget, sa president Hassan Rouhani i en tale på statlig TV tirsdag.
I henhold til den internasjonale avtalen om Irans atomprogram skal disse sentrifugene kun brukes uten injisering av gass. Slik injisering gjøres ved anriking av uran, uten at Rouhani sa direkte at anriking nå skal foregå ved anlegget som ligger i nærheten av den hellige sjiamuslimske byen Qom.
USAs avtalebrudd
Sjefen for Irans atomprogram varslet dagen før at nye, avanserte sentrifuger tas i bruk for å anrike uran i atomanlegget Natanz. Også dette er i strid med atomavtalen.
USA trakk seg fra avtalen i fjor og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Likevel valgte iranske myndigheter til å begynne med å fortsette å overholde avtalen.
I år har imidlertid Iran gradvis begynt å bryte bestemmelsene i atomavtalen, som Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og EU også er part i.
Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet vil utvikle atomvåpen, noe iranske myndigheter gjentatte ganger har forsikret at de ikke kommer til å gjøre.
Presser EU
Med avtalebruddene håper trolig iranerne å presse europeiske land og Russland til å hjelpe dem med å omgå USAs nye sanksjoner. Av alle landene som undertegnet atomavtalen, er det bare USA som ikke ønsker å videreføre den.
– Vi bør kunne selge oljen vår, sa president Rouhani tirsdag. Han gjorde det klart at Irans avtalebrudd kan reverseres hvis EU hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner mot iransk oljeeksport.
Så langt har imidlertid ikke europeiske land klart å finne en metode som gjør det mulig for å internasjonale selskaper å handle med Iran uten å bli rammet av sanksjonene som er innført av USAs president Donald Trump.
| |
476
|
i fjor
| |
478
|
i 1286
| |
480
|
Sigourney Weaver
Sigourney Weaver (født Susan Alexandra Weaver 8. oktober 1949 i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Hun fikk sitt gjennombrudd i Woody Allens dramafilm Annie og jeg i 1977 og sin første hovedrolle i 1979 da hun spilte Ellen Ripley i Alien – den 8. passasjeren. Weaver gjentok rollefiguren i tre oppfølgere: Aliens (1986), Alien 3 (1992) og Alien: Oppstandelsen (1997). For rolletolkningen i Aliens fikk Weaver sin første Oscar-nominasjon. Rollefiguren var sentral i arbeidet med å utfordre kjønnsroller på film, og den har gjentatte ganger blitt kåret til den beste heltinnen i filmhistorien.
Weaver er også kjent fra filmer som Ghostbusters – Spøkelsesligaen (1984), Ghostbusters II (1989), Galaxy Quest (1999) og Avatar (2009). Hun har blitt nominert til Golden Globe sju ganger og vunnet to ganger: hun vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for I gorillaens rike og beste kvinnelige birolle for Working Girl, begge under prisutdelingen i 1989. Med dette ble hun den første personen til å vinne to skuespillerpriser på samme Golden Globe-utdeling. Hun vant også en BAFTA-pris for beste kvinnelige birolle for rollen i The Ice Storm (1997). I tillegg til dette har hun blitt nominert tre ganger til Oscar-prisen, tre ganger til Emmy-prisen og seks ganger til Saturn Awards (herav har hun vunnet to).
Hun har også spilt i filmene Brennpunkt Djakarta (1982), Dave (1993), Døden og piken (1994), Copycat (1995), A Map of the World (1999) og A Monster Calls (2016). Sigourney Weaver har også vist seg på TV-skjermen med skrekkfilmen Snow White: A Tale of Terror (1997), dramafilmen Prayers for Bobby (2009) og miniserien Political Animals (2012). Hun har fått tilnavnet «dronningen av science fiction» på grunn av sine mange bidrag til science fiction-historien. Weaver har også hatt mindre biroller i film- og TV-suksesser som Futurama (2002), WALL·E (2008), Paul (2011), The Cabin in the Woods (2012) og The Defenders (2017).
| |
481
|
seks
| |
483
|
I dag går May av etter tøffe år
British Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL)
May har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale.
– At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da.
May ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart.
Det Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida.
Tøffe år
Men May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere.
I 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP.
Snaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før.
Veien videre
Mays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister.
Forhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet.
Den neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.
| |
484
|
av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative
| |
486
|
Barnestjernen Mya-Lecia Naylor er død
DØD: Mya-Lecia Naylordøde 7. april, men dette bildet ble postet på hennes Instagram onsdag, da nyheten om dødsfallet be kjent. Foto: Instagram
Naylor døde 7. april, men dødsfallet ble kunngjort først onsdag kveld. Det var den britiske barne-TV-kanalen CBBC som først rapporterte om den triste nyheten.
«Vi er så lei oss for å fortelle dere at Mya-Lecia Naylor dessverre er gått bort. Vi vil savne henne noe helt enormt, og vi er sikre på at dere står sammen med oss når vi nå sender all vår kjærlighet til hennes familie og venner», skriver CBBC på Instagram.
16-åringen hadde roller i kanalens serier «Millie Inbetween» og «Almost Never».
CBBC sier til sine nærmere 64.000 følgere, der mange er svært unge, at de vet dette er en rystende nyhet, og de sier at det kan hjelpe å dele tankene rundt det som er skjedd, men en venn eller en voksen man føler man kan snakke med. De oppgir også en hjelpelinje man kan ringe.
Rolle i Netflix-serie
Naylor hadde nettopp spilt inn første episode av den kommende Netflix-serien «The Witcher».
Nyheten om ugnjentas bortgang meldes av mange av de store amerikanske og britiske mediene, som USA Today, Deadline, People, BBC og Daily Mail.
TV-serien «Almost Never» minnes også sin unge stjerne med et bilde på Instagram, der de skriver at tankene i denne svært triste tiden går til familie, venner og alle som var glad i Mya-Lecia.
Naylor sto i tillegg på rollelisten til Hollywood -filmen «Cloud Atlas» i 2012, med Tom Hanks (62) og Halle Berry (52).
Ifølge BBC melder agentbyåret A&J at Naylor «kollapset». Øvrige detaljer rundt 16-åringens død er ikke kjent.
«Mya-Lecia Naylor var et stort talent og en viktig del av A&J-familien. Hun vil bli dypt savnet», skriver de i en pressemelding.
Barnestjernen var bare ett år første gang hun dukket opp på TV-skjermen, i serien «Absolutt fabelaktig».
| |
487
|
64.000
| |
489
|
Trygve Gulbranssen
Trygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.
Han er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.
Han var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.
Gulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse. Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.
I 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.
| |
490
|
I 1940
| |
492
|
Ni av ti
| |
494
|
Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services
Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.
Det som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.
Rapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»
| |
495
|
en tredjedel
| |
497
|
Veireno-sjefen erkjenner straffskyld
Jonny Enger, her fotografert ved en tidligere anledning. (Foto: Gunnar lier)
Den tidligere Veireno-sjefen har dermed endret stilling grunnleggende i forhold til den han inntok da saken hans gikk for Follo tingrett. Da nektet han straffskyld og påberopte seg nødrett for en lang rekke tiltalepunkter for brudd på arbeidsmiljøloven.
– Han erkjenner fullt ut skyld for den overtiden han har godkjent for å få søpla hentet, sier advokat John Christian Elden til NTB.
Han tok over som Engers forsvarer etter den knusende dommen i Follo tingrett i september i fjor – den strengeste som er idømt for brudd på sikkerhets- og arbeidstidsbestemmelsene i norsk lovverk.
Søppelkaos i hovedstaden
Enger fikk ett år og tre måneders fengsel etter eskalerende overtidsbruk blant mannskapet som skulle hente søppel i Oslo og i ti kommuner i Vestfold i årene fra 2015 til 2017.
Engers eierselskap VT-gruppen, som eide Veireno, ble dømt til en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner.
Da avfallet hopet seg opp i hovedstaden gjennom høsten 2016 og vinteren 2017, fikk Oslo kommune etter hvert over 30.000 klager fra byens innbyggere. Enger slo selskapet konkurs 22. februar i fjor. Da hadde Oslo kommune hevet kontrakten. Kort tid senere ble selskapet anmeldt av Arbeidstilsynet.
Tilsynet mente å kunne dokumentere over 2.000 brudd på arbeidsmiljøloven i de to fylkene.
– Bøter, ikke fengsel
Dommen var strengere enn aktor la ned påstand om. Enger selv har karakterisert dommen som absurd og erklærte raskt at den ville bli anket. Eldens hovedanliggende i ankesaken er å få straff i form av en bot, snarere enn ubetinget fengsel. Han mener det ikke finnes tilstrekkelig dekning for å utmåle så streng straff som Follo tingrett har gjort.
– Vi regner med at lagmannsretten vil få saken ned på jorda, og at tingrettens straff oppheves. Vi mener reaksjonen her skal være bøter på linje med det andre som bruker for mye overtid, får, sier Elden.
Borgarting lagmannsrett har satt av fem dager til ankebehandlingen.
| |
498
|
VT-gruppen
| |
500
|
Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori
Skipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)
Stiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.
– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.
Bidrar med 15 millioner kroner
Tirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.
Med på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.
– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.
– I beste fall snakk om noen få prosent
Dag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.
Forfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.
– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.
| |
501
|
fra å tolke gamle, religiøse tekster
| |
503
|
Foreldrekoden: Slik unngår du at familieferien kollapser
FOTO: Morten Uglum Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery og journalist Bjørn Egil Halvorsen er vertskap i Foreldrekoden.
Du har brent av alle feriepengene på hvit sand og palmesus, eller safari og klatre-action. Og hva skjer? Klaging, syting og grining fra barna. Resultat: bitterhet og store skuffelser. «Det var den ferien».
Jo da, det er lett å spenne forventningene høyt når familien skal på ferietur. Fri. Avkobling. Alle skal kose seg sammen. Så: kollaps.
– Det handler om å legge forventningene på et levelig nivå, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i sesongens siste episode av podkasten Foreldrekoden.
Hør episoden i Itunes her eller Spotify her.
Du kan også lytte i spilleren nedenfor:
Men hva innebærer det?
– Det du skal bruke tid på i forkant er å tenke over: «Passer ferien til den gjengen vi er?»
Kort oppsummert:
Reiser du med barnehagebarn? Da handler det om å gjøre ferien langsom nok. Barna må føle seg trygge på feriestedet. Ikke for mange og ikke for korte stopp underveis.
Reiser du med 10-åring? En gullalder. De synes fortsatt du er et fint reisefølge. Og de er nysgjerrige og klare for å prøve nye ting.
På tur med tenåring? Straks mer utfordrende. De vil ikke nødvendigvis gjøre det samme som dere «alltid har gjort». Et generelt råd: Sørg for trådløst nettverk!
Her er høydepunktene
Dette er bare noen av rådene som serveres i en sommerferie-spesial av Foreldrekoden.
I denne episoden får du vite hva du bør gjøre for å komme helskinnet gjennom. Og hva du absolutt ikke bør gjøre.
God sommer!
Nedenfor finner du våre mest populære episoder denne sesongen
Vil du høre flere? Her er en samleside med alle episodene
Foreldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Her kan du få eksklusiv informasjon, få et innblikk bak spakene og være med å diskutere temaer og få tips fra andre. Bli med!
Vi er selvsagt også på Instagram. Følg oss gjerne for bakgrunnsbilder og ekstra info.
| |
504
|
Ikke for mange og ikke for korte
| |
506
|
Sedelighetsdebatten
Sedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet. De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken.
På 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang. Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten. Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden, Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881), ja, da ble det virkelig debatt. Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers. Han mistet da jobben som statsrevisor.
Debatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg. Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen. Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker.
Amalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet. Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde).
Tilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden.
Rettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.
| |
507
|
i Et Dukkehjem
| |
509
|
Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss
– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix)
– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.
Kina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri.
Xi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter.
– I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi.
De to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier.
Blant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang.
– Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg.
Etter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld.
Xi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.
| |
510
|
for å feire seg selv
| |
512
|
Loke
:For mannsnavnet, se Loke (navn)
Loke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911.
Loke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt. Loke bor i Åsgard og ble i utgangspunktet respektert ettersom han hadde blandet blod med Odin selv. Loke er en eldre norrøn og særegen guddom som skiller seg ut i både kvalitet og i egenskaper, og er av stor betydning ved at han er knyttet opp til hovedgudene Tor og Odin. Hans forhold til de andre gudene varierer fra myte til myte: i noen hjelper han dem mens i andre opptrer han som enten tvilsom eller som direkte motstander. Hans mytologiske funksjon er som en luringgud, på engelsk karakterisert som «trickster».
Lokes navn er ennå ikke, til tross for mange forsøk, blitt tilfredsstillende etymologisk forklart. På samme vis som det i forskningen er blitt framsatt flere ulike teorier om Lokes utvikling og opprinnelse, betydningen av den mytologien som omgir ham, den mulige forbindelsen mellom ham og luften eller ilden. Lokes betydning må hovedsakelig bli forstått i en kosmologisk sammenheng som gudenes totale avhengighet av jotnene, det vil si at Loke var en symbolsk representasjon av menneskenes avhengighet av naturens krefter og at disse sto i gjensidig likevekt med hverandre.
Loke og mytologien som omga ham kjennes hovedsakelig fra mytene som er gjengitt i Den eldre Edda og som ble samlet sammen og nedskrevet på 1200-tallet, men mytologien bygger på eldre materiale. I tillegg finnes kilder som Den yngre Edda og Heimskringla, også samlet i samme tidsrom av islendingen Snorre Sturlason; runedikt fra Norge; fra skaldekvad; samt yngre overleveringer fra nordisk folkeminne. Kilder fra førkristen tid er langt mer usikre. Loke er antagelig avbildet med sammensydd munn på en stein i Snaptun i Danmark, to steinrelieffer i England; Kirkby Stephen-steinen og Gosforthkorset, og tilsvarende, men ingen stedsnavn eller kultsteder kjennes med hans navn.
| |
513
|
i Åsgard
| |
515
|
Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen
Martin Fourcade sliter med formen og dropper verdenscuprennene i Nord-Amerika. Dermed ryker nesten helt sikkert hans rekke på sju strake sammenlagttitler i verdenscupen. FOTO: Matthias Schrader, AP / NTB scanpix
Forucade dropper verdencuprennene i Nord-Amerika for å lade opp til VM.
Det har franskmannen fortalt sine tilhengere i et innlegg på sin Facebook-side. Fourcade har vunnet verdenscupen sammenlagt de sju siste årene, men den rekken stopper nesten helt sikkert i vinter.
– Siden sesongåpningen har jeg vært langt fra min vanlige fysiske standard, og formen jeg håpet å være i etter mine grundige forberedelser. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i løypa, og jeg vet at dere heller ikke kjenner meg igjen, skriver han til sine tilhengere.
LEST DENNE? Ingen norske skiskyttere har klart det siden 2011. Nå kan Thingnes Bø bryte forbannelsen.
Han sier at han er stolt over at han tross de fysiske problemene har greid å prestere godt nok til å være på 2.-plass i sammendraget, og at han gjerne ville kjempet til slutt for å forsvare seiersrekken i verdenscupen, men at han dropper rennene i Canmore og Salt Lake City for å stille best mulig forberedt til å kunne kjempe om titler i VM i Östersund i mars.
– Jeg ber publikum i Canada og USA om unnskyldning for at jeg ikke kan delta i skiskytterfesten med dere, skriver Fourcade.
Han har ikke vært på pallen i et individuelt verdenscuprenn siden seieren i Hochfilzen 15. desember. Sammenlagt er han 282 poeng bak Johannes Thingnes Bø, som har vunnet 11 verdenscuprenn denne sesongen mot Fourcades to.
Martin Fourcade vant verdenscupen sammenlagt første gang i 2011-12 og har siden vunnet tittelen hver eneste sesong. Inkludert VM-rennene i Östersund gjenstår 11 verdenscuprenn denne sesongen, hvorav to første i Canmore kommende helg og to i Salt Lake City neste helg.
Etter de fire individuelle VM-rennene avsluttes verdenscupen med tre renn i Holmenkollen i siste halvdel av mars.
(©NTB)
| |
516
|
Johannes Thingnes Bø
| |
518
|
med en bakre lårmuskel
| |
520
|
Komet
En komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.
Kometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.
Kometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.
Asteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.
| |
521
|
is, støv og mindre steinpartikler
| |
523
|
Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar.
FOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen.
– Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet.
Prøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative.
Foreløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet.
– Nytt at hundene plutselig dør
Siden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde.
– Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet.
– Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes?
– Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han.
Samme bakterie hos 11 hunder
Veterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens.
Bakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever.
Ekspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er.
Hundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.
| |
525
|
Kongefamilien fortjener å være fri | Marcus André Holst-Pedersen
FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Du skal fortjene din posisjon, ikke bli født inn i den, skriver Marcus André Holst-Pedersen (20) i Unge Venstre.
FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
Marcus André Holst-Pedersen (20), leder, Viken Unge Venstre.
3. februar skriver Celine Vår Sneve fra Akershus Unge Høyre at de som ønsker å gjøre Norge til en republikk, ikke har nok historiekunnskap. Dette er jeg sterkt uenig i. Den norske historien er bemerkelsesverdig, men dette handler om så mye mer.
Jeg mener at maktposisjoner ikke skal gå i arv. Dette er et grunnleggende liberalt prinsipp. Du skal fortjene din posisjon, ikke bli født inn i den.
3rd-party-bio
Dyr i drift
Kongefamilien er dyr i drift, og det er skattebetalerne som må ta regningen. Dette er penger som kunne blitt brukt på å styrke helsevesenet, skolen eller økt uføretrygden.
Privat
Og man må også huske at kongefamilien ikke er uten skandaler. For eksempel da de i 2015 fikk en yacht-ferie uten at de ville oppgi hvem som hadde betalt.
Det er en grunn til at verden i stadig større grad går vekk fra kongedømmer. Vi blir mer opptatt av at alle skal ha de samme mulighetene, og konger gjennom historien er ikke akkurat kjent for å spille på lag med folket sitt.
Kongen unntatt straffeloven
Kongefamilien er en hyggelig familie, men den fortjener også å være fri. I Norge har vi lover som gjør at kongefamilien har begrensninger på hva de kan gjøre.
For eksempel er det veldig synd at Ingrid Alexandra aldri kan melde seg inn i Unge Venstre eller noe annet politisk parti, en frihet vi tar for gitt.
Og mens norske stortingspolitikere blir pågrepet og siktet for trusler, er kongen unntatt straffeloven og kan ikke stilles for retten.
Jeg vil også gjøre det klart at min oppfatning er at flertallet av dem som vil avskaffe monarkiet, ikke ønsker å sparke kongen ut av Slottet, men heller at vi gjør Norge til en republikk etter kongens bortgang.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg ønsker et fritt, liberalt samfunn der alle har like muligheter.
| |
526
|
skattebetalerne
| |
528
|
Russlands historie
Russlands historie begynner med østslaverne. Den første østslaviske statsdannelsen var Kievriket, som tok til seg kristendommen fra Det bysantinske rike i 988. Dette markerte begynnelsen på en syntese av bysantinsk og slavisk kultur som skulle definere russisk kultur det neste årtusen. Kievriket gikk i oppløsning etter mongolenes invasjon på 1230-tallet, og ble etterfulgt av diverse småstater som Novgorod og Pskov, som kjempet for å bli Kievrikets kulturelle og politiske etterfølger.
Etter det trettende århundre ble Moskva gradvis den dominerende makten i Russland. På syttenhundretallet var Storfyrstedømmet Moskva blitt til Det russiske keiserdømme, som strakk seg fra Polen til Stillehavet. Ekspansjonen vestover skjerpet Russlands bevissthet om forskjellene fra resten av Europa og gjorde slutt på isolasjonen fra tidligere tider.
De ulike regjeringene på 1800-tallet reagerte på forventninger om modernisering med en blanding av halvhjertede reformer og undertrykkelse av politisk motstand. Livegenskapet ble opphevet i 1861, men endringen slo uheldig ut for bøndene og bidro bare til å forsterke kravene om radikale reformer. Mellom livegenskapets opphevelse og første verdenskrig sørget Stolypin-reformene, en ny grunnlov i 1906 og en ny Statsduma for at det politiske og økonomiske systemet i Russland ble endret, men tsarene ville likevel ikke gi slipp på sin autokratiske makt.
Den russiske revolusjon i 1917 ble utløst av en kombinasjon av økonomisk sammenbrudd, krigsmotstand og motstand mot det politiske systemet. Revolusjonen brakte først en koalisjon av moderate sosialister og liberale til makten, men den nye regjeringens ineffektivitet gjorde at bolsjevikene tok makten under oktoberrevolusjonen senere samme år. Mellom 1922 og 1991 handler Russlands historie om Sovjetunionen, et ideologisk basert imperium som anså seg å bygge på marxismen-leninismen, og med en geografisk utstrekning i grove trekk som Russland før freden i Brest-Litovsk. Metodene som ble brukt for å bygge et sosialistisk samfunn varierte imidlertid opp igjennom Sovjetunionens historie, fra 1920-tallets blandingsøkonomi, som under Stalin ble erstattet av kommandoøkonomi og politisk undertrykkelse, til den økonomiske stagnasjonen på 1980-tallet.
| |
529
|
med en blanding av halvhjertede reformer og undertrykkelse av politisk motstand
| |
531
|
Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader
Statsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)
Statsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.
På søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.
– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.
Johnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.
Vil bli møtt som helt
I Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.
Tim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.
Det er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.
Turbulente måneder
I Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.
Labour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.
Johnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.
Det ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.
| |
532
|
På søndag
| |
534
|
Han kan bli den første åpent homofile presidentkandidaten i USAs historie
Pete Buttigieg (37) offetliggjorde onsdag at han undersøker mulighetene til å stille som demokratenes presientkandidat i 2020, melder CNN.
Om han skulle vinne nomineringen, vil han i så fall ikke bare bli den yngste som stilller som presidentkandidat noensinne for Demokratene, han er også åpent homofil.
Skulle han vinne nominsajonskampen vil det være første gang en åpent homofil stiller som presidentkandidat i USA, skriver NBC News.
Pete Buttigieg er nå borgermester i småbyen South Bend i Indiana, en jobb han fikk da han var 29 år. Pete Buttigieg tjenestegjorde i marinen under krigen i Afghanistan.
«Frihet, sikkerhet og demokrati»
Pete Buttigieg kunngjorde sitt plattform i en video der han påpekte at han vil ha endringer i samfunnet sentrert rundt stikkordene «frihet, sikkerhet og demokrati».
Han har nå som flere andre demokrater, annonsert at han lanserer sin «exploratory committee», eller undersøkelseskomité.
Dette er er vanlig i USA, både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger.
Det samme har senatorene Kirsten Gillibrand, Elisabeth Warren og Kamala Harris gjort.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Gårsdagens politikk
Buttigieg pekte i en video på at det er ny generasjon stemmer som vokser fram i USA, som snur ryggen til gårsdagens politikk.
– Vi er klare for en ny start, sier Buttigieg.
Han innrømmer samtidig at han har oddsene mot seg om hans kandidatur skulle ende i en full nasjonal kampanje.
– Jeg undersøker mulighetene fordi jeg kan tilby en annen erfaring og et annet perspektiv enn andre, sier Buttigieg.
Mange
Det er forventet at mellom det blir et stort felt med håpefulle demokrater, et sted mellom 15 og 30, som vil kjempe om å bli partiets presidenkandidat i 2020.
Fra før har Senatoren Kamala Harris (54) annonsert at hun vil bli USAs neste president, og er dermed en av mange som er forventet å stille opp i kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2020.
Senator Elisabeth Warren har tidligere kunngjort at hun stiller som kandidat til Demokratenes nominasjonsvalg. Det samme har senator Kirsten Gillibrand. Det spekuleres også høyt i amerikanske medier om senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden også vil stille til valg, skriver NTB.
| |
535
|
Pete Buttigieg
| |
537
|
Sikret drømmefinale i Australian Open
Verdensener Novak Djokovic tok seg enkelt til finalen i Australian Open, en turnering han har vunnet seks ganger tidligere.
Av Geir Anderassen
Serberen var ustoppelig mot franskmannen Lucas Pouille og vant 6-0, 6-2, 6-2. Djokovic har dermed aldri tapt en semifinale i Australian Open.
– Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas, sa Djokovic i seiersintervjuet med arrangøren.
Han fikk videre spørsmål om han trodde sønnen på fire år hadde fulgt faren under kampen.
– Sønnen min har ikke sett meg idag. Jeg ringte ham før kampen, og han var på vei til barnehagen. Han var mer opptatt med spiderman, men ønsket meg lykke til og ba meg vinne, sa han.
Første franskmann
Det var første gang en franskmann hadde tatt seg til semifinale i turneringen siden 2010. For overraskelsen Pouille ble det imidlertid bråstopp der.
Den 28. seedede 24-åringen var sjanseløs mot en svært så opplagt Djokovic. Serberen spilte bare ett og et halvt sett i sin kvartfinale før japanske Kei Nishikori trakk seg på grunn av skade. Kanskje ga det ekstra krefter.
31-åringen med 15 Grand Slam-titler jakter sin sjuende seier i Australian Open. Han brøt franskmannens første servegame og gikk deretter raskt opp i 3-0. Djokovic tok like greit førstesettet blankt.
Franskmannen hang noe bedre med i det andre settet og tok sitt første game til 1-1, men klarte ikke hindre at serberen brøt ham nok en gang og tok hjem settet med 6-2.
I tredje settet ble det nærmest reprise. Djokovic brøt nok en gang til 3-1 og tok hjem settet og kampen med 6-2.
Tidenes finale
I finalen venter spanske Rafael Nadal. De to møttes også i finalen Melbourne i 2012. Den gang vant Djokovic. Kampen går for å være den beste tenniskampen noensinne og varte i over seks timer.
– Jeg ville helt klart kjøpt billett til den kampen, men nå er det super tiebreak så vi får ingen reprise på den kampen, sa serberen.
Nadal har derimot vist forrykende form og ikke tapt et eneste sett på sin vei til finalen.
| |
538
|
Rafael Nadal
| |
540
|
Bibelen i Norge
Tittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550
Det har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet.
Helt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge.
Enkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.
| |
541
|
Helt siden kristendommen ble innført i Norge
| |
543
|
El Alamein
El Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942.
Ved begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten.
Historie
Antikken
Solnedgang ved kysten av El Alamein.
Det området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde.
Byen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning.
Leukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.
| |
544
|
7 397
| |
546
|
Dømt for voldtekt av jente under 10 år
Ifølge dommen skjedde overgrepene i en kommune i Trøndelag over en periode på rundt ett år. Hendelsene ligger noen år tilbake i tid. Den dømte mannen er i dag i 60-årene, mens den fornærmede jenta var under 10 år gammel da overgrepene skjedde.
I tillegg til fengselsstraffen på seks år og sju måneder, må mannen betale 250 000 kroner i oppreisning til jenta.
- Jenta og hennes familie har det veldig vanskelig etter det som har skjedd. Han har brukt jentas hengivenhet til dyr for å lokke henne, sier jentas bistandsadvokat Gunhild Oftedal til VG.
Til samme avis sier statsadvokat Unni Sandøy at de er fornøyd med å ha fått medhold i det mest vesentlige.
- Kan ha vært et lett offer
I dommen står det at mannen over tid aktivt bearbeidet forholdet til jenta og opparbeidet et tillits- og avhengighetsforhold. Retten viser blant annet til at mannen ga henne gaver og lokket med at hun skulle få leke og stelle med dyr han hadde tilgang til.
- Retten forstår det slik at fornærmede, på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene, kan ha vært et lett offer for tiltales tilnærmelser, står det i dommen.
Det står også at retten mener jentas tilknytning til mannen kan «ha gjort det vanskelig å fortelle om overgrepene».
Beslag av mannens datautstyr viste blant annet en søke- og chattehistorikk som støtter fornærmedes forklaring. Den dømte mannen søkte blant annet på følgende: «når er ei jente utviklet til sex.»
Flere sexleketøy og ei hagle
Ifølge dommen har jenta slitt både psykisk og fysisk etter overgrepene, og at hun «har gitt uttrykk for at hun ikke kan glemme det som har skjedd.»
Mannen ble også dømt for «å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Disse handlingene dreier seg om to andre fornærmede.
Det ble inndratt en rekke sexleketøy samt en hagle fra mannen. Christian Wiig, som er mannens forsvarer, sier at dommen ankes.
| |
547
|
veldig vanskelig
| |
549
|
Fjell festning
Kanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.
Kanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.
Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.
Arbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.
Etter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.
Anlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.
| |
550
|
arbeidet var godt betalt
| |
552
|
Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar
Et barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix
De siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn.
En kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken.
Dosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen.
Begge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død.
Flest barn død
Trass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år.
Fra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO.
Trass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige.
På Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør.
To tredeler ikke vaksinert
På Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte.
For å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap.
Problemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement.
To tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.
| |
553
|
halvparten
| |
555
|
Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon
Donald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon.
Presidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC.
Det er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet.
Dette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian.
Donald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus.
Jared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix
Dokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017.
Hotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Legger ned
Ivanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus.
Ektemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump.
Enn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.
| |
556
|
av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia
| |
558
|
et sted mellom 15 og 30
| |
560
|
Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte.
FOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo.
Det var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området.
Tirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17.
– Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten.
Bildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken.
Den fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent.
– Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott.
Morten Andersen
Satte inn store styrker
Hendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11.
– Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott.
Både politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden.
– Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott.
Mannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen.
I sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området.
– Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott.
| |
561
|
afrikansk
| |
563
|
Pantera
Pantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.
I begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet.
Selv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.
Det var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.
| |
564
|
Cowboys from Hell
| |
566
|
Kinesisk kirkehistorie fra 1500 til 1644
Den kinesiske kirkehistorie fra 1500 til 1644 omfatter perioden fra og med de store europeiske oppdagelser, da det ble lagt et viktig grunnlag for kristendommen i Kina. Det var særlig jesuittordenens kinamisjonærer som la føringene og stod for de store gjennombruddene. Men mot slutten av perioden kom også misjonærer fra andre ordenssamfunn til riket, fransiskanerne og dominikanerne. Jesuittene, som etablerte seg i Macao på midten av 1500-tallet og etablerte et universitet der, virket over store deler av Kina, på en rekke steder fra Guangdong i sør til Beijing langt i nord. Dominikanerne og fransiskanerne virket for det meste i provinsen Fujian, men hadde også et nærvær i Macao.
I kinesisk allmenn historie kalles den samme periode det sene Ming-dynastiet. Det varte helt til 1644, da det ble styrtet av et bondeopprør og noen uker etter erstattet med det mandsjuiske fremmedstyre som går under navnet Qing-dynastiet.
Patronatssystemet, som fordelte ansvaret for de katolske misjoner mellom Portugal og Spania, var nettopp blitt etablert på 1500-tallet. I Øst-Asia fungerte det slik at Kina og dets nære tributtland ble tilregnet det portugisiske patronat, som hadde sin livslinje tilbake til Europa fra Macao via Malakka, Goa og rundt Afrika til Portugal. Jesuittene, som kom fra en rekke europeiske land, opererte under dette systemet. Spanjolene hadde imidlertid etablert seg på de filippinske øyer, og kom der i kontakt med store grupper utflyttede kinesere. Dominikanere og fransiskanere fra Spania tok seg over til Fujian, hvorfra brorparten av Filippinenes kinesere stammet. Disse misjonærer, som var blitt kjent med kinesere fra andre områder og fra andre sosiale lag enn dem jesuittene for det meste kom i kontakt med, utviklet etterhvert en annerledes tilnærming til misjonsarbeidet. De friksjoner som fulgte skulle bli en viktig ingrediens i den såkalte ritestriden, som begynte i Ming-tiden og som skulle pågå nesten hundre år inn i Qing-tiden.
| |
567
|
1644
| |
569
|
FNBs verste fiende
Folkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått nasjonalt gjennomslag, og er i ferd med å tiltrekke seg rare elementer. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix
Først etter kommunevalget i september kommer Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) til å avholde landsmøte. Selv om FNB har løftet bompengespørsmålet opp til å bli den viktigste politiske saken før valgkampen, risikerer det ferske partiet å bli sin egen verste fiende. Overgangen fra en Facebook-gruppe via bystyregruppe i Stavanger med tre medlemmer, til å bli et parti på nasjonalt nivå, er sammenlignbar det første Frp-landsmøtet i 1974. På Nøkling pensjonat på Hjelmeland ble det slått fast at partiet virket som en fjøslykt på mye rart som kommer flygende.
I Stavanger framstår FNB som en seriøs bystyregruppe frontet av den hardtarbeidende Frode Myrhol, men i resten av landet flyr det mye rart mot fjøslykten. Der Stavanger-partiets program prøver kunne vært plassert på venstresiden, sliter partilag andre steder med både saker og personer. At FNB er enige om bompengemotstanden er opplagt, men i forsøkene på å være mer enn et ensaksparti surres det i vei. I Bergen – der FNB er største parti – har lokallagsleder Trym Aafløy ifølge Bergens Tidende oppsummert programmet med «det er ingenting som ikke er viktig for oss».
Alvorligere er det at FNB andre steder enn Stavanger trekker til seg personer som poster lenker til artikler med tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. På Askøy deler en listekandidat propaganda fra antiislamisten Tommy Robinson, mens en annen kandidat har sammenlignet Erna Solberg med Quisling og kalt henne «landsmorder». Slike utskudd kunne ha vært fjernet ved å innføre noe som i hvert fall minner om en partiorganisasjon og et regelverk. Når FNB utad framstår som et parti og blir behandlet som et parti, kan mangelen på disiplin og organisasjon bli FNBs største problem. Derfor kan det fort vise seg å være en stor tabbe når fjøslykten får henge ute så lenge som til partiets første landsmøte i oktober.
| |
570
|
Først etter kommunevalget i september
| |
572
|
Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi) (1991)
Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi) (1991) var et lite kommunistparti i Nepal, som blei stifta 1. november 1991. For å unngå forvekslinger med et tidligere NKP (Marksbadi), som fantes mellom 1987 og januar 1991, føyes (1991) til i tittelen.
Det var i hele sin levetid leda av Prabhu Naryan (eller Prabhunarayan) Chaudhary.
Partiet blei stifta av ei gruppe medlemmer av det opprinnelige NKP (Marksbadi), som forsvant da det i januar 1991 var med på å danne det nye, store NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) (vanligvis kjent som UML) i januar 1991.
Medlemmene av NKP(Marksbadi) fikk fra starten av 50% av lederstillingene i UML, først og fremst fordi dette partiet hadde flere gamle, landskjente ledere fra det opprinnelige Nepals Kommunistiske Parti. Det organisatorisk og politisk dominerende partiet i sammenslutninga, NKP(ML), hadde vokst fram i illegalitet med en ny generasjon av unge, ukjente ledere, og trengte kjente ansikter for å stille til valg.
I løpet av 1991 mente mange tidligere medlemmer av NKP(Marksbadi) at folk fra NKP(ML) styrte UML i alt for stor grad. Særlig reagerte de på at de blei skjøvet til side i nominasjonene til parlamentsvalget. Det utvikla seg en partikamp, og ei gruppe tidligere Marksbadi-medlemmer blei ekskludert.
I november 1991 danna gruppa et nytt kommunistparti som de så som fortsettelsen av det gamle NKP (Marksbadi).
Fra starten av var partiet kjent under det engelske navnet Communist Party of Nepal (15 September 1949) (etter den offisielle stiftelsesdatoen til det første Nepal Kamyunishta Parti), men etter et år tok partiet tilbake det gamle partinavnet NKP (Marksbadi).
Partiets studentorganisasjon var Nepal Progressive Students Union, og partiets fagbevegelse var Nepal Trade Union Centre (NTUC).
Partiet fikk liten betydning, og har aldri vært representert i nasjonalforsamlinga.
Ved valget i 1994 stilte det 49 kandidater og fikk 0,39%.
I 1999 stilte det 28 kandidater og fikk 0,094%.
| |
573
|
Prabhu Naryan (eller Prabhunarayan) Chaudhary
| |
575
|
Hornindalsvatnet
Hornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet.
Innsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.
Før siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa. Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.
Vannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.
| |
576
|
i Stad og Volda kommuner
| |
578
|
EU går med på å utsette brexit
Diskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning.
Eller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det.
Totrinnsrakett
EUs tilbud har to trinn.
I første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april.
– Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet.
Hvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament.
Det skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet.
Hvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være.
Flere datoer foreslått
Løsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder.
Det Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot.
Problemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai.
May ble spurt ut
Stats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag.
Tonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff.
Deretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne.
Hemmelig forslagstekst
Møtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne.
Denne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier.
Forslaget: en kort forsinkelse til 22. mai.
«Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten.
«Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre.
Rev i stykker forslaget
Livlig diskusjon
(©NTB)
| |
579
|
Donald Tusk
| |
581
|
i Finland
| |
583
|
Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år
Christian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien.
Hjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for.
Storhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde.
Marginer
Frisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert.
Storhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør.
Før sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen.
Mats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill.
Revansj
Deretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm.
Helt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten.
Storhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen.
NM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.
| |
584
|
Nicklas Dahlberg
| |
586
|
Champions League-debut for videodømming på Old Trafford
Ole Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix
Ole Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant.
UEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer.
Massimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee).
LEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.»
Fire kategorier
VAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier:
Mål
Hendelser i straffefeltet
Røde kort
Identiteten til spiller som straffes
VAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil.
Dommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse.
Evalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget.
FÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid
Økende bruk
VAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet.
Systemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League.
De to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto.
(©NTB)
| |
587
|
både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet
| |
589
|
Prospekt (topografisk bilde)
Et prospekt (av latin: prospectus utsikt, utsyn) var et topografisk landskaps-, arkitektur- eller bybilde som hadde som funksjon å være en saklig og nøktern gjengivelse av ett spesielt landskap, mest mulig perspektivisk korrekt gjengitt. Prospektet kunne være tegnet, malt eller utført i en grafisk teknikk. Som sjanger oppsto prospektet på slutten av 1400-tallet. Begrepet kommer fra tidligere teatermaleri, der bakgrunnen som avsluttet scenerommet ofte var utformet som et utsyn over en by eller et landskap. Allerede fra tidlig 1500-tall finnes to hovedtyper innenfor sjangeren: godsprospektet og byprospektet. I tillegg ble det laget mange landskapsprospekter, ikke minst på reiser. Noen av de første kjente «rene landskapsprospekter», det vil si uten bebyggelse eller andre tilleggselementer, ble laget på slutten av 1500-tallet.
Prospektet har mange likhetstrekk med det realistiske vedutemaleriet, som ble utviklet i Italia på 1600-tallet som en motvekt til tidligere tiders malerier av idealiserte fantasilandskap.
Da det på 1600- og 1700-tallet ble utviklet et sjangerhierarki innenfor malerkunsten, var prospektmaleriet plassert som en av de laveste underkategoriene under landskapsmaleri, fordi det ble vurdert som en mekanisk etterligning av virkeligheten, ikke et landskapsmaleri der kunstneren hadde valgt ut et spesielt pittoresk motiv, eller dramatisert og idealisert motivet.
Både under renessansen og opplysningstiden var topografiske beskrivelser i tekst og bilder populært, både for å dokumentere sitt eget land, for å vise hva man hadde sett og lært på reiser og ved forskning – og for å bringe kunnskap ut til folket.
På 1700-tallet ble prospekter populære som utsmykning av interiører på gods og herregårder, både som bilder av selve godset og som utsmykning direkte på store veggfelter. Prospekter ble også brukt som dekorasjon på souvenirer, som porselensfat og -kopper.
Utover 1800-tallet ble fotografiske reproduksjonsteknikker utviklet, og interessen for tegnede, malte og grafiske topografiske bilder avtok kraftig.
| |
590
|
i Italia
| |
592
|
blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier
| |
594
|
Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag
Hongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix)
Bloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina.
Lam har kalt inn til et møte senere i dag.
Forslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene.
Bensinbomber, store bål og gummikuler
Demonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager.
De siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler.
I forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen.
Urolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv.
Jubel i aksjemarkedet
Aksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag.
Selskaper som har lidd under de store protestene stiger markant.
Jernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent.
Flyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen.
| |
595
|
det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina
| |
597
|
Ringo Starr
Ringo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.
Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.
Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.
Starr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.
Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.
| |
598
|
i 1988
| |
600
|
Corbyn trapper opp kampen mot brexit uten avtale
Jeremy Corbyn skal i samtale med andre politikere tirsdag for å se hvordan han kan hindre at britene forlater EU uten en avtale. Foto: Frank Augstein / AP / NTB scanpix
På Corbyns gjesteliste står ikke bare andre opposisjonspolitikere, men også moderate, EU-vennlige medlemmer av Det konservative partiet.
– Jeg håper vi kan komme fram til en velfungerende løsning og få med oss andre fra hele spekteret i Parlamentet som ser farene ved en brexit uten avtale, skrev Corbyn i et innlegg i avisen The Independent mandag.
– Prisgitt Trump
– Jeg vil gjøre alt for å hindre en brexit uten avtale, skriver Labour-lederen, som blant annet er bekymret for statsminister Boris Johnsons tilnærming til USAs president Donald Trump. Corbyn mener «en hard brexit i virkeligheten er en Trump-avtale-brexit»
– Det vil ikke gi oss selvråderetten tilbake, men vi vil være prisgitt Trump og amerikanske storselskaper, skriver han, med henvisning til en mulig fremtidig frihandelsavtale mellom USA og Storbritannia.
Selv mener han et nyvalg er den beste muligheten for å hindre at britene forlater EU uten en sluttavtale. Andre parlamentarikere har luftet tanken om å lovfeste en utsettelse av brexit.
Samles neste uke
Parlamentet trer ikke sammen før til neste uke, men brexitmotstandere har diskutert hva de skal gjøre helt siden Johnson tok over etter Theresa May og gjentok løftet om å ta britene ut av unionen 31. oktober – med eller uten en avtale.
Johnson har sagt at han ønsker en ny og bedre avtale med EU, men at det viktigste er å unngå flere utsettelser.
Corbyn har sagt han vil stille mistillitsforslag mot Johnson så fort det lar seg gjøre og har tilbudt seg å lede en overgangsregjering dersom forslaget blir vedtatt. En av utfordringene med den løsningen er at flere av dem som vil stikke kjepper i hjulene for Johnsons brexitprosess, slett ikke vil ha Corbyn som statsminister.
| |
601
|
The Independent
| |
603
|
på grunn av manglende tolk
| |
605
|
Ulv
:Se også ulver
Eurasiske ulver:
* Arabisk ulv
* Asiatisk ulv
* Himalayaulv
* Hvitulv
* Iberisk ulv
* Italiensk ulv
* Kaspisk ulv
* Vanlig ulv
Amerikanske ulver:
* Mackenzie Valley ulv
* Nordamerikansk steppeulv
* Østlig tømmerulv
* Arktisk ulv
* Meksikansk ulv
Hunder:
* Dingo ?
* Tamhund ?
Ulv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.
Ulv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.
I norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.
| |
606
|
på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir
| |
608
|
Venus
Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.
Etter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.
Venus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.
På 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.
| |
609
|
Venus
| |
611
|
en konkurranse kun for amatører
| |
613
|
han gikk på en mine
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.